En ny masteroppgave fra NMBU viser at det er dårlige tilstander for sjøørret i Verdalsvassdragets bekker. Men håpet er ikke ute, enda kan mye gjøres.
Av: Stian Stensland, PhD, postdoc naturforvaltning/naturbasert reiseliv
For 30-40 år siden nærmest kokte det av sjøørret i Verdalsvassdraget, ifølge erfarne fiskere. En ny bekkeundersøkelse anslår at dagens fiskeproduksjon er omlag 10-20% av hva som er mulig. Ettersom sjøørreten stort sett gyter i bekkene, forstår man at fisket har vært stengt siden 2009.
Et trettitalls svært interesserte fiskere, grunneiere, studenter, lærere, offentlig forvaltning, forskere og Statens naturoppsyn møtte opp på befaring i Brokskitbekken ved gamle Stiklestad Teglverk og påfølgende møte på Stiklestad skole tirsdag.
Der presenterte Lovise Vårhus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) resultater fra sin masteroppgave om ni av Verdalsvassdragets noen og førti bekker. Vårhus har i tråd med vannforskriften og med finansiering fra Fylkesmannen, kartlagt økologisk tilstand i bekkene Kvisla, Brokskitbekken, Follobekken, Eklobekken, Leiråa, Skyta, Kveldstadbekken, Kvernhusbekken, og Sundby-/Bjørkbekken.
Dårlig tilstand i bekkene
Resultatene som baserer seg på fisketetthet, bunndyr og næringssalter er nedslående. Kun Kvernbekken og Skyta, oppnådde god økologisk tilstand. I Kvisla, Brokskitbekken og Eklobekken var tilstanden svært dårlig. Kvisla som renner gjennom sentrum var også fisketom. Bekketilstanden bedret seg oppover i vassdraget, og skyldes nok avtagende påvirkning fra landbruk og bebyggelse.
– Tiltak som trengs er å hjelpe fisken forbi vandringshindre. Eksemplelvis veikulverter, fra elva til bekken, redusere avrenning fra jordbruket, bedre kantsoner med trær, samt legge ut gytegrus, stein og død ved, sier Vårhus.
Morten Bergan ved Norsk institutt for naturforskning har over 15 år studert hundrevis av sjøørretbekker i Trøndelag.
– Situasjonen i Verdal er ikke unik. Femti år med svak, nærmest fraværende vannforvaltning, kombinert med intensivt landbruk, urbanisering og veibygging uten å tenke på fisken har kjørt bestandene i Trondheimsfjorden til bunns. Nå må arbeidet med å rette opp dette starte, argumenterer Bergan.
Håp for Brokskitbekken
I Brokskitbbekken ser man nå muligheter, selv om det er langt igjen. Grunneier Andreas Valsø er positiv til å få åpnet bekken i den 150 m lange strekningen den går i rør forbi gården. Det vil gi fisken adgang til 2-3 km med gode oppvekst- og gyteforhold, rett utenfor klasserommene til Stiklestad barneskole.
– Fisk i bekken vil gi oss en god mulighet til tverrfaglig og tilpasset undervisning. Elevene kan delta i alt fra restaurering av bekken, til observasjoner og undersøkelser av fisk. Dette skaper bevissthet om miljøvern og bærekraftig utvikling, forklarer lærerne Sissel Hermann og Markus Leithe Haukø.
Odd Joar Helden i Verdal jeger- og fiskerforening slutter seg til og sier at fiskerne i lag med grunneierne skal gjøre sitt beste for å skape liv i bekkene og elva igjen. Mer informasjon finnes på Facebookgruppa Sjøørretbekker i Verdal.