Hvordan fiske Glassvar – Art nummer 23 / 52

Driftfiske gir spennende fangster, denne arten er neste gjennomsiktig.

5 karer fra fiskeklubben jeg er med i; SFK Laken, hadde booket ei hytte ved Storfjorden i Møre og Romsdal. På turens første dag den 21. september ble det solide fire nye arter, og jeg var dermed oppe i 21 arter på «52-52».

På dag nummer to gikk vi for båtfiske og startet med å drifte på dyp på 30-50 meter. Ikke lenge etter var knurr og art nummer 22 var et faktum.

Været var først strålende, men etter hvert skyet det over og det gikk fra vindstille til mer trekkfullt. Vi grep derfor sjansen til å komme oss utover på litt dypere vann før det kunne være for sent, all den tid det var meldt økende vind utover dagen. Mer vind ville fort bety at vi kom til å drive for raskt til at vi klarte å holde bunnen med anstendig lett utstyr.

Vi rigget om taklene, og fikk til et fint drift fra 50 meters dyp og utover mot vel 80 meters dyp.

Leif ordner med ett eller annet

Foto: Ole-Håkon Heier

Brått nappet det kraftig hos meg, og det var åpenbart at det satt en fin fisk på da jeg begynte å sveive opp. Men etter den umiddelbare følelsen av sprellende fisk på kroken, ble fisken temmelig dau av seg. Hele veien opp mot båten var det var mest tyngden av fisken jeg kjente, og kun ett og annet lite sprell utover det.

Da jeg fisket med sild på slepet, begynte jeg å håpe på at jeg hadde kroket en bestemt art som er kjent for bra napp, og svært lite fart etterpå. Den er ikke sjelden, men den er heller ikke noen direkte vanlig fangst under fiske. Da jeg så en flat fisk på nærmere halvmeteren sige opp mot båten ble jeg veldig fornøyd og art nummer 23 var i boks:

Glassvar 560 gram-45cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Glassvar 560 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Glassvar. Kult, ettersom jeg bare har fått to av arten tidligere!

Senere fiske av arten:

Det ble ingen flere glassvar på meg i løpet av turen. Men de andre fikk et par til av arten. Ståle kunne for eksempel notere seg for en bra ny personlig rekord på 1050 gram. Men slik er det med glassvar, det blir sjeldent mange.

Om glassvar

Glassvaren finnes langs hele kysten av Sør-Norge opp til Nordland, men fanges nok oftest inne i fjordene på Vestlandet. Den er ganske så grei å skille fra de øvrige norske varartene, der det nok er piggvaren som er mest kjent. Når man holder den opp mot lyset er den nemlig temmelig gjennomsiktig, og den er temmelig tynn og lett sett i forhold til lengden. Den har også et mønster med små og store variabelt tydelige flekker. Det er faktisk gapeflyndre som er den mest like arten. Gapeflyndre er imidlertid mer ensfarget og lite gjennomsiktig. Ikke minst er glassvaren venstrevendt som andre varer (som betyr at munnen er på høyre siden når fisken ligger flatt på buken), i motsetning til at gapeflyndra er høyrevendt.

Glassvar på 1210 gram og 54cm tatt i Hardanger – stilig fisk med stilig mønster

Foto: Ole-Håkon Heier

Her ser man godt hvor gjennomsiktig glassvaren er – 680g-45cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Stort hode, stor kjeft, tynn kropp – Glassvar 680g-45cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Den er ingen kjent sportsfisk da den verken er noen spesielt attraktiv matfisk, kjemper særlig bra (jfr. beskrivelsen min over da arten ble fanget), eller finnes i særlig store tettheter noe sted. Men blant artsjegere er det alltid stor stas å fange en glassvar. Den er en spesielt utseende fisk man ikke støter på for ofte.

Setter man seg fore å fange en glassvar bør man gjøre følgende: finn en plass med grus/steinbunn og drift over dette fra 30-100 meters dyp. Brukt et takkel med slep med to kroker i bunnen, der du agner den ene kroken med ei reke og den andre med en silde/makrellstrimmel på 5-10 cm lengde. Så er det bare å fiske i vei.

Drøy kjeft med plass til temmelig store agn – Glassvar 680g-45cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Vanligvis veier glassvaren fra 400-1000 gram, og en fisk over kiloen er en fin fisk. Glassvar på mer enn 1500 gram er sjelden vare, og bryter du to-kilos-streken har du fått en av de drøyeste glassvarene så langt fanget på stang i Norge. Norgesrekorden ble fanget i Romsdalsfjorden i 1995 og veide hele 2360 gram.

Undertegnede med min pers på glassvar 1210g-54cm

Foto: Ole-Håkon Heier

For mer om glassvar les her: Fiskipedia

Ukens apropos

Lett driftfiske fra båt i sjøen.

Noe av det mest morsomme havfisket jeg bedriver er lett fiske fra drivende båt. Fisket foregår som regel etter fisk fra noen titalls gram opptil flere kilo, og som oftest på dyp inntil rundt 100 meter. Her finnes det som regel både mye fisk og mange arter. Bunntypen og selvfølgelig hvor man er i landet er som regel avgjørende for hvilke arter man får.

Det er et temmelig enkelt, men like fullt spennende fiske, som inneholder mange muligheter for variasjon både hva gjelder arter og takler. Det eneste man trenger er en båt med motor, og ikke alt for tungt utstyr. Som regel er man forberedt på det meste med en 6-12 punds havfiskestang med tilhørende matchende snelle. En slik stang gir både god nappindikasjon samtidig som den har rygg nok til å kunne lande fisk på flerfoldige kilo. Har man i tillegg et utvalg med søkker fra 50 – 400 gram, et knippe varianter av ferdigknyttede takler, og en passende haug med reker og sild/makrell til agn er man godt forspent. Man kan også agne hele eller deler av en hekle og drifte med denne.

De fleste artene det er aktuelt å fiske etter finnes på eller ved bunnen, så mye av hemmeligheten bak å lykkes med fisket er å holde bunnkontakten. Samtidig ønsker man å bruke så lett søkke som mulig for å kunne registrere nappene best mulig. Dette må man gjerne justere en rekke ganger i løpet av en dag, da både strøm og vind er variable saker. Noen ganger ligger an så godt som stille, mens man andre ganger kanskje må fiske grunnere enn planlagt fordi man ikke klarer å holde bunnen på dypere vann pga. avdriften. Har man funnet et område med mye fisk kan det være helt topp at avdriften er lik null, mens en del avdrift hjelper en å finne fisk når man er på leting. Driver man over et område med mye nappaktivitet blir det gjerne å kjøre tilbake og ta et nytt drift. Da gjelder det å ha en følelse med de gjeldende strøm- og vindforholdene slik at man klarer å treffe omtrent samme driftrute som sist. Dette er en øvelsessak, men kan sannelig være krevende nok å få til på dager med ujevn vind.

Et drivanker kan være et nyttig hjelpemiddel på dager med mye vind eller på steder med mye strøm. Jeg har ikke brukt dette selv, men det bør absolutt kunne være et pluss i noen tilfeller.

Husk å variere fisket, både med forskjellige takler, agn og krokstørrelser. Se noen av de andre artiklene mine for mer om dette.

Siden sist

Den siste uka har i grunn vært nydelig for isfiske i mine trakter. Jeg har siklet på å ta en fridag for å fiske, men det er det lite mulighet til for min del på denne tiden av året. På søndag 15. januar hadde vi klubbmesterskap i isfiske for fiskeklubben in SFK Laken. Det var ikke mange det passet for, men 4 medlemmer dro innover i Degernesfjella på jakt etter storabboren under perfekte forhold: null vind, null grader og null snø på isen. Dessverre ble det også null storabbor, men slik er nå fisket etter abborkubbene på næringsfattige skogsvann. Man må forberede seg på at det mest sannsynlig ikke blir storfisk. Men når man får en er da også gleden mye større.

Men de perfekte forholdene kunne selvfølgelig ikke holde seg. På lørdag 21. januar – da jeg hadde lovet familien isfisketur – kom snøen bøttende ned mens vinden pisket rundt hushjørnene. Vi dro ut allikevel, fant oss et lite tjern, og koste oss med bål og pølser. Så får det være at fisket var like dårlig som det bruker å være i snøvær; 3 små abbor.

Per 21. januar har jeg har vært på 18 turer i saltvann og 15 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste uke kommer en glupsk liten fisk med to lange pigger som knurrer til deg…

Og sånn ser oversikten over artene og sakene ut per i dag: