Inntil i fjor sommer var det ikke mange som hadde fått den snodige flatfisken tunge på sportslige metoder i Norge. Det var før det såkalte tungevinduet så dagens lys, og det som snart må kunne kalles en ny folkebevegelse i sportsfiske-Norge ble skapt.
– Karleif Tunheim skal ha mye av æren for galskapen. Det var først etter at han fikk to tunger under kikkfiske i mørket i Rogaland at vi fant ut at vi måtte ut og kikke i Oslofjorden også, sier Karl Johan Sæth, mannen bak det nevnte tungevinduet.
Tunge er en fisk i tungefamilien, som igjen er en del av flatfiskene våre. At den finnes en del steder i Norge har vært kjent lenge, men fisken som har stått som norsk sportsfiskerekord siden verden var i svart/hvit er høyst tvilsom. Den ble nemlig tatt på en 40-grams sluk. Dette har sikkert skjedd altså, men kroken har neppe sittet i fiskekjeften slik reglene tilsier at den skal. Det er i alle fall høyst usannsynlig at fisken med viten og vilje har gapt over sluken. En tungemunn er nemlig ikke laget for slikt. Den er designet for å spise bløte dyr, hovedsakelig sjølevende mark av ymse slag.
Noen pionerer har de siste årene prøvd seg etter tunge med vekslende hell. Øystein Davidsen lurte arten i Egersund tilbake i 2011, og det ble også tatt en og annen tunge på stang østafjells både før og etter dette, blant annet under Langesundfestivalen. Koden var likevel ikke knekt. Ikke på langt nær. Det ble det en endring på i fjor sommer.
– Vi begynte å fiske statisk i mai fjor, men uten særlig hell. Vi prøvde igjen i august, med samme resultat. Så fikk Karleif sine tunger, og vi skjønte at vi måtte kikkfiske, vi også. Utfordringen var å finne steder med brygger som gikk litt langt ut i sjøen, sier Karl Johan Sæth til Hooked.
Sammen med en liten gjeng likesinnede kamerater, det vil si hardcore fiskenerder, fortsatte kikkfisket for Sæth. Da Marius Vikene fant den første Oslotunga inne på en grunn strand var det gjort. Nå brøt tungefeberen ut for alvor.
– Det vi fant ut var at tungene stor sett ikke kommer frem før etter at det har blitt mørkt. Vi skjønte også snart at vi måtte fysisk ut i sjøen, og Terje Pettersen var førstemann uti med vadere. Dette fungerte bra, men han slet med bølgeskvulp og krusninger. Dermed måtte vi diskutere noen mulige løsninger, forteller Sæth.
Først ble sjøkikkert vurdert. Dette er et vanlig hjelperedskap når våre svenske naboer er på piggvarjakt i båt. Vadende alene i mørket, med bare to armer tilgjengelig, ble likevel ikke dette ideelt.
– Det var i denne prosessen at ideen om tungevinduet dukket opp, og den er det nok jeg som må ta æren for. Vi trengte en litt stor siktflate og et verktøy som fløt av seg selv under fisket, og da ble et tungevindu løsningen, sier den ivrige artsjegeren til Hooked.
Et tungevindu er akkurat det det høres ut som. Selve ruten er av pleksiglass, og rammen lager en av valgfritt, flytende materiale, fortinnsvis tre. Genialt enkelt, men også ganske enkelt genialt. I alle fall for folk som ferdes ute med fiskestenger på nattestid.
Tungevinduet ble en umiddelbar suksess, og i løpet av seinsommeren og høsten i fjor fikk fem-seks fiskere rundt 60 tunger bare i Oslofjorden. Sæth tok i underkant av 20 av disse. Ny norgesrekord ble notert flere ganger, og koden var smadret noe så til de grader. Som en rein bonus ble det også tatt piggvar, slettvar, panserulker og andre rariteter det normalt sett ikke går tretten av på dusinet her til lands.
– Det viste seg rett og slett at tunga ikke var så uvanlig som vi trodde. Det handlet bare om rett tid og metode, seier han.
Etter fjorårets fantastiske fiske har naturlig nok ventetiden frem mot årets sesong blitt lang. Men så kom omsider våren til Oslo, og da bar det ut på rekognoseringstokt. Det ble kjapt konstatert at det hadde begynt å bli liv inne på grunt vann, og da helgen vi nå har lagt bak oss kom ramlende, var gjengen klare med tungevinduene sine.
– Helgen ble i korte trekk nokså sinnssyk. Fredag var jeg ute sammen med Marius Vikene og Andreas Næristorp. Da fikk vi hele åtte tunger, inkludert ny norgesrekord til Andreas (1240 gram). Han fikk også en stor skrubbe, mens Marius forgjeves fisket på en svær, men sær slettvar. At fisket var så bra allerede i april var uventet, men veldig gledelig, forteller Sæth.
Lørdag bar det ut igjen. Denne gangen var det Næristorp og Stein Johannessen som holdt Sæth med selskap. Turen gikk til en helt annen plass enn natten i forveien, men fisket var ikke mye dårligere av den grunn. Fem tunger havnet på land, blant annet en tangering av norgesrekorden Næristorp satte fredagsnatten, signert Johannessen. Selv perset Sæth med en fisk på 1160 gram og fisket på en svær slettvar som ikke ville leke.
Etter to stive netter med fiske hadde Sæth ennå ikke fått nok, og på natt nummer tre på like mange døgn fikk han virkelig uttelling. Sammen med Ole-Håkon Heier og Thomas Cortsen var han på leiting på ny lokasjon. Tunge ble det lite av, men inne på 50 centimeter vann kom han over nok en svær slettvar.
– Jeg prøvde først med børstemark, men det ville den ikke ha. Heldigvis hadde Ole-Håkon en brisling i lomma (!), og jeg fikk egnet om i en fei. Jeg slo av hodelykten, og kjente raskt et sug i stangen. Da jeg slo på lyset igjen lå varen og gomlet på agnfisken, og jeg satte tilslaget. Fisken gled rett i håven til Ole-Håkon uten at jeg tror at den skjønte at den var kroket, forteller Sæth.
I håven viste det seg kjapt at fisken faktisk var grisesvær. Vekten stoppet på 2840 gram, fattige 60 gram bak norgesrekorden. En virkelig drømmefisk, og art nummer 103 for tungevindu-oppfinneren, som ennå ikke hadde landet skikkelig etter helgen da Hooked tok kontakt.
Da kjempeslettvaren ble landet lå Andreas Næristorp hjemme på sofaen og deiget seg. Needless to say måtte han ut på nye eventyr allerede natt til i dag, og det skulle bli lukrativt. Sammen med Jonas Botilsrud sjekket han ut en plass det ble fisket litt på i fjor, men i kaldt og veldig lavt vann var det lite fisk å se. På vei mot bilen svingte likevel Næristorp innom et lite område han hadde troen på, og der lå drømmefisken.
– Jeg så det var en stor tunge som lå der. Heldigvis tok den tvert og fightet drøyt, seier mannen som ble kåret til Årets artsspesialtist under Gullkroken 2013.
Fisken ble målt til 48,5 centimeter og klokket til nydelige 1460 gram. Dette er ny norgesrekord med god margin. Næristorp, som altså satte ny norgesrekord på arten bare et par dager i forveien, spådde selv at denne rekorden ikke kom til å stå i mer enn noen dager. Det fikk han helt rett i. At tunga ble nattens eneste får heller være greit.
Tungevindu-trenden har siden i fjor spredd seg til flere andre steder i Norge, også. Fra Rogaland blir det meldt om fangster av både tunger, panserulke og stor piggvar, og fra Lillesand meldes det om varer og tunge. Lillesand-fiskene er riktig nok tatt fra båt, men de er like fullt kikkemeitet etter mørkets frembrudd. Det faktum at vi ennå bare skriver april måned taler sitt tydelige språk: Vi tar neppe for mye i om vi spår at årets flatfisksesong kommer til å bli noe helt utenom det vanlige…
Mer om gutta sine fiskerier finner du blant annet her, her og her. Det er mye godt lesestoff i disse bloggene.