Hvordan fiske Gapeflyndre? – Art nummer 37 / 52

Art 37 var ikke lett å få, og Ole-Håkon ble satt på prøve!

Lørdag 8. januar 2012 dro jeg ut på vinterens første isfisketur for å dra opp litt abboragn, altså småmort. Det gikk som vanlig veldig greit på det lille vannet jeg bruker til å skaffe agnfisk til abborfiske i Degernesfjella, og art nummer 35 var et veldig lite overraskende faktum; mort. Art nummer 36 kom imidlertid langt raskere enn jeg ville ha tippet på forhånd. En av få ørreter jeg har fått i denne pytten av et vann. Art nummer 37 skulle imidlertid sitte veldig mye lenger inne…

Etter å ha fylt opp agnbøtta mi med cirka 30 småmort, dro jeg hjem og tømte de i akvariet i kjelleren, før jeg avlivet 10 stykker og dro av gårde til et annet vann i Fjella. Et nytt vann jeg ikke hadde vært på før, men som jeg hadde hørt at det hadde blitt tatt kilosabbor i. Ikke stort, men akkurat passe for en som kun hadde knappe to timer til rådighet. Jeg måtte bore en del hull før jeg hadde litt oversikt over dybdeforholdene, men snart hadde jeg lokalisert en lovende skråning og stengene med mort som agn ble utplassert.

Ferdig riggede ismeitestenger på nytt vann 8-1-12.

Agnfisken og rigget ismeitestang 8-1-12.

Deretter var det bare å bore seg rundt vannet for å skaffe seg så mye oversikt over dybdeforholdene som mulig før dagen var omme. Jeg rakk akkurat å få oversikten og i tillegg dra opp noen småabbor på pimpelen før sola tippet ned bak horisonten. Nappvarslerne var dog stille.

Dagen går ubønnhørlig mot slutten 8-1-12.

Helga etter var jeg klar for ny dyst. Planen var klubbmesterskap i SFK Laken, men jeg var usikker på om det gikk an å komme seg inn til de aktuelle vannene i Degernesfjella etter den siste ukas regn og mildvær. Grusveiene har nemlig en lei tendens til å bli rene skøytebaner, og så sent som i fjor måtte jeg skaffe en traktor for å bistå en kompis som hadde sklidd ut av veien. Så jeg tok med ungene til Morttjern for å fiske litt med de samtidig som jeg fikk sjekket veiene. Ungene fikk fisk, og veiene var (akkurat) kjørbare, så søndag 15. januar var det duket for ny jakt på storabbor. Denne gangen gikk jeg imidlertid for et vann som har levert tidligere.

Forholdene var perfekte med null grader i lufta, null snø på isen og null vind. Dessverre ble det også null storabbor. Men i det minste gjorde mortesulten ørret at det ble et par hylerun på nappvarslerne i løpet av dagen.

Ivrige ismeitere 15-1-12.

Ørret og ikke abbor 15-1-12.

Sånn er det å fiske etter stor abbor på skogstjern med tynne bestander – man må påregne at det ikke nødvendigvis blir fangst av rette sorten i løpet av en dag, selv om man er mange fiskere med flere stenger hver.

Helga etter skulle vi endelig gjøre et forsøk på storabboren i vannet vi hadde sjekket ut bunnforholdene i med båt tidligere i høst (Se art 18: grønngylt). Jeg gledet meg skikkelig. Men først hadde jeg lovet familietur på isen på lørdagen (21. januar). Været var ikke akkurat bra, med 7-8 m/s fra nordøst og ganske tett snøvær, men jeg sjekket kartene og fant snart et lite tjern ikke langt hjemmefra som burde ligge bra i le. Fisket var, ikke uventet, dårlig (snøvær og bett på isfiske synes jeg går dårlig sammen), men det ble allikevel en meget vellykket tur med bål og pølser.

Bål- og fisketur 21-1-12 (1).

Bål- og fisketur 21-1-12 (2).

Søndagen gikk dog ikke etter planen. Jeg håpet at noen hadde brøytet veiene og at snøen hadde festet seg på isen på veien under. Ingen av delene slo til. Og jeg kjørte alt for langt innover i skogen før jeg innså at dette ikke ville går bra. Det var så vidt jeg greide å snu igjen, da bilen bare gled sidelengs på isen under snøen. Leif holdt seg fast så godt han kunne mens jeg snirklet meg utover igjen på glattisen. Ved i alle fall to anledninger begynte bilen å skli på isen i utoverbakker, og den stoppet ikke før vi var på vei ut i grøfta og dekket fant feste i de 20 centimeterne med grus på veikanten. Det hadde aldri gått bra med littegrann større fart. Jeg var mildt sagt overlykkelig, dog med veldig høy puls, da jeg kom ut til hovedveien igjen. Vi endte dermed på et vann like ved hovedveien, og hadde temmelig kjipt fiske med noen smågjedde og to mikroabbor som eneste fangst.

Langt triveligere ble det helga etter da jeg ble med den pasjonerte laksefiskeren Rune Askautrud på jakt etter sjøfisk i Indre Hallangspollen.

Ismeite på sjøisen 29-1-12.

Isen var ålreit, og fisk ble det. Den første timen fikk jeg ca. 20 sandflyndre, skrubbe, torsk, hvitting og knurr, mens Rune dro et par fine sjøørreter og noen sild.

Hyggelig fangst etter et par timer på sjøisen 29-1-12.

Og snart dukket to kjente fjes til opp, og en av de startet med å ta en oppdrettslaks på 5,2 kilo under ismeite etter sjøørret! På sett og vis en passende fangst når Rune var med. Og han kunne, med mye erfaring å vise til, fastslå at laksen ikke var noen villfisk. Resten av dagen ble dog roligere, med en og annen fisk inne i mellom, og som vanlig ingen sjøørret på meg…(den har jeg nemlig ikke noe særlig fiskelykke med).

Rune drar opp enda en sjøørret 29-1-12.

Neste helg lot jeg isfiske være isfiske. Ski havfiskeklubb hadde sin første klubbtur for 2012 søndag 5. februar, og både Leif og jeg mønstret på i håp om å få våre første kolmuler. Det gjorde vi dog ikke. Fisket var generelt ganske labert, og fangsten ble dominert av sypike, hvitting og øyepål. Det ble kun en eneste kolmule på 20 personer, men den var til gjengjeld ganske fin med sine 780 gram.

Leif hutrer seg utover Oslofjorden i minus ti grader 5-2-12.

Så var det tid for lake igjen den 17. februar. Femsjøen ga lake som ny art til Rune A., og Jørgen fikk også en tass, mens jeg måtte bite i det sure eplet og konstatere null napp etter mer enn 6,5 timers fiske. Mer om denne turen kan du finne under ART 33 (lake).

Helgen etter (26. februar) var Ski havfiskeklubb på tur igjen, og jeg mønstret igjen på med håp om kolmule. Det ble en nydelig dag med stille hav og sol, men ingen kolmule denne gangen heller. To personer fikk, men ikke jeg. Det ble dog fire middager ut av dagen, så det var jo ikke så verst.

Fredag 2. mars koblet jeg fullstendig av. Januar og februar er mine desidert mest hektiske jobbmåneder i løpet av året, så en stille kveld med fiske var sårt etterlengtet. Spesielt siden det hadde vært en usedvanlig telefonfylt fredag. Da gjør en liten kveld med lakefiske med stang i åpent vann for seg selv meget god nytte. Så får fangsten bli som den blir, men 2 laker på land var helt fint for meg. Akkurat nok action, inkludert noen bomnapp, i løpet av tre timer til å holde varmen i -4 grader C.

Og da jeg hadde god tid til å tenke på både det ene og andre fredag 2.3., kom jeg på at det ville vært spennende å teste lakefisket på en annen plass litt lenger opp i elva. Resultatet av det står det igjen mer om under ART 33; lake, men det ble en vellykket tur søndag 4. mars.

Uka etter kom sannelig vinteren igjen – nærmere 10 cm snø kom lavende ned midt i uka. Jeg hadde egentlig lyst til å prøve den nye lakeplassen mer på fredagen, men det var meldt mye vind, så jeg lot det være. Det ble i stedet ny havfisketur med Ski Havfiskeklubb på søndagen (11.3.). Våren kom tilbake, men fisken var IKKE i slag…

Det gikk ikke mye bedre på neste tur (15.3.), i grunn heller verre. Rune A. og jeg dro tilbake til lakeplassen vi hadde vært på 4.3., men nå var lakene borte og vinden ikke snill. Det ble null napp og ferdig med lakefisket i Haldenvassdraget for denne sesongen.

Lakestenger i nattemørke 15-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Rune følger med på stengene, men ingen napp 15-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Dermed var det på tide å tenke nytt i det som ofte kan være en vanskelig del av sesongen – hvis du ikke er sjøørretfisker da – for da bugner det av muligheter. Men det er ikke jeg, så jeg la hodet i bløt. Men ikke akkurat lenge, for det var denne turen jeg og Einar hadde til gode etter hai i Østfold da. 18. mars var vi på plass ved Østfolds kystlinje, og akkurat som Einar hadde forespeilet meg var det faktisk veldig greit å nå dyp ned til 30 meter fra land på den aktuelle plassen. Det er faktisk ikke akkurat flust av plasser der man når dette dypet fra land i Østfold, så jeg var riktig fornøyd. Ikke satte jeg meg fast heller, og landskapet var temmelig stilig der blant Østfold-granitten.

Østfold-granitt 18-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Flott plass 18-3-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det var bare ett problem: det var ingen interessante fiskearter som ville bite. Det eneste som klarte å tre seg på våre 2/0-kroker der vi sto i mørket var noen små hvitting, torsk og sandflyndre. Så det ble en slik kveld der man hadde det hyggelig, men som man absolutt ikke husker på grunn av fangsten.

Så det måtte tenkes på nytt igjen, men heller ikke denne gangen tok det lang tid (det gjør som regel ikke det – jeg har en lang liste med fiskeprosjekter jeg gjerne skulle prøvd, men ikke har kommet til ennå…). Hjalmar Eide (fylkessekretær i NJFF Akershus) ønsket tips for hvordan man skulle fiske lake i Glomma gjennom Sørum, og jeg brukte veldig kort tid på å bestemme meg for å gjøre dette i praksis. Det ble vellykket (18.3.), med både mange og noen størrelsesmessig helt OK fisk, men det står det atter igjen mer om under lake – ART 33. Det samme gjelder neste tur 25. mars – samme plass, samme art, men noen færre og av mindre størrelse.

Deretter ble det først mye jobb, så en tur til Irland og Dublin med kona, og til slutt påskeferie med gårdsarbeid og familieliv. Samtidig ble det kaldt igjen, og faktisk ned mot -8 grader på natta. Og neste fisketur ble det ikke noe av før 8. april. Med klart vann i Glomma var det på tide å prøve seg på harren igjen, og den var sannelig ikke så lei å be. På tre timer ble det 8 napp spredd utover hele passet, og det synes jeg slettes ikke er verst. Så får det være en annen sak at uttellingen var temmelig dårlig, slik at jeg kun klarte å lure to opp på bredden. Men etter to ukers fiskepause var det nok bare å være på tur igjen og ha noen napp, så jeg var lykkelig uansett.

Mandag 9. april ble det til og med snø igjen, så våren var sannelig lagt på vent, men så begynte været å snu. Etter to dager med masse regn hadde værgudene herjet fra seg, og harrturen hadde satt meg på sporet av den gode fiskefølelsen igjen. Det var på tide å starte meitefiskesesongen.

Så fredag 13. april dro jeg litt tidligere fra jobb enn vanlig og rigget meg til ved elva i Nedre Glomma for å prøve stamen.

På tross av kaldt vær var vårtegnene på plass 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Ahhh…endelig stangtopper mot himmelen i påvente av en sinna stam 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)

Klart for napp 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)

Denne guffa burde jo friste vårstøl karpefisk…eller? 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier)

Det skjedde dog fint lite. 3-4 smånapp var alt jeg kunne notere meg for etter 4 timers venting ved bredden. Jaja, så syntes ikke bare jeg at det var kaldt ennå.

Da håpet jeg på andre boller søndag 15. april. Min kollega i Vestfold hadde ved en tidligere anledning fortalt om alle de spennende artene han fikk når han satte garn utenfor Stavern. Piggvar, slettvar, tunge, smørflyndre, gapeflyndre, rødspette osv. Så da værmeldingen så lovende ut satte jeg meg i bilen klokka 0700 om morgenen og dro i vei. Da jeg kom over på vestsiden av Oslofjorden begynte det å sprutregne. Uffda, tenkte jeg, men så at det kun var byger. Og rett før jeg var fremme sluttet det å regne, og det kom nesten ikke en regndråpe til i løpet av hele turen. Øystein (Cock Rønning) sto klar med båten og vi dro rett ut til fiskeplassen.

En fornøyd skipper 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Vi satset på å drifte på 40 – 80 meters dyp, og jeg rigget et takkel med glidebom i bunnen med småkroker agnet med reke på slepet, og 2-3 kroker agnet med sildestrimler over. Og etter en stund var det småfisk bortpå. Jeg gjorde tilslag, men var usikker på om jeg hadde kroket noe, så jeg fortsatte å drifte. Men det ristet i stanga igjen, så jeg sveivet opp for å sjekke. Og sannelig om det ikke var noe lite, brunt og flatt som satt på rekeslepet; art nummer 37 – endelig!!!

Gapeflyndre 180 gram og 30 cm 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Og ikke nok med det – gapeflyndre har jeg faktisk ALDRI fått før, så enda bedre: jeg kunne notere meg for art nummer 87. DA blir en artsjeger lykkelig da! Turen var definitivt en suksess!

Art nummer 37, og også 87 15-4-12 (Foto: Øystein Cock Rønning).

Kona får jo nesten ikke mer kjærlige blikk enn dette…

Senere fiske av arten:

Vel, all den tid jeg ikke har fisket mer i sjøen siden da, har det heller ikke blitt noen flere gapeflyndrer. I tillegg tok det jo nesten 38 år før den første kom, så…

Om gapeflyndre

Gapeflyndre er langt fra så sjelden som det faktum at jeg landet den som min art nummer 87, men den er heller ingen dagligdags fangst på Østlandet. I Nord-Norge fanges den nok oftere – om man fisker med små nok agn og kroker må bemerkes. Jeg fikk den jo imidlertid ikke der heller, selv om jeg prøvde en del under Troms-turen i fjor høst.

Navnet er passende; det er på den store kjeften man primært skiller gapeflyndre fra de andre flyndreartene vi har. Den ligner faktisk mest på glassvar, men har ikke glassvarens flekker og den er høyrevendt, i motsetning til varene som er venstrevendte (se art 23; glassvar). Her må det bemerkes at det unntaksvis (ingen regel uten unntak, som kjent) finnes flyndrer som er venstrevendte, men det er ikke vanlig. Også småkveiter kan forveksles med gapeflyndre, men disse har rett en svak kløft inn i halefinnen, mens man på bildet under ser at halefinnen hos gapeflyndre er utoverbuet. Ryggen mangler beinknuter (i motsetning til skrubbe og rødspette) og den er ganske jevnt brunfarget. Den er også mer langstrakt enn flyndrer som skrubbe og sandflyndre.

Gapeflyndre 15-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Gapeflyndre trives på sand- og mudderbunn på 10-500 meters dyp. Der spiser den smådyr og koser seg, og jeg er jammen ikke helt sikker på hvorfor den ikke er en vanligere fangst under sportsfiske enn den faktisk er. Det skal nemlig finnes en god del av den.

Vanlig størrelse er opptil 3-400 gram. En ordentlig stor gapeflyndre veier 5-600 gram eller mer. De største gapeflyndrene tas i Nord-Norge – i Sør-Norge er de som regel ikke så mye større enn 3-400 gram. Norgesrekorden er på hele 1015 gram og er selvfølgelig fra Nord-Norge (tatt i 2005).

Jeg måtte selvfølgelig smake på fisken – det gjør jeg hver gang jeg får en ny art. OK da, jeg har ikke smakt på noen kutlinger, men får vel gjøre det etter hvert også. Uansett var gapeflyndra like god som matfisk som sandflyndre og de øvrige flyndrene. Så da vet du det!

Ukens apropos

Helhetlig vannforvaltning.

Fra 2010 til 2015 skal det lages planer for god forvaltning av vannet der vi bor, i hele landet. Vannforvaltningen skal ikke lenger være stykkevis og delt. Nå er forvaltningen av vannet i Norge delt inn etter nedbørfeltgrenser, og det er opprettet vannregioner (slik som hele Glomma) og vannområder (slik som Mjøsa og Glomma Sør (Glomma fra Øyeren og ut til kontinentalsokkelen)).

Vannregionene er store og hovedansvaret er lagt til en fylkeskommune. Her vedtas planer for hele området og de riktig store linjene legges.

Det varierer litt hvordan vannområdene er organisert, men i mange tilfeller er det ansatt en prosjektleder som styrer med vannområdet i det daglige. Så er det ofte opprettet en styringsgruppe som vedtar de store linjene. Denne gruppa består ofte av ordførerne i de berørte kommunene. Så er det opprettet faggrupper som tar for seg forskjellige fagområder, slik som bruk av vassdraget, vannkvalitet, avløp og landbruk. Her sitter representanter fra kommunene og store interesser. Og her kommer også vi sportsfiskere gjerne inn.

Hvis ikke du vet hvem som representerer deg og dine interesser i ditt lokale vannområde, så sjekk det ut. Vannområdet er nå det forumet der vi kan påvirke og si våre meninger om forvaltningen av vann og vassdrag. Ta en kikk på www.vannportalen.no og sjekk den/de vannforekomstene der du fisker. Klarer du ikke å finne at noen representerer sportsfiskerne i ditt område, engasjer deg og få en lokal interesse til å skaffe seg en plass i den aktuelle faggruppa. Nå gjelder det å henge med!

Siden sist

Den siste uka har vært fiskefri. Ikke fordi jeg ikke har hatt mulighet til å fiske, men fordi den neste uka er ei uke som blir spekket med fiske og som jeg har gledet meg lenge til. Jeg avslutter skrivingen fra denne uka en dag før normalen (fredag 27.4.) siden jeg reiser vestover på 4 dager fiske i sjøen på lørdagen. Og samme dag reiser resten av familien til Rhodos med svigermor, og dermed kan jeg starte meitesesongen på alvor når jeg kommer hjem fra vestlandsturen. Så det blir 8 dager med fiske på rappen, og det skal bli moro!

Så selv om jeg nå ikke vet hvilken art som blir den neste og fristen for å fange den nærmer seg, er jeg ikke veldig bekymret for det. Så får dere se hva jeg kan rapportere om en uke da…

Per 28. april har jeg vært på 24 turer i saltvann og 25 turer i ferskvann siden 12.8.

Neste uke kommer forhåpentligvis art nummer 38.