Hvordan fiske Flire? – Art nummer 45 / 52

Ikke le!

Fredag 18. mai var det duket for en liten duell, dog meget uhøytidelig, mellom meitefiske og flue. Jeg var på min årlige Østfoldtur etter ørret, og Rune Askautrud, med både fluestang og bellybåt, var med til mitt lille favorittørrettjern for første gang. Etter tre timers fiske stor det 2-1 til meite. Da jeg fikk ørret nummer to hadde jeg lagt fra meg den andre stanga inne ved land. Når jeg så hadde kastet ut med stanga jeg hadde fått ørret på, hang det jammen en fisk på kroken på stanga jeg hadde lagt fra meg. Art nummer 44; sørv.

Jeg dvelte dog ikke for lenge ved dette; det var jo ørreten som var dagens mål. Og ørreten hadde virkelig begynt å våkne nå som sola varmet overflatevannet. I løpet av den neste timen fikk jeg ytterligere to på land, og to falt av kroken. Runes fluer ga de imidlertid beng i.

Når jeg først skulle fiske ørret i dette tjernet håpet jeg på langt større ørret enn 350 gram. Jeg har tenkt på å prøve agnfisk der flere ganger tidligere, men det har blitt med tanken. Denne dagen hadde jeg imidlertid med meg riktig utstyr. Jeg hadde derfor rigget opp en agnfiskstang som jeg hadde ladet med en død sørv. En fisk hadde vært bortpå og nappet i agnsørven i løpet av morgenen, men ikke nok til at jeg gjorde tilslag. Siden agnfisken (etter et par timers fiske) ikke så ut til å gi den store uttellingen, satte jeg på en doggmark på markstanga og lempet ut. Det tok ikke mer enn 5 minutter før duppen først hoppet litt og så gikk under. I tilslaget skjønte jeg at jeg nå hadde fått på en langt bedre fisk.

Ørreten gikk ikke på noen utras, men den var tung og gikk dypt. Det gikk dog ganske smertefritt å få den gjennom beltet av vannliljer (som ligger som en bred krans rundt hele vannet), og snart kunne jeg kjøre den kontrollert innenfor vannliljene. Etter noen minutter kunne jeg la håven omslutte en nydelig hunnørret på 1090 gram og 47 cm. Turen var en suksess for min del, og Rune kom i land og tok noen bilder.

Ørret 1090 gram og 47 cm 18-5-12 (Foto: Rune Askautrud).

Nydelig skogsvannsørret 18-5-12 (Foto: Rune Askautrud).

Etter dette brukte jeg de to gjenværende timene til å ligge på ryggen i gresset og kikke på duppen som lot seg drive med vinden utenfor vannliljene.

Meitestanga gjør jobben sin 18-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det vil si, helt i ro fikk jeg ikke ligge, for selv om jeg gikk ned til en stang ble det flere mort og tre ørreter til. Rune jobbet videre med flua fra bellybåten.

Rune jobber ufortrødent videre 18-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Når vi omsider bestemte oss for at det fikk være nok for dagen kunne jeg oppsummere med 8 ørreter på land på meitefiske med mark og dupp. Fluefiskeren med kun en fisk på land fastslo at han ville satse på mark neste år, han også…

Vel hjemme var minstemann Jacob sur. Hvorfor hadde jeg dratt på fisketur uten han? Han hadde jo mast i flere dager om tur, mens jeg hadde snakket om at det måtte bli bedre vær først! En kjapp titt på yr.no gjorde imidlertid at jeg kunne svare at det ble tur i morgen. Så vi gikk ned i kjelleren og pakket ut sakene jeg hadde brukt på ørretfisket, og la frem alle sakene vi trengte til å fiske karpefisk neste dag.

Neste dag var det god stemning i troppen, for å si det mildt. Jeg ble vekket av en 5-åring som hoppet på meg i senga og lurte på om vi ikke skulle reise snart?

Og joda, snart var både Jacob, storesøster Marion og jeg ved et vann jeg fisket mye i da jeg var yngre. Det er vel knapt dypere enn en meter noe sted, men det kryr av fisk der. Det perfekte barnevann, med andre ord.

Jeg rigget stenger, og ristet støvet av keepnettet jeg aldri bruker, for her regnet jeg ikke med mye matfisk. Da var det like greit å samle fisken i nettet mens vi fisket, for så å sette de ut igjen etterpå. Deretter var det fóring av plassen som sto for tur, og brått kokte det av lauer. Det tok vel ikke mer enn 5 sekunder før jeg landet dagens første fisk, en liten mort, mens jeg testet nedblyingen av duppen. Deretter var det ungene sin tur. Og det gikk veldig fint.

Så var de i gang 19-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Venter på napp… 19-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

…duppen forsvinner under… 19-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

…og opp kommer en liten mort 19-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det betød imidlertid ikke at pappa kunne sette seg i tilbake i godstolen og se på ungene kose seg. Nei, med en 5-åring og en 9-åring på tur var det fullt kjør hele veien. Jeg agnet, tok av fisk, ga råd om kasting og tilslag, løste opp floker, dro ned snører fra trær og forsøkte å ta noen bilder i de små lukene som oppsto mellom alt dette. Nesten litt slitsomt, men veldig moro.

En og annen fisk endte jeg med å dra opp selv også, da de håpefulle ikke alltid var rett ved stengene når det nappet, eller jeg bare loddet dyp og en fisk bet seg på. Og slik kom også art nummer 45 på land i «52-52»:

Art 45 Flire 19-5-12 (Foto: Marion Andrea Heier).

En skikkelig mikroflire, men slik er nå normen blitt her i «52-52» (med noen hederlige unntak); den første fisken av en art er en mikroutgave.

Senere fiske av arten:

Flire er faktisk en dominerende art i dette vannet, så jeg tipper at halvparten av fiskene vi fikk var flirer.

Marion med flire 19-5-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det var jo ikke mange fisk jeg fikk denne dagen, da ungene sto i fokus, men en flire til ble det i alle fall, og den var i det minste litt større.

Flire 280 gram 19-5-12 (Foto: Jacob Nicolai Heier).

Siden da har det ikke blitt flere flirer, selv om dette er en vanlig fisk i store deler av Glommavassdraget gjennom Østfold.

Om flire

Jeg tror nok de fleste sportsfiskere i Norge stusser litt når man sier at man har fått ei flire. Det er ikke akkurat noen kjent fiskeart, og det har flere årsaker. Årsak nummer en er at den har et temmelig begrenset utbredelsesområde i landet. Den finnes kun i Østfold og sørlige deler av Akershus, da den var en av de siste fiskeartene som vandret inn etter siste istid. Videre vil de fleste som ikke er oppmerksomme på at det finnes en art som heter flire, anta et det er snakk om brasme om de får en. De er nok, bortsett fra gullfisk og karuss, og i noen tilfeller laks og sjøørret, de fiskeartene som er mest vanskelig å adskille blant norske ferskvannsfisker. Når man i tillegg vet at flire av og til hybridiserer (krysser) med andre karpefisk blir det ikke lettere.

Flire 490g 16.05.07 (Foto: Ole-Håkon Heier).

For min egen del får jeg en god magefølelse når det er snakk om flire. Det er den arten jeg tok min første norgesrekord på. På slutten av 1990-tallet fisket jeg en del i Stomperudtjern (som er det vannet jeg fisket med ungene i lenger opp i artikkelen), og jeg fikk mange flotte flirer. Det var imidlertid (som vanlig) stor usikkerhet knyttet til om store flirer faktisk var rene flirer eller hybrider. Da jeg fikk en antatt flire på 755 gram i slutten av juli 1997, og gjeldende norgesrekord var på 692 gram, var det derfor bare en ting å gjøre. Fisken ble avlivet og sendt med fatter’n til Per Pethon ved Universitetet i Oslo, som til min store glede kunne bekrefte at det virkelig var snakk om ren flire. Rekorden var min.

Rekorder er som kjent bare til låns, og i 2004 ble det tatt en monsterflire i Nitelva av Anne Sandersen. Fisken veide hele 1015 gram og er gjeldende rekord den dag i dag.

Men nå er det ikke min intensjon å gjøre det til en så godt som umulig sak å skille flire fra brasme, for det er det absolutt ikke. I de fleste tilfeller går det greit å skille flire og brasme på rene utvendige trekk, så lenge man er oppmerksom på disse og fanger begge artene i det samme vassdraget slik at man kan sammenligne. Så lenge det er snakk om fisk som ikke er rekord vil en treffsikkerhet på 95 % være mer enn godt nok, og jeg tipper at de fleste kan greie såpass treffsikkerhet i de fleste vann med litt trening. I alle fall når det gjelder fisk på 2-300 gram og oppover. Heng med nå.

1)Diameteren på øyet er større enn eller like stor som avstanden fra øyets fremkant til snutens tupp hos flire. Hos brasme er øyets diameter mindre enn avstanden fra øyets fremkant til snutens tupp.

2)Flira har gjerne en rosarød farge innerst ved basis av brystfinna og bukfinnene, dette har ikke brasma.

Rosaoransje finnebasis 1 Flire 460 gram 08.05.11 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Rosaoransje finnebasis 2 og sjekk øyestørrelsen Flire 460 gram 08.05.11 (Foto: Ole-Håkon Heier).

3)Flira har gjerne lysere finner med en mørkere kant ytterst på finnene. Hos brasma er finnene jevnt farget fra roten til ytterste finnekant.

4)Flira har ofte et blåskjær, mye likt mort, over ryggen, mens brasma er mer brungrå uten den samme glansen.

5)Veier fisken over en kilo og oppover er det overveiende sannsynlig at det ikke er snakk om flire. Brasma kan bli i alle fall 5-6 kilo, mens det vel kun er tatt en eneste sikker flire over kiloen i Norge. Du har fått ei stor flire om den veier over 500 gram, og NM sportsfiske har satt specimengrensen (riktig stor flire) til 600 gram.

Flire 660 gram 24.05.2005 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Er det avgjørende å vite arten med svært stor sikkerhet, er det svelgtennene som gjelder (se ukens apropos for mer om dette). Og skal det være 100 % sikkert, må man på DNA-analyse. Men er man på det siste nivået er det nok ganske mange arter hvor dette ville vært aktuelt for å være sikre på at det ikke har vært hybridisering/kryssing (se ukens apropos neste uke) en eller to generasjoner tilbake.

I Norge har usikkerheten knyttet til å skille brasme og flire medført at flira aldri riktig har blitt anerkjent som en egen konkurranseart når det gjelder storfisk. Dette har endret seg noe de senere årene, da for eksempel NM Sportsfiske har en egen klasse for flire. Det svenske sportsfiskerforbundet har hatt en egen klasse for bjørkna (flire) i mange år.

Flira oppfører seg som en mellomting mellom brasme og sørv. Den er i utgangspunktet knyttet til bunnen slik som brasma, men i mange vann og elver går mindre flirer gjerne oppe i overflatelagene når det blir mørkt. Jakter man på store flirer er det imidlertid områdene ved bunnen som gjelder. Der brasma er en utpreget stimfisk, virker det ofte som om flira kan gå mer i mindre grupper og også alene. Det er en interessant observasjon at halvkilos flirer fighter mye bedre og hissigere enn halvkilos brasmer. Det er nærliggende å sammenligne fighten med større flirer med fighten med større sørv, fremfor den mer trege brasma.

Flire fores lett inn med grunnfor og eventuelle tilsetninger, og den tar gjerne agn som mark, loff, reke og mais. Agnet serveres best like over eller på bunnen.

Fisken er lite aktuell som mat; en kombinasjon av mengden bein og størrelsen på fisken.

Les mer på Fiskipedia

Ukens apropos

Svelgtenner hos karpefisk.

Hos karpefisk er den femte gjellebuen omdannet til et tyggeredskap. Karpefiskene har ikke tenner i selve munnen, men de trenger jo også å dele opp maten før den går ned i magen og tarmen. Antall tenner og utformingen av svelgtennene varierer mellom de enkelte artene, så det kan være et nyttig verktøy for sikrere artsbestemmelse. Dog må fisken bøte med livet.

Svelgtennene finner du lettest ved å knekke nakken på fisken. Da kommer du til gjellene, og du kan kjenne at det er en hard klump bakerst i svelget på den bakre delen av gjellene. Plukk ut denne og legg den en stund i varmt vann slik at kjøttet blir kokt og lett kan plukkes av. Da kan du rense den biten du har plukket ut for kjøtt og forhåpentligvis sitter du igjen med to bein som ligner de på dette bildet:

Brasme artssjekk 11.06.08 (Foto: Ole-Håkon Heier).

I det følgende har jeg tatt med noen bilder av svelgtenner fra forskjellige karpefisk:

Flire 320g svelgbein 31.05.09 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Brasme svelgbein 11.06.08 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Svelgbein suter 2kg 20-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Mort svelgbein 300g 23-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Stam svelgbein 940g 23-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Denne siden er veldig fin når det gjelder artsbestemmelse av karpefisk, inkludert svelgtenner:

http://storfisker.no/Artsbestemmelse/artsdiagram.htm

Siden sist

Dette var den store avslutningsuka del 2. Denne gangen var det to avslutninger på skolekorpset, og i tillegg styremøte på jobben. Så det var ikke rom for så mange fisketurer, når det i tillegg var litt dårlig vær et par (feil) kvelder. Så totalt antall fisketimer ble vel 3…

Mandag 18. juni hadde vi i NJFF Østfold med en klasse fra Mysen videregående skole på fiske. Jeg skulle rigge utstyr og fylle opp keepnettet med flest mulig arter på de 30 minuttene jeg hadde til rådighet før klassen kom. Jeg og min medhjelper klarte ikke mer enn to arter, men en av fiskene jeg fikk gjorde meg veldig fornøyd. En mort på 500 gram var både årets største og ny bestenotering på «52-52».

Mort 500 gram og 34,5cm 18-6-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

I tillegg fikk jeg gjort et lite forsøk på stamen i Glomma etter korpsavslutningen torsdag 21. juni. Det ble ikke all verden; en stam på 940 gram var alt som kom på land.

Per 23. juni har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 50 turer i ferskvann med stort og smått, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

Neste uke kommer fliras storebror…