Mange kaller ukens art for «Havets kylling», og nei – det er ikke tunfisk.
Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august. Den som har lest alle artiklene så langt bør definitivt ha fått med seg dette nå som jeg har kommet til art 8 i artsjakten☺ (Se oversikten her)
På turens dag 4 (15.8.) klokka 15.45 kom art nummer 7 (gråsteinbit) som en flaksefisk, dog etterlengtet. Da vi var på dagens siste plass og fisket hyse, fikk jeg, etter noen hyser, på en fisk litt over bunnen som ikke kjempet som en hyse. Det vil si; kjempet og kjempet – veldig stor var den ikke, men den kjentes i alle fall annerledes ut. Og klokka 19.58 var art nummer 8 i boks.
At denne arten skulle dukke opp som en av de 52 artene overrasket meg overhodet ikke, all den tid det kryr av den langs Østfold-kysten, men her var den altså i Nord-Norge:
Hvitting 550g – En art man ikke kan unngå å få om man fisker med naturlig agn i Oslofjorden.
Foto: Ole-Håkon Heier
Utover i uka og frem til dags dato
Det ble et par hvitting til denne dagen, men ingen større enn den jeg fikk først på 550 gram. De andre var vel 4-500 gram, så de var kurante nok som matfisk i alle fall. Neste dag var ingen hvitting på samme plass, så vi traff tydeligvis en liten stim. Men så er vel heller ikke hvittingen noen dominerende art i Nord-Norge.
Kystmeiter man derimot i Østfold, kan man raskt ende opp med å bare få mikrohvitting om man er på rett (eller mer riktig; feil) plass. Dette skjedde meg på en kystmeitetur til Hvaler i begynnelsen av september, men det kommer jeg tilbake til senere.
Utover dette har det bare blitt noen mindre hvitting på Sunnmøre-turen på slutten av september.
Om hvitting og hvittingfiske
For en sportsfisker som har Oslofjorden som nærmeste fjord og i tillegg liker å fiske med naturlig agn, blir som sagt hvittingen temmelig snart en fisk man har fått mange av. Små hvitting opptil 100 gram går gjerne tett ved land, mens mellomstore hvitting opptil kiloen generelt kan påtreffes på dyp fra 10 meter og dypere. Stor hvitting på over kiloen må man gjerne fiske dypere enn 30 meter for å få, som regel på 50-150 meters dyp. Men det er generelt mange småfisk mellom hver fisk på over kiloen. Noen steder i landet er imidlertid slik stor hvitting vanligere enn andre steder.
Leif med en stor hvitting på 1790 gram fra Romsdalsfjorden
Foto: Ole-Håkon Heier
Hvittingen liker seg best nede ved bunnen – helst på mudderbunn, men de påtreffes også på andre typer bunn.
Den tar meget sjelden sluk, men hiver seg over naturlig agn med stort pågangsmot. På sine plasser kan den være en plage, da den forekommer i stort antall. Samtidig er det helt OK fres i den bare den kommer opp i 3-400 gram og du ikke har for grovt utstyr.
Skal du fiske etter hvitting er det kurant å fiske med et takkel med flere kroker knyttet over hverandre, som man kan se på bildet under. Det napper gjerne mye, så det kan være greit med flere kroker for å slippe å dra opp og sjekke agn etter hvert eneste napp. Og ikke sjelden får man flere fisker samtidig.
Allroundtakkel lettere havfiske
Foto: Ole-Håkon Heier
Det er ikke nødvendig med ting & tang over krokene, men det skremmer heller ikke;)
Oppbevaring av takkel
Jeg bruker å oppbevare taklene surret opp på papp-plater som jeg legger i takkelmapper. Slik blir det lite surr i taklene på tur.
Standard hvittingtakkel oppbevart på en grei måte
Foto: Ole-Håkon Heier
Hvittingen kan fiskes både fra land, brygger og båt, men de største går gjerne såpass dypt at en båt er en fordel. Den er imidlertid også svært aktiv vinterstid, så om det er god nok is kan man få svært gode fangster vinterstid.
Isfiske på Sandebukta
Foto: Ole-Håkon Heier
Les mer om hvitting i HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia
Hvitting som mat
Hvittingen har kallenavnet ”havets kylling”. Det er vel et navn gitt den av noen som elsket kylling, og mente smaken minnet om kylling, men det er ikke jeg enig i. Dvs. at jeg synes hvitting er en fin matfisk, men kylling er ikke noe jeg assosierer smaken med. Om derimot ”havets kylling” henspeiler på mildt og fint kjøtt som kan brukes i mange typer retter med hell, er vi mer på linje.
Jeg bruker ofte å panere hvittingen, og da er den aldri vanskelig å få ungene til å hive nedpå. Skjær beinfrie (de fleste hater bein) stykker – fisken bør helst være fra 2-300 gram og oppover for at det skal bli anstendige stykker. Skjær av filetene, ta av skinnet på disse. Ta deretter og skjær rundt og vekk brystbeina. Da sitter du igjen med et stykke rygg og hale du kan dele på midten og få to paneringsstykker per filet av. Hvis fisken er over 3-400 gram blir det et lite stykke kjøtt hvis du tar av det utenpå brystbeina også. Slik blir det 6 små og fine paneringsstykker av hver fisk.
Deretter legger du fisken på tørkepapir og med tørkepapir oppå. Slik får du fileten mindre fuktig. Deretter er det bare å snu stykkene i en melblanding med salt og pepper og steke i vei. Prøv gjerne med paneringer tilsatt ekstra krydder slik som paprikapulver og/eller grillkrydder. Lettvint og godt! Og en fullverdig middag servert med poteter og brokkoli!
Hvitting 240g
Foto: Ole-Håkon Heier
Ukens tankevekker
Minstemål i sjøen
Som jeg har nevnt i noen artikler tidligere, innførte Fiskeridirektoratet minstemål for en rekke saltvannsfisk fra og med januar 2010.
Etter at noen NJFF-folk tok en tur inn på direktoratets kontorer fikk de inn unntak for minstemål for sportsfiske etter makrell og fiske av sei til eget matforbruk og til agnfisk.
At mine kolleger gjorde en god jobb, betyr ikke at de gjeldende minstemålene er like logiske på alle steder. Hvittingen er ett eksempel. Her er minstemålet på 32 cm. Dette vil faktisk tilsi at det meste av feriefisket med agn ved bunnen i Østfold burde opphøre, all den tid hvittingen da dominerer fangstene og knapt noen er over 32 cm.
Men: Hvorfor er hvittingen så små langs Østfoldkysten? Er det slik at dette er et oppvekstområde for småhvitting, mens de større finnes lenger ut på dypere vann? Tja, da burde man jo fått større hvitting når man fisket dypere. Men det gjør man nesten ikke. Er det da slik at økt beskatning ville medført bedre vekst hos de gjenværende fiskene? Tja, det står ikke på antall fiskere med agnsnører i vannet langs Østfoldkysten om sommeren – så hvor mye større beskatning burde man da ha? Resultatet er sannsynligvis at de fleste fortsetter som de har gjort og tar med seg hvitting hjem uansett størrelse. Men det skal bli interessant å se hva som skjer når politiet bøtelegger den første hytteboeren som har tatt med seg 10 småhvitting hjem i båten til kveldsmat…sikkert er det i alle fall at mengden hvitting til tider har gjort meg gal når jeg har prøvd meg på kystmeite langs Østfoldkysten…
Jeg ble også overrasket over hvor LAVE minstemål yrkesfiskerne hadde på en del arter jeg kjenner litt til. Skrubbe har for eksempel et minstemål på 20 cm. Jeg har neppe fått skrubbe på UNDER 25 cm når jeg har fisket med stang, og trodde at minstemålene var satt slik at fisken i fall fikk gyte før den ble avlivet (det virker jo sånn med hvitting i alle fall). Glassvar har også et minstemål på 20 cm, noe som kan virke latterlig lavt, når man vet at fisk på 45 cm bare veier litt over halvkiloen. Og slik kan man fortsette med lysing (30 cm), piggvar (30 cm), sandflyndre (23 cm) osv.
På sild må man forholde seg til 4 forskjellige minstemål alt etter hvilken sildestamme man fisker på. Jaja…På den annen side var det bare fornuftig at minstemål på for eksempel kveite (hevet fra 60 til 80 cm – BRA!) også ble gjeldende for sportsfiskere.
Oversikt
Du kan finne en ordentlig oversikt over minstemålene på NJFF sine sider. Trykk på fanen ”sportsfiske” i venstre marg, og deretter ”minstemål i sjøen”. Nederst på denne siden ligger en så enkel oversikt over minstemålene som vi har klart å få til. (Last ned dokumentet her). Ta en kikk og skriv gjerne ut. Merk at det ikke er forbudt å få fisk under minstemålet på krok, men de SKAL slippes ut igjen.
Siden sist
Dette ble andre uka med fiskefri siden Sunnmøre-turen, men det var ikke helt etter planen. Helt etter planen var heller ikke 8-10 m/s vind hver dag, så da var jeg på jobben i stedet for å ta noen høstferiedager og fiske litt. Jeg hater å fiske i sterk vind. Det er klart; hvis vinden vedvarer blir fiskelysten etter hvert så sterk at vind får være vind, men jeg var altså ikke helt der nå…
Så derfor er status per 8. oktober fortsatt 13 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8., med 25 arter så langt i boks.
De beste fiskene per 8.10. på hver så langt omtalte art er som følger: