Fasiten etter seks timer med kystmeite natt til fredag ble 137 myggstikk og en 20 år gammel pers vippet ned fra tronen. Kveldens soleklart beste fisk var det likevel min gamle klassekamerat Ronny som stod for.
Det er herlig å være ute med fiskestengene i svale sommernetter, men skal en ha suksess må en gjerne tåle å bli blodfattig. Og det er slett ikke bare på Finnmarksvidda eller langt inne i skauen det er mye mygg. Langs vår langstrakte kyst trives nemlig de små blodsugerne godt, og når det en sjelden gang er helt stille når kystmeiteutstyret er rigget opp, kan du være helt sikker på at de er på plass. Slike kvelder kan bli tøffe for psyken, for her snakker vi millioner av bevingede smådjevler. Men en kan jo ikke gi seg, heller…
I kjent stil tok Ronny kontakt og ville på fisketur da han var hjemme på gamle trakter denne uken. Eksilodlendingen er med på alt fiskerelatert, og var ikke vanskelig å be da jeg foreslo kystmeite etter piggskate. Ojan hengte seg også på, da han hadde en #nakenfisking-utfordring hengende over seg, og turen gikk innover fjorden mot giftige jaktmarker.
Vi hadde agn i sjøen klokken 20.30, og ti minutter senere kom det første runnet. Da hadde Ojan allerede nesten landet en nyklekket sjøørret, men i stedet for notere sitt andre (!) eksemplar av arten noen gang, endte han opp med å miste fisken i landingsfasen og kroke seg selv i capsen. Ting gikk heldigvis litt bedre med runnet på kystmeitestangen, og etter litt pumping og sveiving kunne Ojan lande en piggskate på et par kilo. Dermed fikk han også nakenfisking-bildet sitt, og vi var i gang.
De neste timene skulle bli veldig trege, dersom en ser bort fra all myggen. Disse var helt intense, og vi ble godt oppspist alle tre. Men å gi seg var altså ikke noe tema, så vi trykket på videre, og utover den lyse sommernatten begynte det også å skje ting. Hos Ronny og meg, that is. I tur og orden landet jeg en grei hyse, en grei hvitting, en grei lyr og en grei torsk, mens Ronny dro en hyse og en hvitting. Hos Ojan skjedde det ikke en dritt.
Piggskatene var ikke helt i dytten denne natten, men da vi begynte å nærme oss pakking, runnet det omsider slik det skulle hos Ronny. På lånt utstyr kroket han en blytung fisk, og etter en hard fight kunne en meget fin skate håves. Vekten stoppet på mer enn godkjente 6,5 kilo, og Ronny var en veldig happy camper, til tross for mange myggstikk og nokså solid pollenallergi.
Den flotte skaten, som er større enn persene til både Ojan og meg selv, var egentlig et veldig godt punktum for turen, men en liten bonus skulle det likevel bli før vi kom oss i bilen. Vi bestemte oss nemlig for å fiske ut agnene, og snart fant en nokså fin hvitting det ene agnet mitt. Fisken var såpass stor at den måtte på vekten, og med sine 1360 gram, slo den faktisk min 20 år gamle pers på arten. Det er da noe på en tur der skatene ikke ville leke med meg.
Det viktigste denne økten var likevel at Ronny fikk seg en skikkelig fisk, og dermed også holdt ved like den gode tradisjonen om å plukke targetarter når vi er ute i felten. Fra før har han krysset av både havmus og blålange, og det er slett ikke verst for en mann som er oppvokst med harpe og svenskepilk. Neste gang går vi for slirefisk. På rød gummimakk…