Når en fisker etter røye på isen i Nordland, er det stort sett røye en får. Det hender det slenger på en ørret, men der stopper også variasjonen. I alle fall vanligvis. Men ikke alltid…
Av: Endre Hopland
Jan-Are Aas var altså på isfiske på et vann i Nordland nå i helgen, sammen med junior. Aas tester for tiden et nyprodusert røyeagn, og røyene var ikke vanskelig å be. Sånn sett fungerte det nye agnet supert til targetarten, Det var likevel et helt annet fiskeslag som skulle gjøre turen minneverdig. Jan-Are forteller:
«Etter et stort antall røyer på land, skulle vi få oss en liten overraskelse. Vi koser oss med røyefangsten og ellers i hverandres selskap, helt til vi ser at det napper i den ene stanga igjen. Vi hiver oss etter stanga og setter et tilslag, og joda, noe er på. Men fisken har en usedvanlig oppførsel, noe som gjør at vi stusser på det hele. Kunne det vært en krøket røye? Ettersom vi får inn mer og mer line, får vi se noe vi aldri har sett komme opp av et hull på et vann før, nemlig en flyndre! Vi blir helt målløs begge to, og flirer av den snodige fangsten. Rett som det er fortsetter bettet, og det er skrubber på hver eneste stang vi har rigget opp. Etter rundt 10 flyndrer landet, blir plutselig snøret på den ene stangen slakt under nedsleppet. Jeg låser haspelen og begynte å sveive inn igjen, men da raser det ut noe voldsomt! Utraset varer i flere sekunder før vi endelig kan begynne å hente inn sene igjen. Etter noen minutters kamp ser vi fisken nede i hullet. Det er en laks. Etter noen utras til klarer vi å få fisken opp av hullet. En blank, men veldig tynn laks på 68 centimeter! Fisken blir sluppet fri etter et par bilder, slik at den kan få vokse seg feit i havet til sommeren».
Til Hooked sier Aas at han har hørt mange fiskehistorier fra isen opp gjennom årene, men at dette er første gang noen har fått noe annet enn røye å ørret på isen i dette vannet.
– Det hele var veldig morsomt for både far og sønn, sier han.
Det er ikke uvanlig at skrubber holder seg i brakkvann, og flere steder tas det rett som det er skrubber langt oppe i elver med lite helling. Historien fra Nordland er likevel nokså spesiell. Vannet der det ble fisket ligger nemlig hele tre kilometer fra sjøen, og plassen Aas senior og junior fisket på er attpåtil to kilometer fra vannets innløp til elven. Hellingen på elven er riktignok ikke så mange høydemeter totalt, men det er likevel langt for en saltvannsfisk å vandre tre kilometer opp en elv og så ytterligere to kilometer inn i et vann. Kanskje var det det nye røyeagnet som lokket fisken ut på langtur?