Fisken bergenseren Kim Rasmussen fikk i en steinur på natt til i dag er helt unik. Aldri tidligere har det blitt tatt en strandtangbrosme på stang i Norge.
– Da jeg så hvor stor fisken var, og at den bare hadde tre skjeggtråder, kom det en skikkelig bølge av shakyness over meg. For et år siden var tangbrosmer reien fantasifisker som bare fantes i bøker for min del, og nå hadde jeg plutselig fått min tredje art fra det samme familietreet, sier Kim Rasmussen til Hooked.
En del husker kanskje at den samme Rasmussen fikk den første nordlige tangbrosmen noen gang tatt i Norge tilbake i mai. Siden den gang har han også fått femtrådet tangbrosme, den desidert vanligste av tangbrosmene våre, og en art en god del artsfiskere har fått etter hvert. Art nummer tre i tangbrosmefamilien har derimot aldri blitt tatt på stang før. Ikke før i natt.
– Som vanlig, når anledningen byr seg og værforholdene ligger til rette for det, var jeg ute ved havet i mørket, utstyrt med hodelykter og diverse fiskeutstyr. Denne fredagen hadde jeg siktet meg inn på en kai jeg fisket litt surf fra tidligere, men som jeg ikke har besøkt på et par år, sier Rasmussen til Hooked.
Det han husket fra de tidligere turene, var at det er en langstrakt og stor steinur som går langs en molo på stedet.
– Den undersjøiske steinuren ligger mellom en molo og en betongkai, altså en perfekt plass for å drive kikkfiske, da man kan fiske både innimellom steinene i moloen og i steinuren som går nedover og under betongkaien, forteller Rasmussen.
Det var sent da den ivrige artsjegeren ankom plassen, men han pakket kjapt ut utstyret og begynte å speide etter noe spennende å fiske på. Under såkalt kikkfiske er det visuelle naturlig nok helt avgjørende. Å lokalisere fisken på grunt vann er ikke alltid like enkelt, men om natten er det ofte mye liv inne på grunt vann. Mange av artene er derimot lyssky, og gjemmer seg om de blir truffet av en hodelyktstråle.
– I lyset fra hodelykten så jeg straks flere rødflekkete kutlinger, mange store også. Som vanlig gjemte de seg i huler da de blir lyst på. Ellers så jeg mengder av krinakrabber som spratt av gårde nedi uren når de fikk lyset fra hodelykten på seg. Jeg tar alltid disse som et godt tegn. Da vet jeg at jeg er på en plass der biotopen er rett i forhold til spennende fisker som tangbrosmer, paddetorsk med og lignende, forteller han.
Rasmussen fikk raskt lurt opp noen kutlinger, men det var først seint på natt at han så noe spennende som beveget seg nede i et litt dypt hull inne i moloen.
– Det var sikkert ikke mer enn 50 centimeter dypt der jeg fikk øye på litt av hodet på en fisk. Jeg så at den snudde seg da lyset fra den sterke hodelykten lyste opp hulen den var i. Jeg så også halen på den da den lå inne under et overheng. Jeg tenkte paddetorsk med det samme, og slukket den kraftigste lykten. Fisken var på hugget, for den tok omtrent på direkten. Et kjapt tilslag, og den var på land og oppi det vesle akvariet jeg hadde med meg med det samme, forteller han.
Først da fisken var landet ble fiskeren virkelig shaky. Da så han nemlig at det var en tangbrosme, som altså ikke blir i nærheten av like stor som paddetorsken. . Og fisken var stor.
– Fargene lignet så mye på femtrådet tangbrosme at jeg glemte å telle sjeggtrådene med det samme. Jeg var mest forbauset over størrelsen, og tenkte på at dette måtte jo være soleklar norgesrekord på Femtrådet tangbrosme. Først da jeg fotograferte fangsten la jeg merke til at fisken hadde tre sjeggtråder, og ikke fem. Da kom en ny bølge med shakyness, forteller han.
I tangbrosmefamilien finnes artene tretrådet tangbrosme, firetrådet tangbrosme, femtrådet tangbrosme, nordlig tangbrosme, sølvtangbrosme og strandtangbrosme. Av disse er det bare tre som har tre skjeggtråder, nemlig tretrådet tangbrosme, sølvtangbrosme og strantangbrosme. Den eneste av disse tre som noen gang er tatt på sportsfiskeutstyr er tretrådet tangbrosme, men fisken Rasmussen fikk i natt skiller seg mye fra både denne og sølvtangbrosmen.
– Jeg kunne kun se for meg at det måtte være en av to varianter, enten tretrådet tangbrosme eller strandtangbrosme. Jeg kunne ikke huske om noen av de var tatt på stang før, eller hva som skiller dem fra hverandre. Jeg slapp derfor fisken fri, og kjørte hjem for å prøve å finne ut av det, forteller han.
Etter å ha studert bilder og identifikasjonstegn, hadde fiskeren mest troen på strandtangbrosme. Den første finnestrålen i den første ryggfinnen var nemlig lang. Dette, kombinert med lyse flekker langs sidelinjen og altså bare tre skjeggtråder, gjorde han nokså sikker. Etter at bilde av fisken ble postet i Facebooke-gruppen «Norske Artsfiskere», kom det kjapt hint om at dette kunne være en strandtangbrosme. Ekspertisen er enig.
– Dette er nok en strandtangbrosme, ja, sier biolog og artsfisker, Irvin Kilde, til Hooked.
Han er for tiden på fisketur på Frøya sammen med et helt kobbel av artsfiskere fra Nidaros Kystmeitelag, og tangbrosmen fra Vestlandet har blitt diskutert blant gutta, som har flere biologer blant seg.
– Vi er enige om arten. Det er en virkelig kul fangst, sier Kilde til Hooked.
Dette er altså den første i sitt slag som er fanget på sportsfiskeutstyr i Norge. Så spesiell er fangsten her til lands, at den knapt er nevnt i litteraturen. Store Norske Leksikon skriver følgende om strandtangbrosmen: Strandtangbrosme (G. mediterraneus) har tre skjeggtråder og blir opptil 35 centimeter. 15–17 stråler i bukfinnene. Utbredt på grunt vann i Svartehavet, Middelhavet og fra Gibraltar nord til Vest-Norge. Fiskipedia.no har på sin side bare noen utenlandske navn å skilte med.
Det er med andre ord bare å gratulere Kim Rasmussen med nok en drøy fangst. Hva blir det neste?