Åsmund Rønjom Isaksen var på vinnerlaget i årets fiskefestival, her er hans beretning om peronlig rekorder, svær fisk og pallplass.
[divider]
Jeg befant meg lagløs en måned før årets fiskefestival, og begynte å leke med tanken på å drite i hele greia for å stikke til skogs og fiske karpe istedet. Plutselig en dag ringer Thore og spør om jeg vil hive meg med i båten deres. Ragnar hadde trukket seg fra laget, og de var i beit for en tredjemann. Å fiske fra Beasonen til Thore og Stig har alltid vært bra, og gutta er kjernekarer med mer enn bare litt peiling på fiske, så jeg sa ja på flekken.
Festivalen nærmet seg, og vi la inn to prøvefiskedager uken før. Det ga oss endel svar. Mest på hvor vi ikke skulle fiske, litt på hvor det kunne være en ide å prøve seg. For min egen del resulterte dette fisket i ny pers på blåkjeft. En 47 centimeter lang vakker sak på 1650 gram. Femti sure gram fra norgesrekorden til Sonny. Han ble litt bekymret en stund, det er jeg sikker på…
Planer ble lagt, ruta ble satt og vi gjorde oss klar for å gutse hardt i to dager. Ingen innvoller, ingen glorie sier de, og vi ville vise vi hadde litt innvoller. Uka før hadde gitt ganske variert vær, og værmeldingene for helgen forandret seg på timebasis. Til slutt stabiliserte Yr seg på ganske elendig, og vi stålsatte oss for beinhardt kjør. Det ble det også.
Da lørdagen kom hoppet vi i båten og inntok vår plass som defileringsbåt. 2 Live Crew ble skrudd på full guffe på anlegget, og vi startet ferden utover. Det er et temmelig fett syn å se hele den gjengen med båter gli utover mot fyret i fem knop, for så å gi full guffe på ved femknopsmerket. Været i sundet var fint. Så fort vi kom utpå var det en annen dans… Et helsikes tordenvær var på vei innover, og når vi tittet i den retningen vi hadde tenkt oss så vi fire lyn slå ned ute i havet. «Ikke, fa**, plan B!» smeller det fra Thore og han vrenger båten rolig ut mot siden og til litt triveligere farvann. Kenneth og Jarand valgte plan A. Det sendte dem på sykehus.
Kort fortalt fikk vi en god del av det vi prøvde å få. Sild, lusuer, sypike, berggylte, blåstål, fjesing og en liten gjeng andre arter ble slengt i bøtta, og etter endt dag landet vi på drøyt 620 poeng og femteplass. Det kunne vært verre, og vi hadde ett ess i ermet. Et ess som kunne slå begge veier. Enten storeslem, eller total bust. Vi gutsa.
Søndag morgen kom med strålende sol og relativt greie vindforhold. Bølgene fra de siste dagers drittvær var derimot i aller høyeste grad tilstede, Og turen ut på dypet var ikke for sveklinger. Heldigvis hadde vi ikke med oss noen slike, Så alle smilte og var fornøyd hele veien. Men mest holdt vi oss fast. Godt fast. Anslår høyeste bølgene til å være på drøyt tre meter, noe skjærgårdsjeepen til gutta klarte temmelig fint. Etter litt bølgehopping kom vi frem, og hadde flyt. Planen var å dregge, men det var helt unødvendig. Vi holdt båten mot bølgene og fisket veldig greit på drift.
Nå var det ikke måte på hvilken flyt vi hadde. Thore hadde knapt truffet bunn da første fisk satt på. Det viste seg å være en torsk på ni kilo, ren bonus, for det var en art vi ikke hadde regnet med å treffe der. Så gikk det slag i slag. Båten bel fylt av bra sei, ei lange på ti kilo (som ble avfeid som for liten) og etterhvert også en svarthå. Vi manglet blåkjeften, brosma og «ei skikkelig lange» (som Thore sa). Etter et lass sei på mellom fem og sju kilo til måtte vi begynne å tenke på tida. Vi bestemte oss for å flytte oss noen hundre meter, og ta et siste drift før vi eventuelt lette etter de siste artene nærmere land. På dette siste driftet fikk vi ei lange på sytten kilo, ei grei brosme og en blåkjeft på 1100… FLYT!
Nå hadde vi fått det vi kom for, og ga gass mot brungylten. Etter endel liter bensin opp i røyk la vi oss pent på en topp på rundt femti meters dyp, og bestemte oss for å gi det en halvtime. Etter det skulle vi gi kolmula en halvtime, og så var det slutt. Etter 25 minutter, mange makrell og et par små torsk kunne Stig pent håve en brungylt på 200 gram for meg. Jubel, klem og kyss ble delt ut, og vi dro rett på kolmula. Den fant vi, men den ville ikke bite, så etter en halvtimes fiske der var det slutt. Vi dro opp en makrell som var litt større en gårsdagens, fikk stengene i stangholderne og satte fart mot sundet. Vi var mer enn fornøyd. Vi hadde gutsa hardt, og truffet blink. Den skulle være veldig dyktig fisker den som skulle slå oss nå!
Vel inne ble vi møtt av en god gjeng tilskuere og noen kompiser. Det er ikke alltid like festlig å stå i innveiingskøen, men med ei slik kasse full av gromfisk var det en sann fryd. Rydding skifting og skitprat, og så var det bare å sette seg og vente på dommen. Vi hadde en god følelse, men var veldig usikre på to av de svenske laga. Isola og Navia lå godt an dagen før, og vi visste ikke hva de hadde fått til på søndagen. Navia lå drøye hundre poeng foran oss, og selv om vi hadde en god følelse for fisket vårt denne dagen var det umulig å være sikre. Per Grefstad sa så kjekt dagen før «Går dere på dypet i morra så vinner dere». Det er ofte smart å høre på Per, men vi tok ingenting for gitt.
Premieutdelinga er lang når du venter på topp fem, og når poengsummene begynte å komme over 900, ble det enda mer nervepirrende. Isola havnet på tredjeplass med 1018 poeng, og det sto til slutt mellom oss og Navia. Neste poengsum var 1081, og det var ikke måte på hvor bredt jeg gliste da Navia ble ropt opp for å motta andreplassen. Vi vant konkurransen med 1168 poeng, nesten nitti poeng ned til andreplassen. Vi hadde knust. Vi hadde gått all inn, dratt fram esset og vunnet hele dritten. Jubelen sto i taket, klemmer ble delt ut og vi kunne glisende motta premiene våre. Det er ikke lett å vinne i Langesund, det er veldig gjevt, og for oss alle tre er det en drøm som går i oppfyllelse. Vi har et visst press på oss før neste år. Utvilsomt.
Stor takk til Stig og Thore for at jeg får være med i Team Trutta Garmin, det ga meg en opplevelse for livet!
Bonus! En film! Jeg pleier ikke filme noe særlig, men nå hadde jeg lånt med meg et GoPro for å se om det gikk an å få til noe med det. Det gikk såder. Det ble ikke mye filming, og mesteparten ble dritt, men her er en ørliten snutt med noen få høydepunkter. Kyssinga ble ikke filmet. Det har aldri skjedd. Aldri skjedd, HØRER DU!