Hvordan fiske Stam – Art nummer 43 / 52

En utrolig innholdsrik og bra artikkel fra Ole-Håkon om fiske etter stam. Ukas anbefaling!

Onsdag 2. mai fisket jeg etter stam i Ågårdselva, men stamen var ikke hjemme. Jeg fikk dog lugget opp art nummer 42; laue. Da jeg var lei av lauefisket, begynte jeg å planlegge de neste dagenes fiske (familien var jo på ferie på Rhodos). Neste dag, for eksempel, hva skulle jeg prøve på da? Ikke stam på samme plass i alle fall!

Etter hvert ble det klart for meg at dette omsider var det rette tidspunktet for å prøve seg på storharren i Vorma ved Minnesund. Romerike-gutta i fiskeklubben min, SFK Laken, har de siste årene dratt en rekke fine harr der oppe på vårparten. Og de er langt fra de eneste. Fisket er enkelt, men det kan være vrangt å få fisk til tider. Men snittstørrelsen på harren er den beste jeg vet om sør på Østlandet. Og persen min på harr begynte å bli gammel (2006), så jo, dette var nok tingen.

Jeg ringte Karl Johan og avtalte at vi skulle møtes der oppe neste kveld. Så pakket jeg sammen sakene etter 3,5 times resultatløst fiske etter stam, og dro hjem for å rydde opp etter Vestlandsturen.

Neste dag gjorde jeg kjapt unna det som måtte gjøres på kontoret (jeg har mange plusstimer hver vår etter lange arbeidsdager i januar-mars), og satte meg i bilen for den to timer lange turen. Vel oppe var det ikke et menneske å se på plassen (det kan være en del fiskere der til tider), så jeg rigget opp og satte meg til å lese avisene fra de siste dagene (for napp er det jo ikke alltid så mye av på plassen). Etter en time var imidlertid persen i boks.

Harr 930 gram og 48 cm 3-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

En så fin harr blir definitivt gjenutsatt 3-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Deretter ble det stille. Etter hvert kom Karl Johan, men det skjedde ikke noe før klokka 2045 (jeg begynte å fiske klokka 1530), da Karl Johan fikk på en fisk og jeg løp bort til han med håv og fotoapparat. Vel fremme begynte den andre stanga hans å hoppe. Han var jo allerede opptatt med en fisk, så da ble det jeg som fikk ta meg av den andre fisken. Etter hvert kom begge to sigende inn mot land, og Karl Johan håvet begge sikkert, mens jeg tok bilder (ja, jeg kjører fisken samtidig som jeg fotograferer her).

Håving av harrduble 1 3-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Håving av harrduble 2 3-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Karl Johan sin fisk veide 550 gram, mens min veide 720 gram, og var dermed den 8de største jeg har fått. 10-på-topp fisk er alltid stas, for det er den som setter tilslag og kjører fisken som har fått den. Karl Johan blir i det minste kreditert for bildet…

Harr 720 gram og 46,5 cm 3-5-12 (Foto: Karl Johan Sæth).

Deretter ble det stille, bortsett fra togene som passerer på jernbanebrua hvert tiende minutt eller så. Vi kunne til og med si at vi hadde blitt overkjørt av toget i løpet av kvelden (haha…). Det var en fornøyd fisker som tok fatt på de to timene hjem.

Den 3. mai hadde Stein Vidar og jeg en avtale om å prøve oss på brasma i Hobølelva. Denne lille elva huser forbausende mye stor fisk av en rekke arter, noe de ivrige meiterne i SFK Waltons venner (se blogg) har bevist gang på gang. De har dratt opp mort på over 700 gram, stam på over 2,8 kilo, lake på over 2,8 kilo og, som det jo dreide seg om i dette tilfellet, brasmer på over 3 kilo. OK, rett skal være rett, brasmeplassen var nok kjent for andre før Walton-gutta kom inn i bildet, men de har nå tatt stor brasme der de også i alle fall.

Brasma viste seg dog snart å ikke være hjemme, slik som stamen ikke var hjemme et par dager før. Her i brasmeland var det derimot nok av stam, og Stein Vidar dro opp en haug småtasser på dupp og maggot, mens jeg satt og voktet over to stillestående brasmestenger i det lette regnet (som yr.no sa skulle vært sol). På tross av kulde og vann fra oven hadde vi det trivelig, dog.

Det er en egen stemning ved å meitefiske i små elver 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Etter et par timers fiske (uten napp for min del) sto brått bunnmeitestanga til Stein Vidar i en dyp bue. Det ble raskt klart at det ikke var noen brasme, men en fightervillig stam av grei størrelse som hadde falt for kombinasjonen mark/mais.

Stein Vidar kjører stam 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Stamen er kjent for å slåss godt i fra seg, og heller ikke denne ville gi seg uten kamp. Men med en størrelse på rundt kiloen måtte den etter hvert gi tapt.

Stamen begynner å ha fått sitt 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

På vei inn i håven 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Og der var den fanget 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Fornøyd fisker med kilosstam 4-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det tok ikke lenge før mitt agn led samme skjebne, og art nummer 43 var i boks:

Årets første stam 4-5-12.

Stam, ja. Ikke når jeg egentlig fisket etter den, men der var den i alle fall. 480 gram liten.

Senere fiske av arten:

Det ble flere forsøk etter stam før skrivefristen på «52-52» var ute. Forsøk nummer en gikk ad undas da det krydde av fiskere på plassen jeg hadde tenkt å ta en kveld ved den 12. mai. Neste tur kom bare to dager senere – jeg fikk lurt meg til et par sene kveldstimer i Nedre Glomma etter et kveldsmøte på jobben i Fredrikstad 15. mai. Det ble med en eneste liten stam, men i det minste den første på målrettet fiske i 2012.

Neste tur kom 29. mai. Da rigget jeg meg til på samme plass som jeg hadde testet uten ett eneste ordentlig napp i april (se art 37). Denne gangen nappet det imidlertid mer eller mindre uavbrutt.

En nydelig kveld på jakt etter stamen 29-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det var imidlertid veldig mye småstam som var bortpå. Og jeg bommet med tilslag etter tilslag. Men en og annen stor fisk var også innom, for to ganger i løpet av kvelden var det reale plask på forplassen. Å kroke noen av bra størrelse greide jeg dog ikke. Stamen er imidlertid temmelig imponerende hva gjelder napp og begynnelsen på fighten selv om den er liten, så om jeg ikke fikk noen over kiloen, så ga de jeg fikk allikevel bra action. Den største veide 950 gram, så en forbedring hva angikk største stam på «52-52» ble det.

Et greit knippe med stam, den største på 950 gram 29-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Fiskene ligger for øvrig på en karpesekk. Dette er nett der jeg oppbevarer fangede fisk mens jeg fisker, både for senere veiing og fotografering, og for å unngå at de biter på ennå en gang samme kveld. Det siste var veldig aktuelt her som det var nok småstam som det var…

Jeg hadde også flere besøk av en bever i løpet av kvelden.

Beveren har oppdaget meg 29-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Da jeg var her i april var det mye søppel langs elvebredden, så jeg tok meg en runde og ryddet litt. Jeg puttet det jeg fant i en plastkasse som også lå henslengt der, men klarte ikke bære den med meg hjem sammen med alt fiskeutstyret. Jeg hater søppel på fiskeplasser. Denne gangen bar jeg åpenbart på mindre utstyr, for nå ble den med hjem til søppelsekken der.

Søppelfangsten var dessverre større enn fiskefangsten 29-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Jeg var jo littegrann hypp på å få en stam av litt mer anstendig størrelse før skrivefristen på art 43 gikk ut 9. juni, så neste tur gikk også etter stamen. 1. juni var jeg tilbake på samme plass. Jeg ankom klokka 1930, men så kjapt at det var flere fiskere på tur i området. Da jeg gikk bort for å sjekke var det (som ofte) kjentfolk; stamkongen Flemming Fredriksen (har har tatt hele 5 stam over de magiske 3 kiloene) og en av Norges mest dedikerte specimenjegere, Terje Pettersen, var på plass og hadde rigget seg til med bunnmeitestenger, bivvy og bedchair. Her var det overnatting på gang!

Det ble hyggelig fiskeprat og tiden gikk raskt forbi. I tillegg skulle Karl Johan komme innom på vei til Skinnerflo, for å overlevere en del utstyr han skulle kvitte seg med og som vi kunne bruke når vi tar barn og unge på fisketur i NJFF Østfold. Så jeg fikk ikke kastet ut før klokka 2045.

Det gjorde ikke så mye, viste det seg. Den siste ukas temperaturdropp sammen med mye regn natta før hadde nok hatt sin innvirkning på fisket. Der det nappet så det sang på tirsdagen, måtte jeg nå vente halvannen time før kveldens første stam var bortpå. Jeg hadde modifisert taklene noe siden sist tur – jeg misset jo på alt for mange tilslag da – men fikk egentlig ikke testet om dette virket etter hensikten. Men to stam på seks napp var bedre enn 5 stam på mer enn 50 napp i alle fall. Det jeg hadde gjort var for øvrig å skifte kroktype til en med en liten innsving på tuppen, og å bruke lenger krokfortom.

Da klokka nærmet seg midnatt holdt jeg på å fryse av meg tærne, og den varme senga hjemme lokket mer enn muligheten for ett napp til. Denne muligheten så heller ikke så stor ut, for etter klokka 2300 var det helt dødt. Så jeg ga beng og pakket sammen, og ble stående og prate med de andre gutta til kvart over ett før jeg kom meg hjem. De hadde heller ikke hatt all verdens fisk, og ingen fisk over kiloen. Min største (av to fisk) veide for øvrig 650 gram.

Og dermed rakk jeg ikke flere turer etter stam før skrivefristen var ute…

Om stam

Stamen er en råtass! Hvis det er en naturlig forekommende karpefisk i Norge som drar stanga di uti vannet på ett sekund, er det stamen. Her kan man ikke gå for langt unna stengene, for brått har du en stang mindre.

Nydelig Askim-stam 1875g 06.09.04 (Foto: Gjermund Strømman).

Stamen trives godt i eller ved strømmende vann; den er en elvefisk. Den har en begrenset utbredelse i Norge til fylkene rundt Oslofjorden, og kjente plasser for å fiske stam er Glomma, Nitelva, Drammenselva og Hobølelva. Den kan minne om en vederbuk, men gattfinnen er utovervendt i motsetning til vederbukens innovervendte gattfinne.

Stamen har altså utoverbuet gattfinne 31.10.2004 (Foto: Ole-Håkon Heier).

En bitteliten stam 60g 25.04.11 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Videre har stamen større skjell med svarte kanter, noe som får den til å se ut som om den har et nettingmønster på kroppen. Den er også mer torpedoformet enn vederbuken, og har en kraftigere skalle (derav det latinske navnet cephalus = brei skalle).

Gode agn til stam er det samme som du selv spiser på en varm sommerkveld; pølse, reke og loff. Jeg vil si at den har god smak! I tillegg får man stam på det meste annet naturlig agn, slik som mark, mais, maggot, skinke, pasta, ost etc. Det kan diskuteres i hvilken grad man faktisk klarer å fore inn stam, i noen tilfeller gir det åpenbart effekt, mens i andre tilfeller er det mer usikkert. Men man kan definitivt få den mer i spisemodus på det du setter på kroken ved å hive uti noen biter av det samme først.

Fine agn til stam 30.04.09 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Stamfor 13-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Den vanligste måten å fiske stam på er å bunnmeite den med noen av agnene over. Den kan imidlertid også fiskes med flytende brødbiter, og dette er et meget spennende og visuelt fiske, ikke ulikt fluefiske. Ja, om du vil, kan du jo bruke fluestanga og agne med loff.

Stamen er en av de få ferskvannsfiskene vi har i Norge som når størrelser her til lands som også får våre medeuropeere til å sperre opp øynene. Norgesrekorden på 3430 gram, tatt i Sarpsborg i 2007, er av en størrelse som ville blitt applaudert i de fleste europeiske land. Og stamen er populær i mange land. NM Sportsfiske har satt specimengrensen (en veldig stor fisk) på 2900 gram, og du har fått en flott stam når den veier over 2 kilo. Men det er langt fra sjeldent at man får to-kilos-stam dersom man fisker på de rette stedene til de rette tidene. Men hvor og når dette er skal jeg forbeholde meg retten til ikke å røpe her, jeg har fremdeles en del å gå på når det gjelder arten selv.

Stampersen min på 2650 gram 06.09.04 (Foto: Gjermund Strømman).

I fjor fikk jeg imidlertid gleden av å håve den nest største registrerte stamen tatt under sportsfiske, og det var i sannhet en fantastisk fisk og en inspirasjon til videre satsning!

Leif med Norges nest største stam på 3350 gram og 61cm 3.7.11 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Jeg har ikke forsøkt meg på å spise stam, men det som står skrevet om den som matfisk tyder på at jeg bør la være. Det som er sikkert er at den nok er like full av bein som de fleste andre karpefisk. Så stamen forblir en ren sportsfisk for min del.

Gjenutsetting er det eneste aktuelle for stam, denne veide 2140 gram 11.05.06 (Foto: Leif Andersen).

For mer om stam les her: Link til fiskipedia og HOOKEDs fiskeleksikon

Ukens apropos

Ikke kast søppel i naturen.

En ting jeg dessverre ser mye av når jeg er ute og fisker rundt omkring på Østlandet er søppel. Er det virkelig så vanskelig å ta med seg søppelet sitt hjem? Det er vel ingen som liker at det ligger søppel i naturen? Tror folk at alt bare brytes ned i en fei? Man kan jo begynne å lure.

Les hele saken her: Ikke kast søppel i naturen

Siden sist

Den siste uka har inneholdt mye fiskemoro, både på egenhånd og for mine barns del.

Søndag 3. juni var jeg support for mine to deltagere i fylkesmesterskapet i tradisjonelt meite, og begge fikk fisk og premier.

Mandag 4. juni tok jeg en avspaseringsdag fra jobben for å jakte karuss i Sandefjord. Det ble pers på Leif og art nummer 47 for min del. Og siden værmeldingen for helgen og uka etter var veldig stusslige saker, klemte jeg inn en avspaseringsdag på fredag 8. juni. Leif og jeg dro til Telemark på jakt etter suter. Det ble både art nummer 48 og ny pers på meg, og også ny pers på Leif. Med andre ord to svært vellykkede dager. Nå mangler faktisk bare 4 arter på 52!

Lørdag 9. juni var det familietur igjen med noen venner av oss fra Drøbak. Jeg var primært guide og roer, så fiske ble det lite av for min del. Flere store abbor og Marions første gjedde holdt imidlertid lenge for meg!

Per 9. juni har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 44 turer i ferskvann, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

Neste uke kommer etter min mening en av Norges vakreste ferskvannsfisker…

</ta