Selv om gjedda nå har gytt fra seg de fleste plasser og forlatt gytegrunnene er det ingen grunn til å fortvile. De er fortsatt på hugget, selv om man nå må lete de opp på litt dypere plasser. Dette kan være utenfor frittliggende grunner, i dyprenner eller i dypkanten utenfor grunne bukter der småfisken holder til.
Gjedda liker ikke for varmt vann, så den søker seg i stedet til plasser med mer passende temperaturer. Så tiden er inne for å forlate knedype viker og komme seg ut i båt og oppsøke dypkantene. Her kan gjedda dorges med dyptgående vobblere, meites enten via bånnmeite fra oppankret båt eller duppmeites via tradisjonelle dupper eller seildupp. Andre alternativer er jerking med dyptgående jerkbaits. Et tips for å få ned jerkbaits er å sette et kulebly foran fortommen. Store jigger er geniale når dypkantene skal avsøkes. De holder bånn, og beveger seg lokkende selv om de fiskes sakte inn. Dorging med varianter ala Bulldawg og Alien Eel er en annen givende metode.
En sikker vinner er dupptrolling eller bottom-bouncing med agnfisk. I det hele tatt kan man teste varierende metoder for å finne ut hva gjedda foretrekker akkurat denne dagen. Jeg har selv gjentatte ganger opplevd at metodeskifte har gjort susen. Etter flere timers resultatløs jerking har vi funnet fram dupptrollingutstyret, og det har vært huggbonanza. Andre ganger har det vært det motsatte. Vi har dorget via rigg med store vobblere, og det har vært helt livløst, til tross for at vi har sett fisk på ekkoloddet.
Med en gang vi begynte å bottombounce med sik smalt det på fisk støtt og stadig til vi var tom for agnfisk. Gjeddene kan riktignok være tynne, men spreke og bitevillige. La ikke litt ruskevær stoppe deg fra en tur. Ofte har vi hatt best fiske når været har vært ganske ufyselig. Og sist men ikke minst; gjeddas uttalte hoggperioder kan være svært markante. Men til syvende og sist handler det om å finne rette plassen, så her må det letes. Å bruke ekkolodd og GPS aktivt er et kjennetegn for de mest fremgangsrike gjeddefiskerne.
Makrell og horngjel
På forsommeren, litt avhengig av temperaturen, dukker horngjelen og så makrellen opp. For mange blir disse sett på som en pest og en plage om man på jakt etter «edlere» fisk, og jeg kan medgi at det kan bli ganske plagsomt med stadige hogg av disse artene når man dorger etter f.eks sjøørret, men om man snur litt på flisa kan man ha et artig fiske etter dem dersom man bare ruster seg deretter.
Makrell på UL er hysterisk moro, og ikke minst blir man mye mer rutinert på å kjøre sprek fisk på lett utstyr, noe man vil ha glede og nytte av senere. Enten man kaster eller dorger er makrellen et relativt takknemlig bytte å fiske etter. Fightingmessig er det gram for gram få arter i norsk farvann som matcher makrellen, og som bonus utgjør makrell både et bra agn, samt er slett i verst som mat heller. Ikke minst inneholder denne fete fisken mye Omega, som er bra for helsa.
En klassisk metode er duppmeite med sildestrimmel. Med en myk og lett duppmeitestang forvandler makrellen seg fra å være et objekt for matauk til å bli en heftig sportsfisk. Morgen og kveld går gjerne makrellen nærmere land og høyere i vannet, mens man midt på dagen ofte opplever at den går lenger ut og dypere. Bruk en lett synlig antennedupp med bærekraft på 10-20 gram. Rigges denne glidende kan man lett variere fiskedypet til man finner nivået fisken går på. Husk at dette kan endres fort. En stim kan gå på bare en meters dyp mens neste kan gå på fem, så varier hele tiden. En krok i str 4-6 fungerer i de fleste tilfeller glimrende. Invester først som sist i en rull med elastisk surretråd. Agnet sitter bedre og varer lenger.
Slukfiskeren fra land trenger ofte litt tyngde på slukene for å nå ut. Med forslagsvis ei nifots haspelstang med kastevekt opptil 30-40 gram og slanke kompakte sildesluker er man godt rustet. Haspelsnella fortrekker jeg i mellomklassen, og fylt med braid i 0.15-0.18 for optimale kastelengder. Den ytterste meteren mot sluken er nylon i 0.30-0.35.Fisketeknikken med sluk er å hive maks ut og deretter starte en rask og rykkvis innsveiving. Svært effektivt er å «pumpe» sluken inn omtrent som når man fisker torsk fra land, bare i høyt tempo: Rykk med stanga, sveiv inn slakken, rykk med stanga, sveiv inn slakken osv. Pass på å klemme snøret mellom tommel og pekefinger når slakken skal sveives inn, ellers risikerer du trøbbel under kast. Stort sett tar makrellen sluken når den synker, slik at du kroker den sikker når du rykker til igjen. Stimene beveger seg raskt, så vær kjapp og effektiv. Innimellom ser man makrelljag der det koker i overflata av flyktende småfisk og jagende makrell, Kaster man etpar meter forbi dette og sveiver sluken inn i jaget er man nesten garantert hogg. Fra båt har man uansett utvidet aksjonsradius, så her kan man kose seg med UL-utstyr og ha det styrtende artig.
Horngjelen kan fiskes på samme måten, og spesielt meitefiske er effektivt. Horngjelen går ofte svært nær overflata, så ofte justerer man duppen så agnet fisker bare 0,5-2 meter under overflata. Ikke sjelden ser man gyteadferd fra horngjel der fisken svømmer raskt i tette sirkler i overflata inne på grunna. På sluk er horngjelen vrien å kroke grunnet nebbet. Ofte har man haugevis med hogg man ikke klarer å kroke.
Danskene elsker å fiske horngjel, og har funnet løsningen i form av garnkrok. Dvs, her er det ikke krok i det hele tatt, bare silketråd bundet i løkker av ulik lengde som fiskens tenner filtrer seg inn i. Man «kroker» altså fisken uten krok! Her trenger man da ikke å gjøre tilslag, men pumper fisken pent inn. Danske skryter av langt høyere landingsprosent enn med vanlig krok. En del velger imidlertid å binde inn disse silketrådene på en vanlig krok i tilfelle en sjøørret hogger. Da er man nemlig dårlig stilt med kun silketråd! Når man fisker horngjel med sluk kaster man ut en slank sildeliknende sluk og starter en rask innsveiving omtrent umiddelbart etter at den har landet. Bruk lett utstyr! Først da får man glede av denne friske fighteren, som både hopper og går på halen under fighten.
Skitt Fiske!
Cato