Hvordan fiske Blåstål / Rødnebb – Art nummer 19 / 52

To fisk i én? Eller var det én fisk i to?

5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. Det primære målet var havål, men artsjegere som vi er og nattaktiv som ålen er, hadde vi lagt opp til fiske etter så mange arter som mulig på dagtid.

Vi dro i vei klokka 0600 på morgenen den 21. september, og stoppet i Tresfjord for å teste litt kystmeite på veien. Der kom art nummer 18: grønngylt.

Det ble imidlertid ikke det helt store fisket der, så etter en times tid bestemte vi oss for å reise videre til hytta vår, sjekke inn og så stable av litt stasj på hytta der. Når så var gjort var det så vidt begynt å mørkne, så det var bare å hive seg i bilen for mer fiske.

Nå var det tid for å begynne jakten på turens hovedmål, nemlig havål. Vi var på plass på stedet vi hadde planlagt å fiske på rundt klokka 1900 og rigget opp utstyr. 5 mann satte opp 10 grove stenger og rigget stangstativer, og praten gikk ivrig om takler, bunnforhold, strategier, forhåpninger og som alltid; været. Men det var faktisk bra denne gangen.

Før det ble mørkt på alvor måtte jeg imidlertid prøve litt gyltefiske fra brygga, for å sjekke ut hva som beveget seg der. Og det tok ikke lange stunden før art nummer 19 var et faktum.

Blåstål 113g

Foto: Ole-Håkon Heier

Foto: Ole-Håkon Heier

Blåstål. Og egentlig rødnebb i samme slengen, da dette jo er samme art, bare forskjellig kjønn. Men mer om akkurat det senere.

Senere fiske av arten:

Gyltene er karakterarter i fjæra på Vestlandet. Ettersom jeg grep sjansen til å slippe en rekebit nedunder en eller annen kai senere på Sunnmøreturen vår ble det både flere blåstål og rødnebb i løpet av turen.

Og vekten på den største fisken ble forbedret. Først samme plass den 22. september, med denne fisken på 178 gram:

Litt større blåstål på 178 gram 22-9-11.

Foto: Ole-Håkon Heier

Deretter, den 23. september, fikk jeg min største blåstål så langt i prosjektet på 260 gram.

Og enda litt større blåstål på 260 gram 26cm

Foto: Ole-Håkon Heier

260g 26cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Om blåstål og rødnebb

Akkurat som de andre gyltefiskene – dette er for øvrig den fjerde av disse jeg har tatt i «52-52», er både blåstål og rødnebb knyttet til grunnere vann. Men de større individene ser ut til å finnes på noe dypere vann enn både bergnebb og grønngylt. Blåstål/rødnebb tas gjerne helt ned til 60 meters dyp, selv om flesteparten nok finnes på 5-30 meters dyp.

Så her kan det lønne seg å ikke bare fiske inne ved bryggekanten, men også forsøke noen kast ut fra land.

Som de andre gylteartene er den primært dagaktiv og ganske så passiv om vinteren. Rekebiter er også her agn nummer 1, og passende krokstørrelser er fra str. 4 – 8 (dog avhengig av kroktype).

Det er nesten unødvendig å beskrive kjennetegn på denne arten her – se bare på bildene av hannfisken blåstål over. Her er hunnfisken – helt annerledes enn hannen, men allikevel umiskjennelig:

Rødnebb fra Maurangerfjorden

Foto: Ole-Håkon Heier

Dog støter man også på overgangsformer mellom de to kjønnenes i utgangspunktet svært forskjellige utseende. Dette kan ha flere forklaringer, noe du kan lese mer om under.

Det er imidlertid blåstålen (hanner) som blir størst. Norgesrekorden er per 2011 på meget solide 1050 gram – en rekord som har stått helt siden 1976. Men en fisk på over 500 gram er en flott fisk!

Leif med blåstål på solide 580 gram fra Lenefjorden på Sørlandet

Foto: Ole-Håkon Heier

Jeg har aldri prøvd blåstål/rødnebb som matfisk, men det ville overraske meg mye om ikke denne også var ganske bra slik som bergnebben. Men siden vanlig størrelse bare er fra 100-400 gram og det er mye bein i fremparten på gyltefisker taler ikke det til dens fordel som matfisk. Men når det er skrevet, så får jeg sannelig prøve en gang – det er alltid moro å smake på nye arter!

For mer om blåstål/rødnebb les her: HOOKEDs Fiskeleksikon eller vår samarbeidspartner www.fiskipedia.no

Ukens apropos

Kjønnsskifte hos leppefisk

Langt de fleste som har fisket blåstål og rødnebb har fått høre om at dette er samme art, men av forskjellig kjønn. I norsk sammenheng er det uvanlig nok at det er såpass stor forskjell på kjønnene, men når man tar med at fisken også kan skifte kjønn i løpet av livet blir det enda mer spesielt. Så da tenker man jo gjerne at dette gjelder alle leppefisker (gylter). Så gjør det det?

Internettbasen www.fishbase.org er kjekk å skaffe info fra: Her står det at flesteparten av artene i familien Labridae skifter farge og kjønn ettersom de vokser. Når de er unge/små finnes både hanner og hunner, hvor de sistnevnte er i stand til å skifte kjønn til en ofte mer iøynefallende farget hannfase. Hanner dominerer flere hunner i et harem. Det er for øvrig oppgitt at det finnes 500 gyltearter verden over.

I Aschehougs store fiskebok har Per Pethon kun skrevet at kun noen få leppefisker er kjent for å skifte kjønn, der de først er hunner og så blir hanner. Om han da mener norske arter eller alle arter er usagt. Han skriver imidlertid mer om kjønnsskifte hos blåstål-rødnebb, men mer om det senere.

Store Norske Leksikon (SNL) på nett gir ikke noe sikkert svar på hvilke norske gylter som skifter kjønn. I SNL er den eneste norske arten som omtales med kjønnsskifte som vanlig forekommende nettopp blåstål/rødnebb. Hos grønngylten beskrives kjønnsskifte å kunne forekomme, mens dette ikke nevnes om de øvrige gylteartene. En rekke andre kilder på internett skriver imidlertid at både berggylte og grønngylte har vanlig forekommende kjønnsskifte. Gressgylte og brungylte er det lite å finne om.

Både blåstål og hanner av berggylt og grønngylt forsvarer revir på våren, der de bygger reir for egg fra hunner de lokker til seg. Bergnebben på sin side gyter pelagisk.

Så igjen til blåstål/rødnebb. Det som her følger er en sammenskrivning av det jeg har klart å hente ut fra en blanding av 15-20 kilder på internett, fra vitenskapelige artikler til leksikoninnlegg:

For blåstålen/rødnebben sin del fødes det store flertallet av fisken som hunnfisk. Under praktisk fiske har jeg aldri har fått små blåstål, mens den store majoriteten av fisk under 200 gram er rødnebb. Eller er de? For en del hanner fødes som noe som kalles primære hanner, og disse er temmelig like rødnebb av utseende.

Forklaringen på dette kan ligge i at blåstålen (kalt sekundær hann) som nevnt over samler et harem av hunner i sitt revir under gytingen. Her inngår også gjerne noen primære hanner – de ser jo ut som hunner. Det kan lønne seg for små hanner å ligne på en rødnebb da de ikke jages bort av blåstålen. Dermed kan de få befruktet rødnebbens egg uten å samle et eget hare og uten å bli lagt merke til av den sekundære hannen.

Slik strategi er velkjent hos blant annet laksefisk. Der kjemper store hanner hardt om hunnenes gunst, mens det også finnes små hanner i vassdraget som kalles «snikere». De store hannene er så opptatt av å jage hverandre at når gytingen skjer, sniker en liten hann seg inn og lykkes med å befrukte noen egg selv om den ikke hevder revir. Den blir ikke lagt merke til av den store hannen som er mest opptatt av å holde andre store hanner på avstand mens gytingen pågår.

Tilbake til blåstålen: Når en sekundær hann faller bort endrer en av de største og mest dominante hunnene kjønn, og tar over den ledige posisjonen som blåstål. Dette gjelder også berggylte, der alle de største fiskene også er hanner.

Så oppsummert er ingenting så enkelt som man blir fortalt at de er, men du verden så fascinerende!

.

Siden sist

Etter noen dager med vinter i Østfold kom sannelig våren tilbake igjen. Jeg klarte å snike inn en liten laketur på kvelden den 22. desember, med flere napp, dog uten fisk på land. Turen var imidlertid god mentalhygiene i en travel siste jobbuke før jula.

Per 24. desember har jeg vært på 18 turer i saltvann og 10 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste fisk ut er ingen elsket fisk, men mange har det blitt allikevel gjennom årenes løp…