Til lettere kystmeite etter flyndrer og allround kystmeite er Ambassadeur 6500 fine sneller. De koster ikke skjorta og er relativt lette å få tak i. Det er liksom ei «gjør-det-selv»-snelle, da de er lette å reparere selv ved hjelp av splittegninger og lett tilgjengelige deler.
På Ebay finnes det også mange oppgraderinger som høyner bruksgleden, for eksempel ståldrev i stedet for messingdrev som slites ut etter en stunds fiske. For de av oss som har store hender, er de puslete håndtakene vonde å holde i. Til og med de flate «power handle»-ene er kjipe. Jeg har heller ikke funnet bedre power handles på for eksempel Ebay.
I et års tid har jeg brukt mine sneller med oppbygd håndtak, og blitt ganske så godt fornøyd med resultatet. De første håndtakene ble bygd opp med svart elektrikter-tap, men i en fiskesituasjon med kontakt med både vann og sleipe makrellfileter blir de rett og slett for glatte. Løsningen har vært god gammeldags vulk-tape fra Biltema. Vulk-tape brukes til å lage vanntette pakninger i overganger mellom rør eller for å forhindre vibrering, og ved å jobbe i romtemperatur får man en gummilignende konsistens.
Til å begynne med er det lurt å se for seg hvordan det ferdige håndtaket skal se ut. I denne artikkelen tar jeg for meg Ambassadeur 6500, og til denne snella savner jeg noe «mer» å holde i, og rett og slett et større håndtak som er godt å holde i. På mine Penn 525-sneller har jeg valgt et ovalt balldesign, omtrent som en avstumpa ameri. Det nye håndtaket på disse snellene gir meg mye mer kraft i innsveiving og kjøring av fisk, og nå er det en drøm å «sveive» sirkelkroken inn i munnviken på piggskatene.
Håndtaket på en Ambassadeur 6500 er flatt og ovalt, og jeg vil ha det høyere og mer firkanta. Da starter jeg med å legge noen surringer vulk-tape i hver ende av av snellehåndtaket for bygge opp formen. Dra av 3-4cm vulk-tape om gangen, og glatt med fingeren når tape-biten er på plass. Vulk-tape har en egen evne til å vri seg ved manøvrering av lange strimler om gangen, så vær varsom. Selv om vulk-tape mangler klister, er materialet klissete nok i seg selv. Bruk god tid på hver surring, og legg de på nøyere og nøyere etterhvert som resultatet nærmer seg.
Oppbygningssurringene er lagt, og forminga er i gang. Elastisiteten i vulk-tapen er perfekt til å runde hjørner på håndtaket, og legger seg perfekt hver gang. Vær obs på at tapen ikke er veldig sterk, og ryker relativt lett.
Når vulk-tapen har fått de nødvendige rundene rundt håndtaket, og du er fornøyd, avsluttes det hele med å sette tommelen på det stedet du vil at tapen skal ryke og dra i en jevn bevegelse. Tykkelsen på tapen gjør at det blir en fin tapering på avslutningen. Avslutninga gjøres ved å fyre opp en lighter og varme forsiktig opp området der vulk-tapen er dratt av. Legg lighteren oppå det oppvarmede området, og klem. Etter en stund tas lighteren av, og håndtaket er sveiset sammen.
Håndtakene med vulk-tape-modifisering vinner nok aldri noen skjønnhetskonkurranse, men det viktigste er uansett det funksjonelle. Her er det opp til hver enkelt hvordan man vil ha håndtakene sine.