At flere og flere sportsfiskende nordmenn velger og reise til karibien for og fiske er det liten tvil om, stort sett alle kommer hjem med stjerner i øynene og vil tilbake så fort lommeboken tillater det. Her vil vi gi dere noen opplysninger om de 3 mest ettertraktede artene, og hvordan man kan komme på talefot med dem.
Om bonefish (Albula vulpes):
Kan bli opptil 90 cm lang og veie opp mot 9 kilo. Men vanlig størrelse er 1-4 kilo. Sølvfarget. Svømmer ofte i store stimer, men de største individene går ofte alene eller i par. Blir omtalt som ”the ghost of the flats” eller ”grey ghost”. Kjent som en av de sterkeste og raskeste fiskene ”pound for pound” av alle fiskearter. Lever av reker, krabber og småfisk. Er lite egnet som matfisk.
Om fisket etter bonefish.
Fisket etter bonefish foregår ofte på grunne sandflats som er 20 – 100 cm dype, og man fisker stort sett bare på fisker man ser. Fluefiskerne bruker stort sett 9 fots stenger i lineklasse 7-9, og rekeimitasjoner og krabbeimitasjoner er det som oftest er i enden av fortommen. Haspelfiskerne agner som oftest med krabber eller reker i jakten på den råsterke fisken. Det er fang og slipp som gjelder de aller fleste steder på denne arten.
Om Tarpon. (Megalops atlanticus)
Kan bli 2,5 meter lang og veie +150 kilo. Svømmer ofte i store stimer, men man finner de også i små grupper med få individer. Blir kalt ”the silver king”, og er kanskje en av de mest akrobatiske fiskene man kan få. Utrasene til disse fiskene består ofte av voldsom fart og luftige spektakulære hopp. Lever hovedsakelig av fisk, men spiser også krabber og andre krepsdyr. Er lite egnet som matfisk.
Om fisket etter tarpon.
Fisket etter tarpon er kanskje mest populært på grunne sandflats som er 0,5 til 2 meter dype, men de fiskes også på dypere vann hvor man ser etter rullende tarpon. (man ser fisken viser seg med en type ”head & tail” vak.) Fluefiskerne bruker som regel 9 fots stenger i lineklassene 9 – 14, men dette er helt avhengig av forventet størrelse på fisken i området man fisker i. Av fluer så bruker man fiskeimitasjoner med meget skarpe kroker. Tarpon er kjent for og være ekstremt vanskelig og kroke, fordi de har benplater i munnen som er vanskelige og penetrere, så stengene som brukes må være harde/stive. Sportsfiskerne bruker agnfisk, wobblere etc, og harde/stive stenger til å sette kroken og bekjempe fisken så fort som mulig. Det er fang og slipp som gjelder de aller fleste steder på denne arten.
Permit. (Trachinotus falcatus)
Kan bli opptil 25 kilo, men fisk fra 2-10 kilo er vanlig. Man finner de i store stimer, men de største fiskene går ofte alene eller i små grupper med 2-3 fisker. Blir kalt ”A flyfishermans curse” fordi fiskene har en helt egen evne til å se forskjell på ekte og uekte imitasjoner, og derfor veldig vanskelige og lure. Disse fiskene er en av de desidert sterkeste fiskene man kan få hvis man skulle være så heldig og kroke en. Utras på 150-300 meter er ikke uvanlig! Lever i hovedsak på reker og krabber, men spiser også småfisk. Fantastisk matfisk, men fang og slipp er en uskreven regel.
Om fisket etter permit.
Fisket etter permit foregår ofte på grunne sandflats som er 0,5 til 1,5 meter dype, og man fisker kun på fisk man ser. Krabbeimitasjoner er mest brukt, men også rekeimitasjoner og fiskeimitasjoner. Fluefiskerne bruker 9 fots stenger i lineklasse 8-10. Haspelfiskerne bruker oftes krabbe som agn etter permit, noe som skal være meget effektivt!
I løpet av et par dager vil vi skrive om 3 destinasjoner hvor du kan oppleve fisket etter disse artene!
