I Sandvikselva i Bærum tar de sjøørretbestanden på alvor. – Tagging og merking av fisk er essensielle teknikker for å skaffe verdifull informasjon om forskjellige fiskearter og krepsdyr, sier Morten Merkesdal til Bærum kommune sine egne nettsider.
Noen typer merking gjør det mulig å følge bevegelse og vandringer, andre typer gir muligheter for å samle opplysninger om for eksempel vekst, tetthet og dødlighet.
– Det meste av stamfisken som ble brukt i Hamang klekkeri fra 2012 og framover er floymerket. I 2013 ble det merket 400 sjøørret. Disse er ikke alle stamfisk, men også fisk som har gytt på naturlig vis, sier Merkesdal.
En Floytag festes med en «t-bar» i plastikk som likner den som brukes til å feste merke- og prislapper på klær. Merkene var i 2012 hvite med kun en firesifret tallkode. Årets (2013) merker er røde, og har i tillegg til en tresifret tallkode en gmailadresse (sandvikselva@gmail.com).
– Dersom du skulle få en sjøørret med et slikt merke, enten i Oslofjorden eller i noen av elvene og bekkene rundt fjorden, ønsker vi at du noterer deg fargen på merket samt nummeret som står der. Ta gjerne et bilde av fisken også, og mål lengden på den, sier Merkesdal.
Mannen med det ekstremt passende etternavnet kan ellers fortelle at informasjon om fisken sendes til e-postadressen på merket. Når det gjelder informasjon om fisk som bærer merket fra 2012 med kun et firesifret nummer sendes samme informasjon til Morten Merkesdal i Bærum kommune.
Blant gjenfangstene av de 200 sjøørretene som var merket i 2012, ble 15 fisker tatt i fjorden. Den lengste, registrerte vandring var til Moss. Under stamfiske i Sandvikselva i 2013 ble sju av disse gjenfanget.
– Dette forteller oss at noen fisk kommer tilbake for å gyte hver høst, sier Merkesdal til Hooked.