Ferskvannsfiske østafjells er artige saker, spesielt for en vestlending som er vant til et nokså beskjedent antall ferskvannsarter fra hjemlige trakter. Forrige helg fant min art nummer 88 på stang i Norge reken jeg serverte i Glommas grumsete vann.
I forbindelse med Camp Villmark, gikk turen østover siste helgen i mars. Innimellom de lange messedagene ble det også tid til en fisketur, den ene kvelden som bød på pent vær. Det vil si, det var pent vær der vi var, et godt stykke nedover i Glomma. I messeområdet i Lillestrøm var det visstnok snøstorm. Denne så ikke Andreas og jeg noe til, men at vinteren ikke helt har sluppet taket fikk vi likevel erfare ved Glommas bredder. Berget vi skulle sitte på denne kvelden var nemlig kledd i et tykt lag med skare, uten at det gjorde så mye fra eller til for fisket sin del. Det var nemlig åpent vann og helt greit med strøm. Kaldt vann riktig nok, men like fullt rennende. Det burde være mulig å lure opp en stam eller en vederbuk under slike forhold.
Ifølge Andreas, som stilte med både skyss, utstyr, agn, teknikktips og lokalkunnskap, var vi en liten halvtime for sent ute. Han hadde helst sett at duftsporet fra grunnfôret vi kastet i elven hadde fått virke litt lengre enn det faktisk hadde før vi fikk agn uti. Ting gikk seg likevel fint til. Etter mørkets frembrudd begynte det nemlig å nappe der ute i strømmen, men fisken var veldig småspist. Andreas brente først tilslaget på et veldig markant napp, og ikke lenge etter var det hos meg det var action. Tilslaget satt som det skulle, og etter litt krangling kunne Andreas håve en flott stam. Med sine 1275 gram var den ikke enorm, men likevel en nydelig fisk og mitt første eksemplar av arten.
Med art nummer 88 tatt på stang i Norge i boks etter under en times fiske, var jeg allerede mer enn fornøyd. Nå var håpet å kroke en vederbuk eller kanskje en brasme. Disse er nemlig ikke uvanlige på denne plassen, selv om det er mest futt i de når det er litt varmere i vannet. Etter ytterligere noen napp uten at fisken ble sittende, kroket jeg en ny fisk. Denne var skikkelig tung ute i strømmen, men dessverre glapp krokfestet etter ti-femten sekunder. Jeg tipper det var en bra vederbuk, men det får vi dessverre aldri vite.
Den neste timen skjedde det ikke så mye, men litt utpå kvelden ble den ene stangen til Andreas nesten dradd i elven. Noe tilslag var ikke nødvendig, for fisken hadde kroket seg selv. Den fightet også godt uti strømmen, men måtte til slutt gi tapt. På ny var det en flott stam, og da den klokken til 1275 gram denne også, kom naturlig nok mistanken om at det kunne være den samme fisken som jeg fikk tidligere på kvelden. Noen videre undersøkelser rundt dette har vi ikke gjort, men det kan i alle fall ikke utelukkes.
Feederfiske i elv er artige greier, og det er slett ikke inviklet. I stedet for blylodd bruker en såkalte feedere, som i praksis er et lite stålbur med bly i bunnen. Buret fylles med grunnfõr eller noe annet som lukter mye, og dette er med på å lokke fisken mot den egnede kroken som fisker nederst på takkelet. Til stam og vederbuk funker det meste som agn, men denne kvelden gikk vi for universalagnet kokte reker. Det var ikke noe dumt valg.
Da kvelden var i ferd med å bli til natt, hadde vi hatt en del napp, men gjennomgangsmelodien var småspist fisk. Til slutt kroket jeg omsider noe, men dette var ikke rare greiene, og det var lite ved fiskens oppførsel som minnet om vederbuk, brasme eller stam. Nokså overraskende viste det seg å være en liten lake som hadde funnet reken jeg serverte. Dette er en art jeg har fra før, men det var like fullt et artig gjensyn.
Da vi begynte å tenke på å gi oss, kroket også Andreas en ny fisk. Denne var langt tyngre, og det var ingen stor overraskelse at det var en vederbuk. Selv har jeg bare fisket fargevarianten gullvederbuk tidligere, og selv om arten er den samme, er det stor utseendemessig forskjell på fiskene. Eksemplaret Andreas fikk denne kvelden ble veid til 1710 gram. Det er en veldig typisk størrelse for arten på denne plassen. Jeg hadde gjerne tatt en slik fisk selv, men dette ble turens siste fangst.
Et spennende fiske og attpåtil ny art er en sikker oppskrift for en vellykket økt med stengene. Stor vederbuk og brasme får vi heller ta på et senere tidspunkt. Takk til Andreas for strålende tur og service, og til Glomma for at vi fikk låne noen av innbyggerne dine for en kort stund før de fikk svømme tilbake igjen.