Med sine voldsomme hugg og harde utrusinger, er lyren en fantastisk sportsfisk på riktig utstyr. Bjørn Florø-Larsen fra Nidaros kystmeitelag forteller deg hvordan du kommer i kontakt med de store eksemplarene fra land.
Av: Endre Hopland
Har du fisket i sjøen et eller annet sted sør for Nord-Trøndelag i løpet av livet ditt, er sjansene gode for at du har fått stiftet bekjentskap med en lyr. Rovfisken med de store øynene er en av våre aller vanligste fisker, og en jeger som stort sett alltid er klar for en munnfull om sjansen skulle by seg. Å få en lyr på stang er jevnt over ingen stor utfordring, men å lure de virkelig store eksemplarene er ikke like enkelt. Umulig er det derimot ikke.
En som har knekt koden for å lokke storlyren til hugg er Bjørn Florø-Larsen. Sammen med kompisene sine i Nidaros Kystmeitelag, bruker han mye tid på jakt etter de største lyrene i Trondheimsfjorden hver eneste vår. Dette har han etter hvert gjort i noen år nå, og merittlisten begynner å bli solid. Så er da også lyren en av favorittfiskene hans.
– Det som først og fremst er så bra med lyren er at den er så tilgjengelig. Det er jo lyr overalt. Dessuten byr fisket på utrolig mye fart og spenning med minimalt med utstyr. Lyrfrisket er kanskje det mest actionfulle fisket jeg kan tenke meg som absolutt alle kan ta del i. I praksis trenger en bare en stang og en sluk for å oppleve et utrolig artig fiske, sier Florø-Larsen til Hooked.
En ting er hva en trenger for å få til noe, en ganske annen er hva en faktisk velger å bruke. Selv sverger Florø-Larsen til en tifotsstang med bra rygg og gumijigger i forskjellige varianter når storlyren skal til pers. Og om han får velge selv, legger han gjerne fisketuren til midt på natten.
– Det er få ting som er så magisk som å gå langs land og kaste etter lyr i stummende mørke. Fisket kan være helt dødt, men så plutselig treffer du bettperioden. Da eksploderer det gjerne, forteller han.
Lyren er en fisk du kan få hele året, men det er nå om våren gytingen skjer, og det er også nå fisken er tyngst. Storlyren er gjerne på sitt sprekeste utover sommeren, men det er lite å si på kondisjonen og toppfarten nå, heller. Derfor gjelder det å kjenne sin besøkstid.
– Det viktigste å være klar over når en skal finne seg en god lyrplass, er at fisken liker strøm. Jeg ser også etter plasser der tidevannet har sterk påvirkning på forholdene. Bratte kanter med mye strøm er typiske jaktmarker for lyren, og disse er det mange av langs kysten vår. Det må ikke være steile fjellvegger altså, men steder der en vet det går litt bratt i utforbakke under vann er gull, forteller Florø-Larsen.
På slike steder er det gjerne en del tareblader, også. Disse må en bare ta med i beregningen når en er ute og jakter på storlyren.
– På en bra lyrplass skal en sette seg litt fast i bunnen. Det er liksom en del av gamet, det. Faktisk er det litt spenning i dette også, da alle bunnapp gir en liten impuls bak i ryggraden i et brøkdelssekund. Det kan jo være en stor lyr som har snappet jiggen din, gliser han.
Når du har funnet fiskeplassen din, som da altså gjerne er både bratt og strømfylt, er tidspunkt vanligvis helt avgjørende for om du får suksess eller ikke.
– Du kan få lyr til alle døgnets tider og uansett forhold, men superbettet varer gjerne bare en halvtime eller en time. Da gjelder det å være på plass. Ofte er det akkurat da de virkelig store fiskene spiser, også. Erfaringsmessig er det i alle fall slik, sier Florø-Larsen.
Selv liker han toppflo best. Fisket begynner gjerne noen timer før sjøen er på sitt høyeste, og fortsetter til det har fjæret i et par timer. Og om toppfloen er midt på natten, ja da fiskes det altså natt. Hva utstyr angår prøver han i det lengste å unngå multisnører.
– Jeg liker best å fiske med mono når storlyr fra land er målet. Dette henger sammen med de nevnte kantene på fiskeplassene. En stor lyr dykker nemlig vanligvis når den er kroket, og da risikerer du at multisnøret blir kappet på den skarpe kanten. En snelle fylt med 0,45-mono gjør derimot jobben, forteller han.
Selv begynner Florø-Larsen storlyrfisket sitt i slutten av februar, og holder det gående til ut i mai en gang. Det vil alltid være litt lokale variasjoner i gytemønstrene til lyren, men våren er likevel tiden i hele landet. Så langt i år har den Trondheim-bosatte siddisen fått et solid knippe fin lyr i Trondheimsfjorden, med en drømmefisk på åtte kilo som det soleklare høydepunktet.
– Det var en utrolig kneik å komme over, men så begynner en jo å drømme om fisk over ti kilo, da, sier han.
Selv setter Florø-Larsen alltid de største lyrene tilbake. Selv om lyren er en flott matfisk, anbefaler han folk å ta fisk på to-tre kilo til middag, og la de største eksemplarene få leve videre.
– På matfatet er mindre fisk bedre uansett, og de store lyrene klarer fint en gjenutsetting dersom du er forsiktig. Ha gjerne fisken gående i en stor håv i sjøen mens du gjør klart kamerautstyr, og hold fisken i sjøen så mye som mulig. Ikke legg den rett på berget, men bruk avkrokingsmatte dersom du har tenkt å slippe den igjen, er rådene fra storfiskeren.
Du kan lese mer om lyrfisket til Bjørn Florø-Larsen og resten av NKML-karene på deres egen blogg. Et lengre intervju med gjengen er også i anmarsj i neste Hooked-magasin.