Hvordan fiske Sypike – Art nummer 20 / 52

Nål og tråd anyone?

5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. Det primære målet var havål, men når vi først er på fisketur, setter vi oss ikke og spiller kort på dagtid for å vente med fiske til det blir mørkt når vi jakter på en nattaktiv art. Nei, vi fisker så mye vi kan all den tid vi ikke sover.

Dermed gikk det slag i slag på turens første dag den 21. september. Først art kom nummer 18 på dagen: grønngylt. Litt senere på kvelden hadde vi rigget oss opp til havålfiske, men jeg måtte jo bare prøve litt etter andre fisker også mens det ennå gjensto litt lys. Og vips, kom art nummer 19; blåstål-rødnebb.

Etter at blåstålen var behørig dokumentert som ny art i «52-52» var det bare å fortsette. Og på neste nedslipp kom enda en ny art. Denne gangen var det imidlertid ingen gylte, men derimot en liten torskefisk:

 Sypike 22g ART 20

Foto: Ole-Håkon Heier

Sypike. Type bitteliten på 22 gram. Like fullt: art nummer 20.

Nærbilde av en liten sypike

Foto: Ole-Håkon Heier

Senere fiske av arten:
Fisker man med små kroker og naturlig agn på 4-5 meters dyp eller mer i sjøen i Sør-Norge når det begynner å mørkne eller det allerede har blitt mørkt, er oddsen store for at det kommer ei sypike før eller senere. Det ble 13 av slaget i løpet av Sunnmøre-turen.

Store er de imidlertid sjelden når man fisker på grunnere vann – den største jeg fikk veide 98 gram.

Den største sypika så langt i 52-52 på 98 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Om sypike
Sypika er definitivt mer kjent som agntyv enn sportsfisk. En stor fisk veier over 200 gram, og vanligvis kryr det av fisk på 20 – 120 gram. Norgesrekorden er per desember 2011 på 388 gram, og det er en skikkelig storing.

Sypiker av bra størrelse fra Oslofjorden på 234 gram og 216 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Den er ikke lei å få til å bite om den er i området, og napper som regel så man ser det godt. Siden den er en stimfisk er det som regel også mange som knives om agnet. Den spiser det meste av naturlig agn, og napper selv om bitene er i overkant store. I motsetning til hvittingen sliter den imidlertid lite på fiskebiter, da tennene er lite å skryte av

Den er aktiv hele året, men foretrekker at det ikke er for lyst i vannet. Den er derfor mest aktiv på grunnere vann (den finnes sjeldent grunnere enn ca 5 meter) når det begynner å mørkne eller er mørkt, men på dypere vann  (20-30 meter+) holder den farta oppe hele døgnet. Den ser ut til å trives både over hard og myk bunn. Den er temmelig knyttet til de nederste meterne over bunnen.

Sypika kan forveksles med både skjeggtorsk og øyepål, og jeg ser alltid etter to ganger når jeg får sypikelignende fisk. Både øyepål, og spesielt skjeggtorsk, påtreffes imidlertid sjeldnere.

Sypike 147gr 24cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Sypike 147gr 24cm close-up

Foto: Ole-Håkon Heier

Øyepålen er den arten som oftest forveksles med sypike. Den ser faktisk veldig lik ut på bilder, men er faktisk ikke så vanskelig å skille fra sypika når man først har fått en og holder den i hånda. Jeg vet, for jeg sjekket mange sypiker før jeg omsider fikk en øyepål som ny art, og innså at man faktisk så forskjell veldig greit. Øyepålen er slankere, lysere, mer jevn i fargen og har større øye. I tillegg får man den sjelden grunnere enn 30-40 meter – dog er dette ikke uten unntak – fisken fra Namsos under ble tatt på hekle på litt over 10 meters dyp fra ei kai i Namsos.

Øyepål fra Namsos

Foto: Ole-Håkon Heier

Øyepål fra Oslofjorden på 155 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Ikke minst synes jeg munnen er det endelige kjennetegnet på at man har fått en øyepål: sypika har overbitt, mens øyepålen har underbitt. I tillegg har sypika fyldigere lepper, mens øyepålen kan virke litt spinkel i munnpartiet – dog er den svær i kjeften.

Sånn ser ikke en sypike ut i kjeften – dette er øyepål

Foto: Ole-Håkon Heier

Skjeggtorsk har jeg dessverre ikke fått ennå, så jeg gransker fremdeles sypiker….men den skal visstnok være både høyere i kroppen, ha lengre skjeggtråd og ha gattåpningen plassert lenger frem enn sypika. I tillegg blir den større enn sypiker – opptil kiloen.

For mer om sypike les her: Fiskipedia.no

Ukens apropos
Sikkerhet på isen

Nei, det har ikke noe med ukens art å gjøre, men årstiden tatt i betraktning, så er det et meget aktuelt tema. Det blir ikke mindre aktuelt av at vinteren i Sør-Norge denne høsten og forvinteren har inneholdt meget variabelt vær. Her i Østfold er det tørr isoverflate den ene dagen og tre centimeter vann den neste dagen. Og isen er ikke tykk – der den så langt ligger.

Bruk flyteplagg! Den gamle klassiske kjeledressen er ut. Nå får du flytedresser som er like varme eller enda varmere, og ikke minst beskytter mer mot vind. Og går du gjennom isen så synker du definitivt ikke. Det finnes både hele dresser og todelte dresser. Jeg anbefaler å anskaffe en todelt – den blir ikke så fort klam som hele dresser, du kan droppe å bruke buksene hvis forholdene tilsier det (sjøfiske) og ikke minst er det lettere å tømme blæra for destillert kaffe;)

Ha alltid på deg ispigger! De skal sitte lett tilgjengelig – test selv før du går ut på isen at det er lett å ta tak i de selv om du ligger på magen, og de skal være såpass spisse at du lett kan dra deg bortover isen.

Si fra hvor du reiser! Det er alltid lurt at noen vet hvor du er hen når du er på isfiske.

Ha med kastetau! Hvis kameraten din går gjennom isen, hjelper det han lite om du må helt bort til han/henne for å dra han/henne opp, hvis det ender med at dere er to som ligger i vannet. Har du tau kan du holde trygg avstand fra råka og kaste tauet bort til den som ligger i vannet. Og dersom den som ligger i vannet har slått seg bevisstløs i fallet kan du knyte tauet i land og rundt livet ditt og dra dere begge opp ved hjelp av dette.

Er det mange minusgrader bør du strengt tatt aldri gå alt for langt unna ei hytte, bilen din eller et telt. Går du gjennom isen og kommer deg opp igjen fryser klærne til is, og det blir en kamp å komme seg tilbake til sivilisasjonen igjen, der du kan tørke deg og varme deg opp igjen.

Bruk beskyttelsen på isboret når du forflytter deg på land og lengre avstander på isen. Knivene på krona er styggskarpe og kan lage stygge kutt ved fall. Det har jeg prøvd selv for en del år siden.

Sett alltid boret rett opp og ned når du ikke bruker det, eller sett på kronebeskyttelsen. Det er fort gjort å falle og skjære seg på et bor som ligger på isen.

Ellers er det bare å bruke godt vett når man ferdes på isen; vær ekstra forsiktig ved elveos, på farget våris, og på sjøisen, og bli heller på land dersom du er i tvil om isen faktisk er god nok.

Det var mange oppfordringer, men sjekker du av punktene på denne lista er sannsynligheten stor for at det går deg vel, og at du får oppleve en flott dag på isen. For det gir en helt annerledes fiskeopplevelse enn i åpent vann, og er vel verdt å prøve om du ikke har gjort det!
.

Siden sist
Per 31. desember har jeg vært på x turer i saltvann og x turer i ferskvann siden 12.8.

Per 25. desember har jeg vært på 18 turer i saltvann og 10 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Jeg kan love at art nummer 21 blir sypikas rake motsetning. Det er duket for den etter in mening så langt grommeste fangsten min i «52-52». Gled dere til neste uke og 16750 gram med muskler…