Om en ferdes en del i skog og mark med fiskestengene, kommer en rett som det er tett på dyrelivet. Innimellom er det også disse opplevelsene som gjør dagen, selv om de slett ikke alltid er like hyggelige.
Av: Endre Hopland
Erik Walmann i Pikewallis har vært tett på dyrelivet mange ganger, og etter at han begynte å fotografere når han er på fisketur, har det oså blitt mulig å dele disse minnene med andre. Her forteller Walmann om tre forskjellige møter med skogens konge:
– Dette bildet ble tatt i nordre del av Øyeren, et stort delta med utrolig natur og mye dyreliv. Nå er ikke dette den største elgoksen der ute, men øyeblikket var uansett fantastisk. Først kom det ei ku og en kalv, og etter at de hadde passert la jeg ned kamera og regnet med at ting var over. Men, plutselig braket det på den siden kua og kalven hadde kommet fra, og ut dundret oksen i full fart etter kua og kalven Den hadde nok stått og lurt på hva f**** gjør jeg nå, for så å sette full fart. Da var det bare å få opp kamera igjen så fort som mulig, og jeg fikk knipset et ok bilde.
– Dette bildet har en heller trist historie bak seg. Dette er en meget flott elgokse vi kom over på en fisketur på Mjøsa. Den var på vei fra Nes over til Kapp. Vi ante at det var ting som ikke stemte, da klokka var midt på dagen. Ingen frisk okse eksponerer seg på dette viset da. Vi fikk snudd den, og når den kom opp på land fikk vi se hvorfor. Den gikk kun på tre bein. Det fjerde hadde gått rett av og hang og slang. Å se et så fantastisk dyr så hjelpeløs er ikke gøy. Elgen roet seg den, og vi ringte viltnemnda. Alt lå til rette for at denne kjapt skulle bli avlivet. Slik skulle det dessverre ikke gå, for plutselig komm det inn en rådyrjeger som ikke ante at det stod en skadd elgokse foran han. Vi hadde nok stått der i 10-15 minutter, og elgen hadde holdt seg helt rolig. Men nå fikk rådyrjegerens hund teft av elgen, og det ble full los. Å se et slikt flott dyr kjempe seg frem med tre bein langs et steinfylt Mjøsland var bare trist. Til slutt forsvant både elg og hund fra oss, og jaktlaget som viltnemnda hadde samlet kom. De fikk dessverre ikke skutt denne elgen denne dagen, da den rett og slett var borte. Det skulle vise seg at den hadde blitt påkjørt av en bil, derav skaden i beinet.
– Også dette bildet har en trist historie knyttet til seg. Denne store oksen kom plutselig ut fra skogen og ned mot vannkanten der vi fisket fra en båt. Vi var et godt stykke unna, men jeg ville nærmere for å ta litt bilder. Det klarte vi, men så valgte den å gå inn i skogen igjen, og vi tenkte at nå ble den borte. Men det tok ikke mange minuttene før den kom ut igjen. Fader, dette var en elgokse med selvtillit, men da vi kom inn på 10-15 meter skjønte vi at her er det ting som ikke stemte. Plutselig la oksen seg ned. Vi seig innpå og var vel fire-fem meter unna. Da skjønte vi at denne var skadd. Ingen elgokse oppfører seg slik. Igjen var det å ringe politiet som satte oss i kontakt med et jaktlag. Dette var under elgjakta. Vi snakket med jaktlaget og forklarte hvor vi var, og de kom rimelig kjapt ned. I det de ankom på en halvøy der vi måtte hente dem, begynte oksen å slite med pusten. Vi hentet en jeger med båten, og var vel borte fra elgen i to minutter. Da vi kom tilbake var den død. Den hadde blitt skadeskutt et godt stykke unna, og hadde gått en god bit. Og som mange andre skadde dyr, søkte den seg til vann.
Har du vært spesielt tett på naturen i forbindelse med fisketurene dine? Send oss gjerne bilder, video og/eller noen ord om opplevelsen din. Stoffet kan sendes til endre@hooked.no.