Du ser ørreten jage intenst over grunna, irriterer vettet av deg over at slukene bare vil dra over bunnen -ineffektivt som bare det. Eller som fluefiskeren, kaster ut ei lita, nesten uanseelig flue. Ørreten enser den knapt, godbitene i form av kutlinger eller kanskje en tobisstim foran den frister mer. Hva om du hadde et ess i ermet som kunne gitt fast fisk?
Av: Trond Mossmann
Softbaits, disse rare gummidyrene du finner i enkelte, velassorterte fiskeutstyrsbutikker kommer i et vanvittig spekter av farger, former og størrelser. Alt fra superrealistiske fiskeimitasjoner, via frosker til enkle markkropper med hale. Enkelte er så lette at de kan la seg kaste med fluestang – for fluefiskeren som tør trø ut av komfortsonen, mens andre er myntet på Kveiter, Torsk og andre storfisk i havet. Den gjengse Norske sportsfisker rynker oftest på nesa, «får man fisk på dette?», men en hel sportsfiskeverden kan da neppe ta feil – dette funker, og vi nordmenn er oftest sist ute innen teknikker og metoder. La oss ta et lite dyppdykk inn i softbaitets ultralette side.
Lett, spenstig stang, gjerne med kastevekter opp til ti gram. De fleste lette stenger duger til formålet, så om du har en klassisk 3-15g ørretstang på 7-8 fot stående er det bare ta den i bruk.
Haspelsnelle størrelse 500-1500(10-20 hos enkelte produsenter) fylt med multiline 0,08-0,15.
Det har etterhvert blitt et brukbart utvalg av ultralett haspelutstyr i Norge, og de fleste leverandører har alternativer som duger.
Til eget bruk har jeg falt for enkelte, «gromme» stenger til dette bruket. SavageGear LRF 6`6″ med ufattelige 0-5g kastevekt, kanskje noe av det letteste på markedet, og med en ryggrad som fighter grov fisk. 8foteren i samme serie er også et meget spennende alternativ. Lawson Norwegian-seriens minstemann, 5`6″ 1-10g har blitt en liten favoritt til allsidig ultralettfiske, og transportlengden på 45cm gjø at den kan smugles med under alle anledninger. Det aller letteste softbaitfisket krever stenger med litt «tøff» aksjon for optimal kroking, og der er det få som matcher D.A.M. Effzett Perch 190 2-8g. En snerten sak som responderer godt på tilslag.
Ved vektløs montering presterer man fint kastelengder mellom 15-30meter, avhengig av agnets størrelse og vindforhold med slikt utstyr – altså innenfor samme radius som fluefiskere.
Montering
Det ultralette fisket byr på enkelte utfordringer. Vi bruker noe av det letteste av haspelutstyr på markedet, og kastevektene må justeres deretter. Softbaitene har ofte en lav egenvekt sett i forhold av størrelsen, noe som gir vesentlig kortere kastelengder en eksempelvis sluker. Tynne multiliner hjelper fiskeren godt på vei, og en del av stengene i segmentet er meget snertne og gir akseptable lengder.
Tradisjonell montering: Det vi kjenner til av softbaits er som oftest «jigger» – En softbaitkropp montert på en krok med blyhode. En enkel og effektiv montering som gir gode kastelengder og får agnet raskt mot bunn. En metode som passer svært godt til bunnfiske, eller kjapp innsveiving etter for eksempel Sjøørret og Havabbor. Jigghoder kommer i mange utgaver, de minste fra 0,5g og oppover, og med kroker i forskjellige størrelser.
Carolina & Texasrig: Montering av eksternt søkke/vekt. Carolinariggen har vekten et godt stykke foran softbaiten, mens Texasriggen legger vekten like inntil agnet.
Vektløs montering: En definitiv favoritt til fiske over grunt vann, eller i situasjoner der man vil fiske sakte. Softbaiten monteres på krok av ønsket størrelse. Gir korte kastevekter, men til gjengjeld kan man fiske sakte og svært nøyaktig over grunt vann, i «badekar» eller langs skjær og rev.
Taktikk og teknikk
Badekar: Lange sandstrender kan virke som ødemarker for mange fiskere. Langgrunt, monotont og tidvis ørkenlignende innbyr de sjeldent til mange fisketimer. Litt synd egentlig, for over slike sandstrekninger treffer man ofte tobis, småflyndrer og andre byttedyr som sjøørretene mer enn gjerne jager etter. Ved noen kyststrekninger og strender oppstår det badekarsformasjoner. Dette er små fordypningner, gjerne tett på land, som bryter opp en ellers monoton sand eller rullesteinsbunn.
I disse badekarene trives byttedyrene godt, ofte kan man finne litt vegetasjon, noen mindre steiner og andre skjulesteder – som igjen tiltrekker sjøørreter på fødesøk. Badekar kjenner man kanskje igjen fra Danske kyster, men også her i Norge finnes strekninger med utbredt badekarsformasjon. Lista og Jæren er gode eksempler på dette, men de finnes også ved enkelte sandstrender i fjordene på Sørlandet og Sør-Vestlandet, samt sporadisk rundt hele kysten.
Vektløse softbaits fisket over badekarene er en meget giftig metode, som kanskje mer enn noen andre teknikker har gitt undertegnede suksess under vanskelige forhold. Især om natten besøkes badekarene hyppig av rovfisk på matjakt, og under disse forholdene har softbaits sin store fordel. De flytter mye vann, enkelte av dem er innsatt med lukt, og kanskje aller viktigst – ved vektløs montering «svever» de over badekarene. Fisk dem rykkvis, gjerne med lange spinnstopp, svært få ørreter kan motstå dette. Monter gjerne et splitthagl eller to noen centimeter over agnet for bedre kastelengder og en mer synkende gange. Tobisimitasjoner og mindre fiskeimitasjoner er sikre stikk.
Kast over badekaret. Spinn deretter inn agnet mot badekaret, kjør deretter en svært variert innsveiving med mange spinnstopp. Fisk slik over badekarene til du finner fisken – de kommer innom!
Strømkanter og strømmer: Sjøørreten elsker strømsatte områder! Her kan de jakte et vell av arter, både i frie vannmasser og i fjæra. En svært effektiv metode her er, som ved badekarsfisket, vektløs montering og en crossover mellom vektløs og carolinarigging. Kast softbaiten ut i strømmen, ikke slå over bøylen på snella, la snøret gå fritt, men følg godt med. Når snøret plutselig skyter fart bør du være rask – da er det fast fisk!
Skulle fiskene være vriene bør man gå over til stram line, og en mer rykkvis innspinning for å lokke frem huggene.
Ved sterk strøm bør agnet vektes noe for å trenge ned i vannmassene, 1-3 splitthagl i BB 5-10 cm over agnet pleier gjøre susen. Livlige paddletails, twintails og fiskeimitasjoner gjør jobben i strømmene. Legg kastene i strømkantene, fisken patruljerer ofte her.
Havner: Havneområdene byr på litt av alt. Både grunt og dypt vann, strøm. Masse vegetasjon, rikdom av arter. Et eldorado for opportunistiske ørreter – og ørretfiskere.
Kutlinger står ofte på ørretenes matseddel, en imitasjon av disse fiske sløvt over bunnen gir mange spennende situasjoner – og bifangster. Montert med jigghode kan kutlingene sveives urytmisk inn, gjerne dunke borti bunnen noen ganger. Kutlingene er ingen gode svømmere, og er en lettfanget godbit for ørreten. Livlige fiskeimitasjoner i naturlige farger fisket raskt over trekkrutene bør gi suksess.
Nattfiske, det alle prater om, men fåtallet virkelig får til. Noen «lærebøker» mener nattfisket er forbeholdt sommeren, kan hende det er den tiden på året det er mest effektivt, men ørreten jakter året rundt -døgnet rundt! Selv midt på kaldeste vinteren er ørreten svært aktiv om natten. Tross enda kaldere forhold, gir mørket trygghet og skjul fra rovfugl og andre rovfisk, noe ørreten vet å utnytte.
Softbaits er som skapt til nattfiske, og ultralett softbait er blant få teknikker som er like effektive som fluefiske. Agnene flytter mye vann, noen utgaver er selvlysende (SG Dying Minnow m.fl), mens andre, som for eksempel GULP!, er innsatt med lukt. GULP! er noe jeg har hatt enormt stor suksess med under nattfiske. Både tobisutgavene og børstemarkene har vist seg uimotståelige i badekarene, fisket vektløse eller lett vektet kan de spinnes inn sakte og urytmisk.
Utvide repertoaret i jakten på sjøørreten? Ultralett softbaitfiske innbyr til presis imitasjon av sjøørretens fødeemner – og massevis av action!