Siden sommeren 2011 har sportsfiskere sendt inn skjellprøver fra fangstene sine gjennom Skjellprosjektet i Trøndelag . Søndag åpner de fleste elver for nok en laksesesong, og oppfordringen fra Veterinærinstituttet er klar: Bidra til kunnskap, ta en skjellprøve av fangsten din i sommer.
Som tidligere år skal Veterinærinstituttet samle inn prøver fra Gaula, Orkla, Nidelva, Stjørdalselva, Skauga og Verdalselva. I år er også Namsen inkludert i prosjektet. Prosjektet er igangsatt for å skaffe en oversikt over andel rømt oppdrettslaks i trønderske elver i sportsfiskesesongen. Prøvene er basert på fiskernes fangst (avlivet) i sportsfiskesesongen og prosjektet gir derfor ikke et uttrykk for andelen oppdrettslaks i elvene under gytesesongen. I fjor viste analysene totalt 1,6 prosent oppdrettslaks gjennom sportsfiskesesongen i de seks vassdragene som var med i prosjektet.
Hvordan ta en skjellprøve
En skjellprøve tas fra bakre del av laksekroppen, over midtsidelinjen, slik som angitt på utdelte skjellkonvolutter. Dette kan enkelt gjøres ved å skrape av skjell i angitt område med en kniv. Skjellene puttes deretter opp i skjellkonvolutten og legges i postkasser som er plassert ut til dette formålet langs elvene. Eventuelt kan de sendes direkte til på Veterinærinstituttet i Trondheim. Konvolutten fylles ut så godt du kan med informasjon. For skjellanalyse er fiskens lengde viktigere enn vekt, men så mye informasjon om fisken som mulig er selvfølgelig ønskelig.
På de nyere konvoluttene er det også et alternativ hvor du kan krysse av for antatt villfisk eller oppdrett ved elvebredden. Dette er informasjon som det svært gjerne ønskes at fiskeren skal fylle ut. Årsaken til at skjellprøven skal tas fra et bestemt område på fisken, er at skjell fra denne regionen har vært med fisken helt fra starten av livet. Andre områder på fisken har større andel såkalte erstatningsskjell, hvor deler av fiskens livshistorie mangler og det blir vanskeligere eller umulig å gi et godt svar på klassifisering av laksen. Erfarne skjellprøvetakere bruker gjerne pinsett og plukker ut et fåtall skjell fra et bestemt punkt, som gjør at det er nok med 10 skjell. Dette er ikke allmennkunnskap, så for folk generelt anbefales det heller å ta med for mange skjell enn for få, gjerne 20 stk. eller flere.
Et annet viktig poeng er å unngå pakking av skjell inn i plast, «gladwrap» eller liknende. Dette vil sette i gang en forråtnelse av prøven, og en eventuell DNA-test i etterkant vil ikke være mulig å gjennomføre. Legg skjell direkte i posen uten forsegling. Da vil de raskt tørke inn, og både selve skjellet og dets DNA vil bli best mulig bevart. Ansvarlige personer/lag i de ulike elvene har fått utdelt skjellkonvolutter, og de skal være tilgjengelig langs elvene sammen med postkassene for innlevering av prøver. Det oppfordres til å bruke konvolutter av nyere dato, men gamle konvolutter fra tidligere år fungerer selvsagt også.
Skriver du på mobilnummeret ditt på dine innsendte prøver, vil du få et svar på analysen fra nettopp din fangst. Denne SMS-tjenesten har vært brukt de siste to årene, og blitt godt mottatt. Tjenesten er et viktig element for Veterinærinstituttet for å involvere sportsfiskeren mest mulig i prosjektet. Her vil du få svar senest to dager etter at din prøve er mottatt på Veterinærinstituttets laboratorium.
Skjellprosjektet – et samarbeid
Prosjektet startet i 2011 med mål å overvåke innslag av rømt oppdrettslaks i de store elvene i Trondheimsfjorden gjennom hele sportsfiskesesongen. Ordningen gir ukentlige oppdateringer. Resultatene sier ingenting om innslag oppdrett i elvene under gytesesongen, men gir et fortløpende situasjonsbilde underveis i hele sesongen. Dette er viktig informasjon for forvalterne av elvene, slik at eventuelle tiltak kan bli satt tidlig inn ved registreringer av større innsig av oppdrettslaks i elva.For dette er nettopp fordelen med å benytte skjellanalyse fortløpende. Metoden går raskt og det kan gis fortløpende svar igjennom hele fiskesesongen, i motsetning til prosjekter som gir resultater etter endt sesong. Fritidsfiskerne vil også få et bilde av hvordan tilstanden er i deres elv, når de drar ut på jakten etter drømmelaksen.
Prosjektet har også bidratt til økt kunnskap blant sportsfiskere på klassifisering av laks ved elvebredden. Flere og flere har fått øynene opp for at det ikke alltid er like enkelt å klassifisere en laks direkte ved fangst. Naturlige skader eller såkalte flergangsgytere, er typiske tilfeller hvor fiskeren kan ta feil og får et overraskende svar tilbake på sin fangst via SMS etter gjennomført skjellanalyse.
Prosjektet er et samarbeid som inkluderer forskningen, oppdrettsnæringen, forvaltningen og fritidsfiskeren. Resultatene fra prosjektet gir håndfaste data vi kan diskutere, i stedet for løse rykter og antagelser. Kommunikasjon og samarbeid er etter Veterinærinstituttets mening den beste veien å gå for og best mulig møte utfordringer rundt laksen videre. For i bunn og grunn har vi jo alle et felles mål hvor både villaks- og oppdrettsnæringen skal gå videre mot en bærekraftig utvikling inn i fremtiden.
Så husk å sende inn en skjellprøve fra fangsten din, både fra små og store laks, all data er viktig for et best mulig resultat! Prøvene fra årets sesong mottas og analyseres helt frem t.o.m. 15.september.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle: SKITT FISKE!
[box type=»info» align=»alignright» ]Fakta om prosjektet: Prosjektleder: Bjørn Florø-Larsen, biolog ved Veterinærinstituttet. E-post: bjorn.floro-larsen@vetinst.no. Prosjektvarighet: 1. juni -15. september. Kontakt prosjekteiere: post@elvene.no. Finansiert av: SalMar, ERT og FHOL[/box]