Etter forrige ukes suksesstur på fjorden, bestemte broderen og jeg oss for å prøve å følge opp denne uken. Det gikk nokså bra.
Det er langt ifra de samme forholdene som for en uke siden der båten suser innover Osterfjorden. Vi har seks-syv sekundmeter med vind i ryggen, himmelen er grå og skytung og det regner. Det er ikke direkte koselig, men fisken i dypet bryr seg katten. Da kan ikke vi gjøre det, heller.
Dagens plan er enkelt nok: Stor fisk og kul fisk. Målet er lysing, blålange og skolest, og det skal primært fiskes dypt. Det første driftet går likevel over 90-meteren der jeg fikk lysing på over syv kilo uken i forveien, og det tar ikke lang tid før Torbjørn melder om fisk. Opp kommer en liten brosme. Ti minutter senere napper det tyngre hos samme mann, og da tilslaget settes kan det absolutt virke som om det er en fin fisk i andre enden.
Fisken jobber brukbart imot, men er mest tung. Vi gjetter på bra lysing, men i stedet er den en stor pigghå som bryter overflaten etter en god sveiveøkt. Like bak pigghåen dukker nok en liten brosme opp. Fisk på begge krokene, men det er utvilsomt haien på opphengeren som er mest interessant. Pigghåen er fredet og settes alltid tilbake igjen, men så store eksemplarer som dette er fantastisk stilige å se på.
Vekten stopper på meget respektable 7480 gram. En så stor pigghå har ingen av oss sett tidligere, så et par bilder må til. Like etter siger den majestetiske haien tilbake der den kom fra, og vi bestemmer oss for å kjøre opp igjen for et nytt drift.
Vinden tar seg kjapt opp, og etter at jeg har dradd en liten brosme og Torbjørn en minilange, bestemmer vi oss for å gå i le av Osterøy, og la agnene synke ned på noen skikkelige dyp. Vi finner en renne på 400 meter, og her går lodd på 650 gram over bord med kroker egnet med makrell og reker på slep.
Fisket på slike dyp er ofte tregt, men når det først napper er det alltid litt spennende. Fisker en med slep er det veldig ofte brosme, og etter at jeg har heist opp det første eksemplaret, som da altså henger på slepet, går jeg over til et reint paternoster med loddet som nederste del av takkelet.
Det går en times tid uten at det skjer stort. Noen fiskere sjekker regnbueørretgarnene sine, og fiskene de er på jakt etter hopper med jevne mellomrom rundt båten vår. Det er noen titalls tusen eksemplarer på frifot i fjorden for tiden, og det er ikke særlig moro.
Så napper det plutselig hos meg. 15 meter over bunnen, på 400 meters dyp, har et eller annet funnet agnet mitt. Tilslaget sitter, og sveiveøkten er i gang. Jeg har ikke troen på brosme denne gangen, men tør liksom ikke helt å håpe på skolest. Vi blir likevel enig om at det må være enten en skolest eller en blålange, selv om større eksemplarer av vassild og kolmule ikke kan utelukkes fullstendig.
Etter en god del sveiving kommer fisken sigende, og jammen blir det ikke suksess på denne turen, også. Det er nemlig en blålange som har tatt makrell/reke-comboen min, og selv om den ikke er spesielt stor, har den veldig flotte farger. Fisken ser også større ut enn gamlepersen min, og det viser den seg også å være. Vekten stopper på 2300 gram, og årets tredje mål er dermed oppnådd.
Stemningen i båten er god, og vi fortsetter fisket på dypet ytterligere en time uten at noe skjer. Så blåser det opp, og vi går mot havnen, igjen. Utenfor bryggene gjør vi et par forsøk til, men ender bare opp med noen småsei. Været har også tatt seg opp såpass at det ikke lenger er trivelig på sjøen, så vi bestemmer oss for at nok er nok.
Det blir litt matfisk av brosmene og blålangen, og ferdig filetert og vakuumpakket er de rein luksus. Bare det at vi fikk blålange på en lite utforsket plass er moro nok i seg selv altså, men den gode middagen er en opplagt bonus. Jakten på skolesten fortsetter plutselig…
Her kan du se noen høydepunkter fra dagen, festet på film: