Leif Roger Klausen fikk mer jobb enn vanlig da han dro garn vest av Karmøy torsdag morgen. I det ene garnet stod det nemlig en storskate på hele 78 kilo.
Av: Endre Hopland
– Jeg fikk en månefisk på 28 kilo for noen år siden, men dette her synes jeg er minst like spesielt. Det er alltid kjekt når en får litt uvanlige ting, sier Klausen til Hooked.
Den tidligere yrkesfiskeren fra Åkrehamn er nå uføretrygdet, men driver fremdeles litt med garn, line og teiner til eget forbruk. Da han satte garn denne uken var det egentlig breiflabb han var på jakt etter.
– Jeg hadde garnet stående en nautisk mil vest av Svortingen fyr, på rundt 27 meters dyp. Dette er et godt fiskeområde, og det lever tydeligvis mye merkelig her også, sier han til Hooked.
Kjempefisken, som er av arten storskate, ble altså veid til hele 78 kilo. Dette er utvilsomt en godt voksen fisk, selv om storskatene kan bli over 100 kilo tunge.
Tidligere var det ikke uvanlig at det dukket opp storskater på redskapen til fiskere langs hele kysten vår, også langt inne i fjordene, men i nyere tid har fansgtene blitt sjeldnere og sjeldnere. Arten tas fremdeles med jevne mellomrom av store, kommersielle fiskefartøy langt til havs, men de kystnære fangstene er det nå veldig langt mellom, også hva yrkesfiske gjelder.
I Norge har vi et lite knippe skatearter, der noen er nokså vanlige, andre nokså uvanlige og enkelte direkte sjeldne. To av disse, storskate og svartskate, blir også skikkelig store. Svartskaten er aller mest uvanlig, men arten er tatt på line i både Trondheimsfjorden og Sognefjorden. I Trondheimsfjorden er den også tatt på stang noen få ganger, da vanligvis under ekspedisjoner ledet av den svenske skipperen og fiskeguiden Frederic Kullin.
Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor storskatene i så stor grad har forsvunnet fra kystnære strøk, men i en kronikk i Bergens Tidende viser Otte Bjelland ved Havforskingsinstituttet til undersøkelser fra Eidfjord i Hardanger, der det på 50-tallet ble tatt både storskate og svartskate under et større forskningsprosjekt. Da et lignende prosjekt ble gjennomført i moderne tid, var alle de 14 000 linekrokene fra samme fjord skateløse. Derimot ble det tatt en mengde småhai og brosme inne i Eidfjord, to arter som ikke ble registrert under forsøkene på 50-tallet.
Bjelland peker blant annet på at en endring i sirkulasjonen som fører varmt og salt sjøvann innover i fjorden kan være en mulig forklaring på hvorfor de største skatene våre tilsynelatende har fosvunnet fra området. Bunntråling uten rist er en annen åpenbar forklaring, da skatene vokser og reproduserer seg sakte, og ofte er veldig stedegne og dermed også sårbare for overfiske.
Klausen, som på ingen måte hadde storskate i tankene da han satte garnene sine denne uken, har heller ingen planer om å gjøre middag av kjempefisken. Da vil han mye heller bidra til vitenskapen.
– Ja, denne fisken blir overlevert Havforskningsinstituttet, sier han til Hooked.
Dersom du har tenkt å satse målrettet etter storskate med stang i Norge, kan det virke som om øyområdene på grensen mellom Hordaland og Rogaland er en god plass å begynne. I dette området har det nemlig dukket opp flere eksemplarer av arten de siste årene. Husk likevel på at det her er snakk om potensielt virkelig stor fisk, og at en må ta sine forhåndsregler før en eventuell satsing. Fang og slipp bør ellers være en selvfølgelighet, da det finnes gode tabeller for å regne ut størrelsen på storskatene.