Her kommer del 2 av Erik Wallman og co sin fjelltur etter ørret og røye i sommer. Del 1 kan du lese her.
Området vi fisker i er en perle, og med store restriksjoner rundt fiske har vannet holdt seg bra i mange mange år, noe jeg også tror det vil gjøre i fremtiden. Larsen som vi nå kaller han for en liten periode, hadde fått fylt på masse drivstoff da han landa den flotte ørreten på 1,66, så nå bar det ut i den store sjøen for å dorge litt igjen.
Og det var litt fart, ikke mye, men noen småfisk ble det i løpet av kvelden. Må jo berømme Lars Ivar for hans roing, den står til terningkast 6. Klokken 23:00 la vi til land, og en lang dag gikk mot sin slutt. Klokken 03:00 satte vi oss i bilen, og klokken 23:00 gikk vi ut av båten. Joda, en liten middagspause hadde vi hatt på et par timer, men jaggu sto vi på denne dagen, også.
Larsen var oppe klokken 08:00, men å vekke meg hadde han ikke hjerte til. Du gubben, du må ikke være så snill. Klokken 10:30 var vi vel i båten, og etter ikke altfor lang tid fikk vi en fin ørret. Denne tok en wobbler som gikk rett under overflata. Etter pausebildet hugg det igjen, denne fikk lov til å vokse seg større. Det blåste litt mindre i dag, men nok til at det var slitsomt.
For i det hele tatt å kunne spinnfiske i sjøen, måtte vi enten forankre oss med en stein vi hadde med, eller rett og slett ligge innpå land for å skyve oss ut når vi ville flytte oss. På fredagen, altså dag en, hadde jeg fiske etter på en wobbler.. Ble dritforbanna daden ikke satt. Var 100prosent sikker på at jeg gjorde et for tidlig mothugg. Men på lørdag, da jeg skulle begynne å pakke ned, fikk jeg se krokene på den (se bilde). Her er det nok en som hadde det dritkjedelig på jobben og måtte finne på noe moro.
Jeg har vært en årlig gjest i dette område i snart 40 år. Gleden av å kunne dra opp til et slikt sted er like stor hver gang. Stillheten, den friske luften, roing og fin fisk som svømmer rundt. Vinden ødela en del for oss på denne turen, tror bare vi så et vak, jeg. Det var nesten ikke noen insekter i den kraftige vinden som var. Mygg så vi, og en vårflue, men det var alt.
At jeg og Larsen også skremte vekk en del ørret og røye på grunn av vår utagerende jubling får så være, men man tramper ikke i båten. Det gjør man bare ikke.
Det må vi lære oss Larsen. Må få takke Bjørnar som ga meg og Lars Ivar muligheten, så må jeg takke Larsen for turen. Hadde du ikke vært så glad i å ro, hadde jeg ikke kunnet skrive denne rapporten.