Vi ble med Tor Grøthe, sønnen Trond og fiskeentusiast Jan til et lite tjern i Hemsedalsfjellene for å skaffe litt pannefisk. Vi skulle på fjellfiske etter ørret med flue. Oppskriften var litt vind, store bustefluer, båt og mye fjåseprat. Fisk ble det og!
Det snur fort her oppe på fjellet
Det må være litt vind, sier Tor i det vi setter oss i båten. Trond er allerede utpå vannet med Jan i sin båt. Foreløpig er dette litt for stille, men det snur fort her oppe på fjellet smiler han lurt og ror ut på Attjern med Skogshorn i ryggen.
Undertegnede skulle egentlig ha et par dagers fiske og rekrasjon i Hemsil, men det som så bra ut på Yr, viste seg å være dødt løp. Det er fortsatt prematurt og litt for mye vind til at det skjer noe i elva. Så da ble vi like så godt med Tor en kjapp tur opp i fjellheimen.
Oppskriften er enkel. Noen «bustefluer» som Tor kaller det, eventuelt våtfluer av det klassiske kaliberet. Så gjelder det å trigge fisken med litt bevegelser i overflata, riflet av vinden. Dubbing-fiske kaller irene det.
Etter en liten halvtime begynte ting å skje
Jeg hadde med #5’er stanga i bilen og er ikke verdens beste fluefisker, så litt knall og fall ble det mens Tor stødig skøyt ut line med fluene klare til hogg. Hans #6’er taklet den lille vinden hakket bedre og jeg belaget meg på at Tor fikk hente matfisken men jeg satt akter, kastet og nøt turen med medbragt hygge.
Så etter en liten halvtime begynte ting å skje. Vakene kom tettere, og størrelsen så økende ut. Selv om snittstørrelsen i vannet ligger på 2-4 hekto er det også noen fine ørreter i halvkilos+ klassen. Vi håpet jo på å lure en eller to av de. Tor var beredt!
Etter et par kjappe bom blir det fart i sakene, og dagens første snellehyl er et faktum. Tor setter tilslaget og det plasker i overflata. Et langt utras blir det ikke, men nok til å åpne ballet. Selv storfiskern fra Grøthe gård synes å oppleve at dette er artig! Opp i håven sklir en liten 200 grams ørret. Ørreten settes ut igjen. Vi har jo nettopp begynt, så det blir vel både flere og større tenker vi begge. Jan og Trond hadde ikke like mye hell, og koste seg med lakrisbåter og fantasihistorier om svære ørreter.
Jakten på matfisken fortsetter og Tor har både 3, 4 og 5 bom før neste sitter, og så den neste. Støpt i samma formen, men vi beholder én på rundt 3 hekto. Perfekt pannefisk til deg og frøkna ler Tor. Og ikke lenge etterpå ble det bøy i stanga til unge Nor også, og årets første ørret på flue er et faktum. Deilig!
Så kommer dagens største. En som snuser på 4 hekto, salig lykke og der var middagen.
Vi driver å pusler litt rundt med vinden der nede på Attjern, mens sola har gått ned bak Skogshorn og farger skyene i vest. Det er temmelig vakkert i solnedgangen mens bølgene klukker på båtripa, og jeg tenker – avslappet fluefiske i fra en båt er ganske nære lykketoppen.
Nok en gang blir jeg påminnet hvorfor jeg liker å fiske. Nei – å være på fisketur.
Bernt
