Vestlandsvinteren har så langt vært begredelig. Faktisk mer begredelig enn vanlig. Nord i Hordaland hadde vi et par dager med snø og minusgrader en eller annen gang i begynnelsen av november, ellers har det stort sett vært syv-åtte puss, regn og vind over hele linjen. Vi har hatt noe slikt som fire stormer i løpet av halvannen måned, og det har i det hele tatt vært vanskelig å få til noe fornuftig fiske. Håpet vårt var julen, som jo fører med seg noen fridager, men heller ikke i høytiden ville værgudene spille på lag. Men det var et lyspunkt inni all elendigheten. Første nyttårsdag så nemlig lovende ut, med meldinger om både lite vind og faktisk også innslag av sol. Her var det bare å kaste seg rundt.
Utfordringen var selvsagt at første nyttårsdag kommer dagen etter nyttårsaften. Nyttårsaften er jo sjelden verken tørrlagt eller nevneverdig tidlig, men i år ble det faktisk en rolig markering hjemme. Klokken ble helle ikke mer enn 03.15 før det var leggetid, og da var det mer eller mindre uproblematisk å komme seg opp klokken 08.00 dagen etter. Jeg hadde derimot seriøst lite troen på at broderen skulle være i stand til å ta del i festlighetene på sjøen, men der tok jeg skammelig feil. Han var tilnærmet frisk og tidig han, så dermed var vi to klovner som gav oss fylkesveien i kast litt før klokken 09.00.
Les også: Fiske utenfor stuedøren
Det er selvsagt mange bakdeler med å stå tidlig opp første nyttårsdag. For det første har en faktisk en reell mulighet til å sove lenge. For det andre har en gode middagsrester i kjøleskapet fra dagen i forveien og for det tredje er det Premier League hele fridagen til endes. Likevel er det noe helt eget å begynne det nye året ute i frisk luft. Kjøreturen hjemmefra og ut til båthavnen tar 35 minutter. I løpet av turen torsdag morgen møtte vi ikke en eneste bil, og vi så heller ikke et menneske. Ikke så mye som en walk of shamer var ute og stabbet langs asfalten. Nesten like tomt var det på sjøen. I løpet av en halv time med båt møtte vi en annen farkost, og det var Hurtigruten. Følelsen av å være alene i verden er snodig, men likevel litt stilig.
Anyways, vi kom oss innover i fjorden, og oppdaget kjapt at den påståtte vindstilla ikke var helt nyansert. Det reiv godt i båten, og vi fikk et par knops drift på første sleppet. Med 300 meter vann under kjølen ble den en dårlig deal, så vi skrinla planene om å bruke dagen til et optimistisk tokt etter skolest. I stedet kjørte vi enda lenger innover i fjorden, og fant litt mer le. Håpet var å kanskje snuse opp en ny lysingplass, så kartplotteren ble nøye studert før vi la oss til på neste drift.
Det tok ikke lang tid før Torbjørn hadde fast fisk, og opp kom en brosme på et par kilo. Kroken satt fint i underkjeven, og fisken svømte ned igjen som en nyttårsrakett med kort lunte da kroken ble løsnet. Litt merkelig, da brosmene på våre kanter vanligvis kommer opp med både øyne og svømmeblære på utsiden av kroppen. Men by all means, all ære til Torbjørn sin første fisk for året om den har funnet en måte å nullstille trykkforskjeller på.
Les også: Langesundbukta – en barndomsdrøm
På det neste driftet begynte vi enda lenger inne, og vi hadde ikke hatt agn i sjøen mange sekundene før det hugg godt hos meg. Fin fleks i staget på direkten, og årets første fisk for min del virket brukbar. Men var det lysing? Neida, det var jo ikke det. Snart kom en fin lange sigende, noe som var forventet. Uansett en bra start på året.
Årets første fisk ble en lange.
På neste drift hugg det igjen, både hos meg og hos Torbjørn. Jeg dro opp årets første hågjel, men broderen sin fisk var litt villere. Og jammen var det ikke en lysing som kom til syne ved båtripen noen strakser senere. Stor var den ikke, men det var arten. Og der det er en lysing er det vanligvis flere. Derfor fortsatte vi fisket i det samme området.
Lysing på ny plass.
Flere lysing ble det dessverre ikke, men også Torbjørn fikk seg en lange på samme size som min. Jeg dro ellers en litt mindre lange og ytterligere en hågjel. På tampen av dagen kom også været vi var lovet, og med stille sjø, åtte plussgrader og gløtt av sol i horisonten skulle en ikke tro at dette var den første dagen i et nytt år vi nå utnyttet til det fulle. Men det var det altså.
Det blir bra med filetfisk av tre brukbare langer og en lysing. Sistnevnte røk forresten til middag fredag kveld, på en seng av grønn pesto, dandert med råsteikte grønnsaker og potetbåter. Slikt blir både blodpumpen og husstandens bedre halvdel glad for.
Litt middag ble det også av det hele.
Årets første fisketur fra land gikk for øvrig av stabelen i går kveld. Heller ikke denne var bortkastet på noe som helst måte, selv om fangstene ikke var i nærheten av det andre presterte fra samme kai tidligere i helgen.
More to come…