Lowrance Elite HDI vs Raymarine Dragonfly – en enkel test

Dette er ikke en komplett test hvor alle funksjoner er satt opp mot hverandre, men en sammenlikning av ekkoloddfunksjonen og det generelle inntrykket vi sitter igjen med etter to ettermiddagsøkter med testing.

Det blir litt utstyr og kabler…..

Dragonfly har vært på markedet en stund, og var den første mellomklassemodellen som benytter CHIRP-teknologien. (Lowrance har siden kommet med Elite CHIRP, men denne modellen var ikke tilgjengelig da vi gjennomførte testen.) CHIRP betyr i korte trekk at ekkoloddet sender på flere frekvenser samtidig, ofte med varierende konevinkel, og viser resultatet på ett skjermbilde. I år har Dragonfly også kommet med større skjerm, Dragonfly 7 har 7″ skjerm mot lillebrorens 5,7″

Raymarine DF og DF7

Elite 7 HDI har vært på markedet en stund, mens Elite 4 HDI og Elite 5 HDI er av litt nyere dato. Som for de to Dragonflymodellene er skjermstørrelsen den primære forskjellen modellene i mellom, men Elite 7 HDI har også et begrenset NMEA2000-nettverk, bredere format på skjermen og en annen festebrakett enn sine mindre søsken.

Lowrance Elite 7 HDI

Mellom Carl og meg har vi to Dragonfly og fem Elite HDI i diverse størrelser…. Carl kjenner begge seriene godt, jeg kjenner Elite HDI godt og har nok noe mer erfaring også med andre modeller og merker enn Carl. Ingen av oss er noen eksperter på maritim elektronikk, ei heller har vi noe ansettelsesforhold til bransjen. Vi er dog godt over middels interesserte, og ivrige sportsfiskere med mange timer på vannet hvert år med blikket festet mot et ekkolodd. Båten min ble valgt som testplattform, og Tyrifjorden var en nærliggende arena. Tyrifjorden egner seg godt for testing av ekkolodd, siden man har tilgang på store dybder (300+ meter) og vannet er klart uten masse partikler i vannet som ellers kan gjøre det vanskelig å bedømme hva man ser på ekkoloddskjermen.

Raymarine DF-giver på styrbord

Lowrance HST-WSBL på babord

Eksempel på midlertidig giverfeste, her med Lowrance HST-WSBL

Lowrance HST-WSBL

Med ekkoloddgiverne montert med sugekopp på hver sin side av båten, og en enhet fra hvert merke koblet opp, ble vår «prøvekanin» sluppet i vannet. Når enhet 1 ble testet, var enhet 2 avslått og omvendt, for å unngå «crosstalk», dvs at ekkoloddgivernes signaler krysser hverandre og skaper forstyrrelser.

Enkel testrigg

To vanlige isopordupper simulerer svømmeblæren til to fisker, siden det nettopp er luften i svømmeblæren til fisken som gir det sterkeste returekkoet. Duppene ble tredd på fiskesene, og en passelig stein knytt fast i enden for å holde det hele stabilt på bunnen. Øverst har vi en flottør som flyter på overflaten, så vi kan passere over de nedsenkede duppene så presist som mulig. For første del av testen ble den første duppen satt ca 30 cm over steinen, og dupp nummer to enda 30 cm over den andre. Bildet under viser avstanden stein/ dupp/ dupp for andre del av testen, her har vi økt avstanden noe.

Carl med testrigg, giveren til Dragonfly nederst i høyre hjørne

Poenget med å bruke to dupper er at vi ikke bare ønsker å se om ekkoloddet «ser» duppen, men også hvor god målseperasjonen er. Dvs ekkoloddets evne til å vise to fisk som to fisk, og ikke som en. Vi hadde også en forhåpning om å se selve steinen, i form av endring i fargen på bunnlinjen av ekkoloddet, men fokuset vårt ved justering av enhetene lå på følsomhet, ikke på valg av palett/ farge og bunnlinje.

De to første testene ble gjennomført på relativt grunt vann, det var litt for mye vind og bølger ute på større dyp i Tyrifjorden den første dagen for testing på andre dyder. Hver enhet ble kjørt over linen med duppene 3-4 ganger ved hver av de to dybdene, skjermbildene i denne artikkelen er de beste skjermbildene for hver enhet.

Dragonfly

Elite

Vi begynner på drøye 40 meter med Dragonflyen. De første gangene vi kjørte over dupplinen kunne vi ikke se duppene i dette hele tatt, men etter å skrudd opp følsomheten på Dragonflyen til 80% begynte duppene å komme frem. Med andre ord er vi nå helt på det maksimale av hvilke dybder Dragonflyen takler å vise fisk på. Selv med den innstillingen vises kun ett returekko, og siden følsomheten er satt så høyt forsvinner nesten returekkoet i støy.

Dragonfly

Med Eliten og 50/200/455/800 HDI blir det bedre. Den takler dybden på «auto-følsomhet» og med langt mindre støy enn Dragonflyen. Legg også merke til hvor mye tydeligere Eliten viser en markant topp på bunnen, denne flater Dragonflyen helt ut, sannsynligvis fordi den baserer seg kun på de laveste frekvensene i sitt CHIRP-spekter på dette dypet, og med stor konevinkel i tillegg som «jevner ut» bunnen.

Elite

For moroskyld gjentar vi forsøket på litt grunnere vann, og denne gangen er vi urettferdige nok til å utstyre Eliten med den enkle HST-WSBL giveren, noe som bør gi Dragonflyen en fordel med tanke på dybden.

Men nok engang mistrives Dragonflyen. Vi må riktignok ikke så langt opp i følsomhet for å få et returekko, men den jevner fortsatt ut bunnen og viser bare en av de to duppene.

Dragonfly

Eliten derimot, trosser vår noe urettferdige behandling med den enkle giveren og viser både begge duppene, steinen og bunnen. Den viser dessuten tydelig sprangsjiktet (temperaturskillet) på ti meters dyp, som så vidt er synlig på Dragonflyen. Det som virkelig imponerte er at skjermbildet under er tatt med følsomheten på auto!

Elite

Vi konkluderer med at når det kommer til å vise fisk er de to modellene tilnærmet like på grunt vann, mens Dragonflyen faller igjennom på dypere vann. Allerede ved testen på ca 35 meters dyp får Dragonflyen problemer, både med å vise duppene våre og den viser heller ikke bunnstrukturen riktig men «flater ut» bunnen sammenliknet med Eliten.

Hva mer bør testes?

En test av vanntetthet hadde vært ideelt, siden dette er enheter som er mye brukt i åpne båter. Begge enhetene er brukt i åpne båter fra før, og tålte tilsynelatende også regnværet vi hadde under praktisk fiske etter selve testingen. Mer intensive testing av vanntetthet var ikke mulig å gjennomføre (og siden begge enhetene er eid privat er det litt begrenset hvor ekstreme vi ønsker å være….). Det er all grunn til å tro at vanntettheten er i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, med andre ord meget god.

GPS-delen av kartplotteren kan testes med tanke på oppdateringsfrekvens (hvor ofte den oppdaterer posisjonen) og presisjon. Vi hadde dog ikke utstyr tilgjengelig for å teste dette. Vi kunne ha testet kvaliteten på tilgjengelige kart for kartplotteren i modellene, men dette er rett og slett ikke noe poeng. Utvalget av kart til bruk i Norge for Eliten er så mye større enn til Dragonflyen at vi ikke bruker tid på selvfølgeligheter. Forhåpentligvis kommer også Raymarine med tilsvarende muligheter som Lowrance på kartfronten etterhvert, men for øyeblikket er det eneste alternativet for Dragonfly Navionics, mens Eliten i tillegg til Navionics kan benyttes med brukerens egne kart fra Insight Genesis, kart fra dybdekart.no og du kan strengt tatt kjøpe egnet programvare og lage dine helt egne kart fra bunnen av hvis du ønsker det.

Begge modellene kan brukes til å logge data til å lage dybdekart med.   Selv om alt utstyr, og elektronikk spesielt, skal behandles med en viss grad av forsiktighet, hadde det vært ønskelig med en test av røff bruk. Hvor mye tåler skjermene før det blir permanente riper og merker i de? Sitter knapper (og joystick) godt fast så de tåler tildels uvøren bruk i flere år? Festebrakettene for begge virker i hvertfall gjennomtenkte, og tilpasset vekten på enhetene de skal holde.   Det skannende ekkoloddet er ikke vektlagt i denne testen, men kan testes for hvordan det viser forskjellig bunnstruktur som stein, vegetasjon og gjenstander på bunnen. Dette er noe vi håper å få gjennomført i løpet av sesongen. Denne typen testing tar mye tid med forberedelser, midlertidig montering etc, så det var ikke mulig å rekke over alt vi var nysgjerrige på i løpet av to korte kvelder.

Vi har vist at begge enhetene har ekkolodd som egner seg godt for grunt vann, mens Eliten er merkbart bedre enn Dragonflyen etterhvert som dybdene øker.  Vi kan skrive under på at begge enhetene har lyssterke skjermer som er lettleste både i sol og i gråvær, og at skjermene har en fornuftig oppløsning som viser fisk godt.Brukergrensesnittet (menyer og betjening) er også forskjellig, så det beste er å oppsøke en forhandler og prøve begge enhetene i butikken dersom du vurderer begge. Gjør deg opp en formening om hvilken enhet DU synes er enklest å betjene. Selv om begge enhetene har en høy grad av automatiske justeringsfunksjoner, er det en stor fordel å enkelt kunne justere følsomhet på 2D-ekkoloddet og kontrast på det skannende ekkoloddet etterhvert som dybdene endrer seg. Du bør også enkelt kunne skifte mellom ulike skjermbilder, slik som 2D/ skannende og 2D/kart etc alt ettersom hva du vil se på der og da. Her er testpanelet delt på midten mellom Elite og Dragonfly, så vi får kalle resultatet uavgjort. 🙂   Mulighetene for å koble enhetene sammen med andre ting varierer både internt mellom Elite HDI-modellene og mellom Dragonfly og Elite HDI. Vi skal ikke gå detaljert igjennom spesifikasjonene her, men vær obs på at dersom du ønsker å koble til VHF eller AIS vil det fort være avgjørende for valget ditt.

Begge modellene har gode zoomfunksjoner for ekkoloddet. Særlig på dyp over 20-30 meter er det lurt å zoome inn så du ikke ser hele vannsøylen på skjermen, slik at du bedrer oppløsningen i forhold til den delen av vannsøylen du er interessert i å se på. I testen har vi vist at det er fult mulig å se returekkoet av duppene våre uten å bruke zoom, mennhadde vi zoomet inn slik at vi for eksempel bare hadde sett fra bunnen og 10 meter oppover i vannsøylen ville det vært enklere å se returekkoene.

Vær obs på at begge merkene har kommet med ny software for sine modeller:
Dragonfly- http://www.raymarine.com/view/?id=9512
Elite HDI – http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-40/Uansett hvilket merke og hvilken model du måtte foretrekke, vil vi på det sterkeste anbefale å sørge for at enheten har oppdatert software.