Grimsa er en elv hvor forvaltningen har gitt meget gode resultater. Folldøl, fotograf og fluefiske-guide Bjørnar Hansen forteller i dette intervjuet om Grimsa og dens luner og hemmeligheter.
Av: Anders Dahl Eriksen, Fishspot
Fluesona i Grimsa og deler av Folla er omlag 18 km lang. Det selges 10 kort pr.døgn. Elva veksler mellom stryk og rolige partier og den er lett tilgjengelig.
«Det finnes gode bestander av harr og ørret, men de store fiskene er utfordrende å få», står det på Fishspot sine beskrivelser av elva. Men er det tilfelle? Få kjenner Grimsa så godt som Folldøl, fiskeguide og fotograf Bjørnar Hansen.
– Hva er det som gjør Grimsa til en bra elv i dine øyne?– Dette er for meg et sammensatt spørsmål. Først og fremst er det viktig å legge til grunn at dette er en av mine barndoms elver. Det i seg gjør at den har en spesiell plass i mitt fiskerhjerte. Den har alltid gått for å være en vanskelig elv å få fisk i og jeg brukte mye tid her før jeg virkelig klarte å riste av den sine hemmeligheter. Dette er nok kanskje en av de aller særeste elvene jeg vet om! Den kan by på alt fra smygfiske etter sky- og selektiv fisk en dag, til dets rake motsetning den neste. Alt fra vakorgier når det tilsynelatende ikke finnes et insekt, til å fremstå som rotenonbehandlet under en kanonklekking av Aurivillii. Så utfordringene og variasjonene den gir må nok sies å være gode grunner til at denne elva står høyt på min liste over elver jeg må besøke, sier han.
Foto: Bjørnar Hansen
– For meg personlig er det helt vesentlig at elva kan vise til en sunn fiskebestand bestående av, utelukkende, naturlig reproduserende fisk. Bestanden består av ørret og harr, med innslag av steinulke. Bestanden av harr er så vidt jeg kan bedømme todelt, hvor en del er relativt stasjonær og den andre er en del av et større vandringssystem fra Glomma. Hos ørreten er dette bildet vesentlig annerledes. Det forekommer individer som vandrer opp fra Glomma også her men i all hovedsak er ørreten stasjonær, forteller han videre.
– Kald fjellvann gir beskjeden vekst. Så når du kommer over de store fiskene, ja da er de gamle og ærverdige. Det er for meg kvalitet. Reiser du til Grimsa for å fiske er det nettopp kvalitet du er ute etter – ikke kvantitet. For denne elva gir ikke ved dørene. Du reiser ikke til Grimsa hvis du utelukkende er opptatt av å jage etter trofèfisk til enhver tid. Men for den som liker å oppleve naturen omkring mens man fisker så er det vel verdt å ta turen hit – til foten av Rondane, sier Hansen.
Foto: Bjørnar Hansen
Elva er gjenstand for et lavt fisketrykk til tross for at den er lett tilgjengelig. I mange tilfeller oppleves det som om man har hele elva for seg selv.
– Og ikke minst at rettighetshaverne har innført et forvaltningsregime som ivaretar fisken. Ikke bare som attraktive individer for oss som sportsfiskere, men vel så mye for hva det betyr for verdien i en reproduserende bestand, forteller Hansen.
Foto: Bjørnar Hansen
– Hvordan ville du beskrive elven til en som ikke har sett den?
–Dette er en kald fjellelv, som delvis forsynes via grunnvannssig og smeltevann fra Rondane, med relativt rask strøm avbrutt av kulper og enkelte rolige partier. Elvebunnen er variabel, alt fra områder med skjæringer i grunnfjell til noen mindre sandbanker, men domineres i hovedsak av mindre stein og grus. Elva har et forholdsvis stort nedbørsfelt med stor høydeforskjell som kan medføre rask vannstandsfluktuasjon som følge av nedbør. Dette til tross av at området er ett av de minst nedbørsfattige i landet. Vannet er krystallklart og geologien i området gir meget god vannkvalitet, faktisk svakt basisk, forteller han.
Størrelsen på elva passer godt til et fiske med lett utstyr, og gjør at den er fiskbar stort sett overalt uten å måte vade. Fast mark, sparsommelig kantvegetasjon og lite dyrket mark gjør det lett å ta seg frem langs elva. Elvestrengen endres relativt ofte som følge av vårflom og fiskeplassene likeså.
Foto: Bjørnar Hansen
– Er det sant at det er langt mellom storørret i Grimsa, eller er de bare vanskelige å få?
– Hva den enkelte sportsfisker regner å være en stor fisk er svært subjektivt. La det være sagt at i Grimsa finnes ingen definert storørretbestand. Det er viktig å ha i mente at fisken her har lav vekst grunnet kaldt og næringsfattig vann. I hovedsak livnærer de seg på insekter som på sin side medfører en begrensning i vekstpotensialet dens. Gitt disse vekstbegrensende faktorene, vil ørreten i Grimsa stagnere omkring 55 cm lengde slik jeg opplever det, dvs. opp mot 2kilo. Likevel finnes det unntaksvis større fisk innimellom. Harr på bortimot 1,5 kilo er oppnåelig selv om snittvekten nok er en del lavere. Dette avhenger av oppgang av vandrende fisk, sier han.
Foto: Bjørnar Hansen
– Tilbake til spørsmålet må jeg nok si et utvetydig ja. De store ørretene er gjerne vanskelig å ha med og gjøre. Men når klekkingene er tilstrekkelig gode så er de absolutt å komme på talefot med. Stikkordet her er tålmodighet ( og en stor dose kaffe). Det er nok ikke slik at det en stor ørret bak enhver stein her. Men det er brukbart med fisk oppunder kiloet spredt gjennom hele elva. Og jeg kan vel røpe såpass mye at det oppholder seg minst en ørret i de ulike hølene som overstiger dette. De store er veldig stasjonære. Og så lenge det er ledig plass, og de får leve, vil de oppholde seg på de samme stedene år etter år. Elva har år om annet god reproduksjon. Overskuddet kan synes å forflytte seg nedstrøms og tilføre en ikke ubetydelig andel ørret til elva Folla, forteller han.
Foto: Bjørnar Hansen
– Er det noen fluevalg du vil dele? Gjerne to tre, fordelt på sesongen?
– Fluer som er påkrevd her er døgnfluer, vårfluer, maur, stankelben, og når forholdene ligger til rette for det, hårmygg (bibio). I fluefisket er vel døgnflua den som for mange er det mest interessante. I grimsa finnes det så vidt meg bekjent 11 arter tilhørende slektene Siplonorus, Baetis, Ephemerella og Heptagenia. Fordelt på sesong vil jeg si Baetis i juni, mellomstor vårflue i juli og stankelben og bibio i august. Noe mer konkret enn dette får du ikke utlevert i denne omgang for noen hemmeligheter må en jo få lov å ha, sier han.
Ikke fra Grimsa men pen fisk og blid Bjørnar.
– Har du sett konkrete resultater av forvaltingen i Grimsa, og hva tror du er det viktigste tiltaket?
– Jeg er veldig glad for at grunneierne i elva har gått inn for den forvaltningen som er i dag. Selv om den er forholdsvis fersk foreløpig har den gitt klare resultater så vidt jeg kan se. Helt konkret har det gitt mer fisk i elva og en tydelig økning i snittstørrelsen. Dette er helt klart knyttet til sterkt begrenset uttak av fisk i forhold til hva det var tidligere. Med tanke på hvor sakte fisken her vokser så vil effekten forsterke seg i et lengre perspektiv. Fisketrykket er nok større nå enn før til tross for et begrenset kortsalg. I allefall i perioder av sesongen. Det har nok mest med å gjøre hvordan folk fisker snarere enn hvor mange. Men ettersom elva er blitt mer kjent er jeg ikke i tvil om at et begrenset kortsalg er helt riktig strategi. For fisket påvirkes ikke ubetydelig av hvor stor ”forstyrrelse” fisken opplever. Det forvaltningsregimet som er innført har helt klare fordeler. Å ivareta stor fisk gir oss som sportsfiskere anledning for flere opplevelser selvsagt, men vel så viktig er hva disse individene betyr på bestandsnivå. På generelt grunnlag er verdien av disse sterkt knyttet til suksess ved reproduksjon – og, ikke minst, som bestandsregulatorer, forteller han.
Foto: Bjørnar Hansen
– Hvis man har fisket Grimsa noen dager og vil prøve noe annet, hva vil du anbefale?
– Av de tilbudene jeg kjenner godt så kan jeg helt klart anbefale Søndre Rena og Kvennan. Nordre Rena Femundsmarka er vel verdt å få med seg også synes jeg. Tilbudene er mange så det er bare å velge og vrake. Å velge områder som benytter en aktiv forvaltning og et regulert fiske gir nok i mange sammenhenger et klart bedre fiske men det avhenger jo av hva den enkelte fisker ønsker å oppleve, sier han avslutningsvis.