Kundene sperret virkelig opp øynene da de gikk forbi ferskvaredisken til Meny i Sartor senter på Straume utenfor Bergen denne helgen. På en seng av is lå nemlig en diger storskate på utstilling.
– Vi er ikke ukjent med å ha litt spesielle fangster i ferskvaredisken vår, men denne varianten har vi aldri vært borti tidligere, sier butikksjef på Meny Sartor, Erik Husteli, til Hooked.
Butikken har avtale med fiskeleverandøren Lerøy Alfheim AS om at de gir beskjed når de får inn spesielle fangster. Og en storskate fra norske farvann, det er utvilsomt en spesiell fangst.
Les også: Potensiell ny norgesrekord på piggskate
– Tidligere har vi hatt håbrann i butikken, men aldri en storskate. Det gøyeste for oss er at kundene blir så overrasket, seier butikksjefen, som har en egen ferskvaredisk tilgjengelig for de aller største fiskene.
Storskaten fra Bømlo på utstilling på Meny Sartor. (Foto: Meny Sartor)
Storskaten som havnet i ferskvaredisken denne uken ble ikke gammel der den lå på utstilling.
– Nei, fisken ble etter hvert filetert, og kjøttet gikk fort unna, sier Husteli til Hooked.
72 kilo uten innmat
Fra Lerøy Alfheim får Hooked opplyst at storskaten de solgte til Meny Sartor fredag ble tatt i garn av en kystfisker utenfor Bømlo i Sunnhordland.
– Skaten veide 72 kilo uten innmat, sier Finn Erik Hernes i Lerøy Alfheim til Hooked.
Han kan videre fortelle at det ikke er uvanlig at de kjøper håbrann som har havnet i garnmaskene til kystfiskerne som bifangst.
– Men storskatene, de er det lang mellom, slår Hernes fast.
Tomme linekroker
Skater i seg selv er ikke noe eksepsjonelt i Norge. Faktisk er både piggskater og kloskater relativt vanlige fangster på de rette lokasjonene i vårt langstrakte land. Spisskater og hvitskater blir ikke tatt like hyppig, men om du vet hvor du skal er de ikke som sjeldne fisker å regne, de heller. De to store skateartene våre, storskate og svartskate, er derimot langt, langt sjeldnere.
Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor, men i en kronikk i Bergens Tidende fra mai i fjor viser Otte Bjelland ved Havforskingsinstituttet til undersøkelser fra Eidfjord i Hardanger. Her ble det på 50-tallet tatt både storskate og svartskate under et større forskningsprosjekt.
Da et lignende prosjekt ble gjennomført i moderne tid, var alle de 14 000 linekrokene fra samme fjord skateløse. Derimot ble det tatt en mengde småhai og brosme inne i Eidfjord, to arter som ikke ble registrert under forsøkene på 50-tallet. Bjelland peker blant annet på at en endring i sirkulasjonen som fører varmt og salt sjøvann innover i fjorden kan være en mulighet til skateforsvinningene. Bunntråling uten rist har neppe gjort situasjonen til skatene lysere, heller.
Vokser seint
Skatene vokser og reproduserer seg seint, og de er sånn sett et lett offer for overfiske. Heldigvis drives det ikke kommersielt fiske etter artene her til lands. Det som likevel er på det reine er at det tas store skater som bifangst i trål, garn og på line langs kysten vår fra tid til annen.
Les også: Langesundbukta – en barndomsdrøm
I Trondheimsfjorden er det også tatt flere svartskater på sportsfiskeredskap fra båten til den svenske fiskeskipperen Frederic Kullin. Disse blir alltid sluppet uskadd tilbake der de kom fra, noe bruskfisk generelt sett tåler bra.