Som nye artsfiskere skjønte undertegnede og Tore Kulset kjapt at vi måtte østover for å fiske ferskvannsarter. Her er historien om vår første Østlandsturné.
Av: Christopher Skrondal Engan
Datoen ble satt, jeg ble ferdig med eksamen og Tore kom seg unna jobb. Torsdag 9. juni ble bilen pakket, vi sa farvel til kvinner og barn og satte stø kurs østover fra Stjørdal ved Trondheim. Vi hadde ingen sekunder å miste, så da jeg spurte om å få slå lens, så Tore bare dumt på meg. Standarden var satt.
Turen var nøye planlangt på forhånd, med hvilke arter vi skulle ta, og hvor vi skulle ta dem. Første stopp på reisen var Drengsrud, der vi skulle fiske dvergmalle. Vi ankom klokken 01.30 på natta, og nærmest løp frem til vannet. Vi fisket med mark, men fisket var meget tregt i starten. Tore fikk ny art i form av abbor, mens jeg fikk ny i form av mort.
Vi byttet plass, og etter en liten stund så jeg mange dvergmaller smømmende rundt foran meg, og jeg fikk lurt en til å ta marken. Ikke den største mallen med sine 160 gram, men jubel for ny art!
Etter suksessen, fisket Tore med alle stenger for å prøve å få malla, men etter mange timer innså vi nederlaget. Videre dro vi innom Gjellumvannet for å ta suter og sørv, men ingen av disse ville bite. Vi begynte å lure på om turen «skulle bli sånn», men fant ut at vi bare måtte dra på videre i ruta.
Neste stopp ble Røyken, hvor vi skulle fiske akvariefisk, nemlig rødgjellet solabbor.
Vi tok fisken etter bare noen sekunders fiske, og fylte raskt ei lita bøtte med arten. Vi hadde fremdeles ingen tid å miste, så derfor dro vi videre.
Vi dro en tur opp til Kjeppestadbekken i håp om nipigget stingsild, men så ikke en eneste en. Neste punkt på agendaen var Dynovika, en plass kjent for å være artsrik, og det viste den seg også å være. Vi var begge trøtte etter å ha fisket hele natta, men konkluderte med at vi var på fisketur, ikke sovetur…
Tore var raskt oppe med flire og laue, noe som gjorde at jeg ble ganske nærgående og etter hvert fikk tatt disse artene selv.
Kort tid etter, begynte sørven å bite, slik at vi fikk tatt noen hver av denne.
Tore satset videre på bunnmeite etter hork, noe som ga uttelling etter en stund. Da Horken først begynte å bite, ble det et skikkelig horkbonanza, slik at vi begge fikk tatt mange hver.
Mot slutten av oppholdet i Dynovika, fikk Tore opp en Brasme. Jeg ble stresset, og trengte meg innpå Tores område i håp om en brasme selv. Tok et siste kast, og der satt den. Et greit eksemplar på 840 gram.
Man må huske å pynte seg med sløyfe når man får Brasme…
Da vi skulle dra, kom det en kar som tok en asp tvert. Vi prøvde, men ingenting fungerte. Hit skulle vi tilbake! Vi ble enige om at vi ikke kunne gå to hele netter uten søvn, så på ettermiddagen fant vi oss en fin plass ved Glomma for å prøve på Stam.
Vi prøvde både mais, maggot, mark, reke og pølse som agn. Vi fikk litt av hvert, men ikke stam. Noen timer i teltet om natta hjalp på, for å si det sånn.
Tidlig neste morgen satte vi kompasskurs mot Halden for å hente vederbuk og kanskje gullbust. Vederbuken kom nesten med en gang for meg, og etter hvert også for Tore. Min største var på 580 gram, og Tores største på 560 gram. Tore fikk for øvrig en fin laue på 40,3 gram, også.
Vi fortsatte etter gullbust. Jeg fikk opp en som etter en del bildetitting og forhøring med folk ble vurdert til å være nettopp den. Vi dro videre etter at Tore hadde fått nok av plassen.
Vi dro en tur utenom Halden for å prøve leirkutling på en «bankers spot». Jeg dro sandkutling som ny art, men vi fikk mange sand- og svartkutlinger, trepigget stingsild, microsandflyndrer og microhvitting. Mange forbipasserende lurte på hvorfor vi fiska disse små fiskene… Idioter… En makrellstim kom intill brygga og kokte i overflaten, noe som var et kult syn.
Neste stopp var Eskelunddammen i Råde for å hente gullfisk. Begge dro den gangke raskt på mais, så da var det bare å ture videre. Jeg mista dessverre en helt oransje en, noe som var meget irriterende.
Vi stoppet innom vollgraven rundt gamlebyen i Fradrikstad i håp om karuss, men der var det tydligvis bare grei mort som ville ta. Min største var på 131,5 gram.
Neste lokasjon var Skinnerflo, noe som var dagens høydepunkt for vår del. Her var det gjørs som var target, og vi hadde hørt at den skulle være tallrik her. Vi begynte med å fiske agnfisk, og fikk mye laue, mort og bra sørv. Da sola endelig seg ned, begynte vi å agne med filétbiter etter rovfisk. Ikke altfor lenge etter det, hadde Tore et bra hugg på stanga, og en pen gjørs på 1,13 kilo kom opp. Rå fisk!
Jeg kjente at pulsen min steg betraktelig da den første gjørsen kom opp på land. Øynene mine var klistret til stangtuppene derifra. Min gjørs lot vente på seg, men plutselig fikk Tore et skikkelig hugg på 3-15 grams-stanga. Dette var noe større! Etter en del ville utras, kom ei flott gjedde på 7,22 kg på land. Ny pers. Syk fight, syk fisk!
Ikke lenge etterpå, ble det liv i mi stang, og jeg fikk endelig lettelsen ved å få en liten gjørs selv. Endelig!
Vi fisket litt til før vi pakket sammen, og fant oss en plass der vi kunne ta noen timer på øyet i bilen.
Neste dag ville vi prøve litt bryggefiske i saltvann etter arter som er nærmest fraværende i Trøndelag. Dette viste seg å være meget utfordrende, for i Oslo virker det som at de ikke liker folk. Bommer var låste. Det var ulovlig å parkere overalt, Det var ulovlig å fiske på brygger…
Vi siklet begge etter asp, så vi satte ny fartsrekord (nesten) til Dynovika igjen. Vi satte på spinnere på stengene, og begynte å kaste. Jeg tok en Asp på det tredje kastet! Maks glede. Etter det, lot jeg Tore satse, og la meg selv på en benk for å få noen timer på øyet.
Tore kastet i timesvis på vakende asp, med både spinner og agn, men det ble ikke flere enn noen usle napp. Han måtte innse nederlaget, så vi dro inn i byen for å spise. Vi valgte Egon denne gangen, ikke en bedre italiensk restaurant ikledd turklær slik som dagen før…
Jeg ville innom Hovinbekken en tur for å prøve bekkerøya. Dette var midt i en park full av folk, så bare jeg gikk med fiskestanga og Tore lot som han ikke kjente meg. Fikk opp en fisk ganske raskt, men til min store skuffelse viste det seg å være en kjedelig ørret…
For å få en sirkelkomposisjon, dro vi til Gjellumvannet igjen for å prøve suter. På den første plassen var vi omringet av utlenninger som ikke hadde peiling på hvordan de skulle fiske, og badegjester som ikke brydde seg om oss. Da vi endelig kom til gromplassen, hadde vi trua. Vi så en Suter som vaket rett foran oss. Uansett hva vi prøvde, bet det ikke. Dette var rett ved togskinnene, og til slutt stoppet et tog, og konduktøren sa at vi forstyrret togtrafikken og ikke kunne fiske der… Vi fikk nok.
Vi nærmet oss slutten på dag tre, slik at hjemreisen var rett rundt hjørnet. Vi dro så til Drengsrud igjen for at Tore skulle få tatt dvergmallen. Under suterfisket hovnet den ene foten min skikkelig opp, slik at jeg måtte nærmest hoppe til Drengsrudvannet. Etter ei stund satt mallen til Tore og vi var begge førnøyde!
Foten min slo seg skillelig vrang, slik at da vi skulle tilbake til bilen, måtte jeg spikke meg en stokk å gå med, til Tores store fornøyelse…
På Turen hjem, sov og kjørte vi på skift. Vi måtte ha en obligatorisk stopp innom Bolleland (noe jeg ikke fikk på tur nedover i frykt for å tape verdifulle fiskeminutter).
Tore endte opp med 11 nye arter, og har nå 52 totalt, mens jeg fikk 14 nye arter, og har nå 53 totalt. Vi var begge fornøyde med hva vi fikk til på tre dager! Super tur med maksimalt fiske og minimalt med søvn. Det frister med gjentakelse, og vi anbefaler alle nye artsfiskere å ta samme runden selv.
Har du en god fiskehistorie eller turrapport du vil dele med Hooked sine lesere? Ta kontakt med oss på endre@hooked.no.