Skatefiske fra land er utrolig moro, så når muligheten byr seg er dette et enkelt fiske å prioritere. I forrige uke ble det en økt på et par timer etter de store flate, og de sviktet ikke.
Her hos oss er det piggskaten som er den desidert vanligste skatearten. Disse trives ofte på relativt grunt vann, med fine sedimenter under buken. Både sand og mudder duger, men vi fisker de helst på sandbunn. Her er det nemlig lite slimål, og agnene får gjerne ligge lenge i ro. Det er en klar fordel når en fisker etter en art som liker godt å ligge stille, og veldig ofte har soleklare huggperioder som kanskje bare varer i et kvarter.
Denne ettermiddagen var jeg på plass et par timer før full fjære. Siden det var et lite strømdrag i sjøen, regnet jeg ikke med skateaktivitet med det samme. Piggskatene på denne plassen tar nemlig nesten utelukkende når det er helt strømstille. Litt aktivitet var det likevel fra starten av, og både torsk, hvitting og knurr var på land mens sjøen falt. Litt oppvarming hører som kjent med.
Da krusningene på overflaten gav seg, steg også håpet. Og det var med god grunn. Fem minutter senere kom nemlig runnet jeg ventet på, og da tilslaget ble satt var det finfin tyngde i andre enden. Snart kunne en pen skate håves, veies, fotograferes og settes uskadd tilbake igjen. Vekten stoppet på 3920 gram, noe som var årsbeste. Enn så lenge.
Fisken hadde nemlig ikke mer enn så vidt satt kursen mot dypere vann igjen, før det runnet på den andre stangen. Samme prosedyre som fem minutter tidligere, og denne gangen stoppet vekten på 4100 gram. Så var det stopp, slik det pleier å være på denne plassen. Strømkrusningene begynte å gjøre seg gjeldende igjen, og bettet opphørte.
Bettet hadde nok tatt seg opp igjen noen timer senere dersom jeg hadde blitt sittende, men jeg var fornøyd med en effektiv ettermiddagsøkt med kystmeiteutstyret. I og med at jeg glemte fotoapparatet hjemme denne turen, hadde jeg egentlig regnet med å perse så det kostet etter, men dette skjedde heldigvis ikke. Mobilbildene ble ikke stor kunst, men de duger.
Nå er det klart for sommerferie, der en del andre ting enn fisking står på tapeten. Noen turer med stengene blir det nok, likevel. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Kanskje skal havabboren få seg et forsøk? Og i alle fall havålen. De neste månedene er i det hele tatt veldig spennende med tanke på fiskemuligheter vestafjells, så det gjelder å komme seg ut av sofaen.