Hvordan fiske Lyr? – Art nummer 31 / 52

Denne arten er et relativt vanlig innslag langs kysten vår

Lørdag 5. november skulle jeg for andre gang denne høsten prøve meg på ålekvabba. Denne gangen var Leif ”partner in crime”, og vi hadde blinket oss ut Hvaler som åsted. Det trakk en kald vind fra øst, men brygga vi hadde tenkt å fiske fra lå i le bak en stor bygning som skulle ta seg av vinden. Og det gjorde den – det var helt vindstille hele kvelden, så det skulle bli en herlig bryggemeiteøkt i behagelige 7 plussgrader i november og ikke et vindpust på fiskeplassen.

Det dro kjapt i gang med småfisk; småtorsk og småhvitting lot seg ikke be to ganger, men var langt under minstemålet og ble lempet ut igjen. Heller ikke svartkutlingen hadde tatt kvelden, og flere kom på land. Og så kom det jammen også ei ulke. ”Ikke verst”, sa jeg, ”to turer på rad med ulke”. Det skulle imidlertid ikke stoppe der. Før kvelden var omme hadde vi landet hele 16 ulker! Også jeg som aldri har fått mer enn en eneste ulke på noen tur tidligere.

Men ålekvabba lot vente på seg. Etter et par timers trykking på samme plass, og fallende bett, fant vi ut at vi kunne forsøke en strategi med å forflytte oss 10 meter bortover brygga for å se om dette hjalp. Hvis det gjorde det, fisket vi til bettet falt igjen, før vi flyttet oss nye 10 meter. Hvis det ikke gjorde det, skulle vi flytte oss 10 meter temmelig kjapt.

Det hjalp med noen skarve meter. Bettet tok seg kjapt opp igjen, og blant annet bestenoteringen min på svartkutling på ”52-52” bedret seg. Så kom det opp en liten fisk, som ved første øyekast lignet en sei, men ved andre øyekast ikke var sei. Og art nummer 31 var sannelig i boks:

Lyr 64g 05-11-11

(foto: Leif Andersen/Ole-Håkon Heier).

Mye mer mikroutgave enn dette er det vel ganske vanskelig å få, så herfra går det bare oppover.

Mini-lyr 64g 05-11-11

(foto: Ole-Håkon Heier).

Og flere lyr enn denne ble det heller ikke denne kvelden…

Senere fiske av arten:

Som jeg skrev over kunne det i grunn bare gå oppover etter denne lyren. Det har det imidlertid ikke gjort, da jeg ikke har fått noen flere lyr i «52-52». Til mitt forsvar må det sies at jeg heller ikke har fisket etter lyr, men en slenger kunne det jo fort blitt både under ismeite og båtfiske på Oslofjorden. Men nei.

Om lyr

Lyr er en bra sportsfisk. Så er det avklart en gang for alle. Får du den på kroken kan du regne med full fres de første minuttene. Den lar seg fange med en rekke metoder; agnfiske, sluk, jig og flue. Den liker seg helst i nærheten av litt strømsatte topper og fjellvegger, men dukker også opp ved brygger og ute på dypt vann under sjøfiske.

Stein med lyr på 2610 gram tatt fra kai på natta 20.08.06

(foto: Ole-Håkon Heier).

Den eneste fisken lyr ligner en del på er sei. Lyren har imidlertid en sving på sidelinja, og skikkelig verandaleppe på underkjeven. For å fjerne enhver tvil henviser jeg bare til Irvin Kildes sak på hooked.no: Hvordan skille lyr og sei.

Her synes både sidelinja og leppa godt 300g 17.08.06

(foto: Ole-Håkon Heier).

Den kan bli ganske stor – norgesrekorden er på 12800 gram, men det er registrert flere fisk med langt høyere vekter enn dette. Dog, på NM sportsfiske sine sider er specimengrensen (skikkelig storfisk) satt til 8 kilo, og du har fått en flott lyr om den veier mer enn 4-5 kilo.

Lyr på 3350 gram og 76 cm tatt på 100 meters dyp under havfiske utenfor Frøya 24.09.10

(foto: Fredrik Cullin/Ole-Håkon Heier).

Selv har jeg faktisk aldri dratt ut for å fiske etter lyr – den har bare vært en fisk som har dukket opp som bonusfangst, eller jeg har observert den og fisket etter den når jeg har vært på annet fiske. De største fiskene har jeg sett på natta ved fergekaier – da hender det at noen solide lyr kommer innom og viser seg i lyset av lyskasterne. Da er de på jakt etter en liten matbit – det samler seg gjerne en del fisk i slike belyste områder når det er mørkt – men de har vært søren så selektive, så langt de fleste har unnsluppet oss.

Jeg synes ikke den er en så god matfisk som seien, da den er tørrere i kjøttet, men den er likevel vel verdt en tur på middagsbordet.

Duppmeitet lyr på 760 gram 04.07.08

(foto: Leif Andersen/Ole-Håkon Heier).

For mer om lyr les her: Fiskipedia

Ukens apropos

Bonusfangster – et av mange positive overraskelsesmomenter under fiske

Siden lyren for min del gjerne har vært å anse som en hyggelig bonusfangst, kan det jo passe fint å reflektere over noen andre bonusfangster også. Som uttrykket henviser til er en bonusfangst å anse som en hyggelig fangst når man egentlig fisker etter noe annet. Og det er jo gjerne slik ettersom man blir mer erfaren innen fiske at man fisker mer og mer selektivt etter bestemte arter eller eksemplarer. Noen ganger får man seg imidlertid en real overraskelse.

Den første fangsten jeg kan erindre er en ørret på 1870 gram jeg tok for noen år siden. Jeg fisket i et vann med sørv, mort og ørret, og ørreten var hovedmålet. Ørretbettet var imidlertid tregt, så jeg prøvde etter hvert mer på å fiske mort (som kan bli ganske stor i det aktuelle vannet). Derfor hadde jeg agnet med loff og maggot, og fisket med ei lett matchstang og dupp. Plutselig kom en stor fisk i overflaten og dukket ned på duppen, som forsvant under i et plask. Det gikk frem og tilbake et par ganger, før fisken dro ut på et 40 meter langt utras og jeg prøvde å henge med så godt jeg kunne. Etter en lang kamp kunne jeg buksere fisken opp i håven og beskue en vakker skogsvannsørret som faktisk hadde tatt kroken korrekt.

Ørret på 1870 gram og 57cm tatt på loff og maggot 18.05.09

(foto: Ole-Håkon Heier).

I mai 2011 var jeg i Hardanger for å fiske etter diverse arter, og på kvelden gikk vi til ei belyst brygge ikke langt fra hytta vi leide for å fiske etter dvergulke. Det fikk vi ange av, men brått oppdaget jeg en stor laksefisk som svømte frem og tilbake under ei nærliggende kai. Jeg hadde kun rigget opp med 16-krok og en liten rekebit, men lot meg rive med og slapp ned foran laksefisken. Og den tok så det sang. Den dro ut 20 meter i en fei, men så falt den av. Litt skuffet, men samtidig klar over de dårlige oddsene jeg hadde hatt i utgangspunktet gikk jeg tilbake til dvergulka. Men snart var fisken tilbake igjen. Jeg hadde kun ei lett bunnmeitestang, men denne gangen rigget jeg om til større krok før jeg prøvde igjen. Den var ikke så lett å lure denne gangen, og svømte utenom krokagnet gang på gang. Så kom jeg på at det kanskje var hodelykta i som var problemet. Jeg la derfor fra meg stanga på kaikanten og gikk litt unna. Det tok vel ikke mer enn 10 sekunder før stangtuppen begynte å bevege seg og jeg gikk frem igjen og satte tilslag. Bang! Fisken gikk opp i lufta før den dro ut 20 meter igjen, men denne gangen satt kroken. Det ble en vill kamp før Andreas endelig kunne løfte fisken opp på kaia og jeg kunne konstatere at det var en regnbueørret på 1800 gram. Grei bonusfangst!

Regnbueørret på 1800 gram ga vilter motstand på bunnmeitestanga 19.04.11

(foto: Stein Johannessen/Ole-Håkon Heier).

Eller hva med fiskekompis Leif? Som satt og fisket med balansepilk etter abbor på Øymarksjøen med ei kort abborstang og plutselig følte han hadde fått tak i bunnen – som begynte å bevege seg? Etter en lang kamp kunne Stein Vidar løfte ei gjedde på 12500 gram opp over båripa…stor gjedde under abborfiske er imidlertid ingen ukjent sak.

Abborstanga bøyer seg godt under vekta av ei gjedde på 12500 gram… 29.09.10

(foto: Ole-Håkon Heier).

Leif med gjedda på 12500g og 120cm 29.09.10

(foto: Ole-Håkon Heier).

Og når først lyr er dagens fisk; på en tur til Sunnmøre i 2007 sto jeg og fisket 100 grams sild med kastehekle inne i ei småbåthavn da det plutselig hev seg på en halvannen kilos lyr. Jeg kan trygt si det brått ble en kontrast til sildefisket…

Til sist kommer jeg ikke utenom fangsten jeg skrev om under art 26; en gjedde på 12480 gram under lakefiske er jo ikke akkurat heller noen dårlig bonusfangst;)

Vi kan vel alle enes om at bonusfisk som de over er en av mange grunner til at fiske er så fascinerende!

Siden sist

Den siste uka har vært labre saker på fiskefronten. Søndag 11. mars ble det tur med Ski havfiskeklubb igjen. Fisket var temmelig dårlig, så det ble ikke mye å skrive om. Og på torsdagen (15.3) var jeg og Rune A. ute etter lake i Haldenvassdraget, men der hadde laken takket for seg for denne vinteren. Null napp.

Per 17. mars har jeg dermed vært på 22 turer i saltvann og 20 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste gang kommer en etterlengtet art med grønne bein som føder levende unger…