I en alder av bare 16 år har Sigurd Davidsen fra Egersund klart kunststykket å få 100 forskjellige fiskearter på stang i Norge. Fotball så han seg nødt til å slutte med for et par år siden, da det tok opp for mye fisketid.
Av: Øystein Davidsen
– Her! Under denne steinen. Tror det er en femtrådet tangbrosme. Den har ikke du. Hvor stor krok har du på? Den er for stor. Ta denne. Ferdigagnet med reke. Forsiktig med lyset så du ikke skremmer den.
Jeg og Sigurd(16) befinner oss i knedypt vann i en bukt ved Egersund. Bukta er heldigvis temmelig bortgjemt – og det er mørkt. Sånn sett er det sikkert ikke så mange som ser hva vi holder på med.
– Prøv å få agnet ned i den sprekka der. Slå av lyset.
Jeg følger instruksjonene jeg får fra guttungen, og etter en liten stund kjenner jeg napp i den lille stanga. Jeg gir tilslag, sveiver inn og slår på lyset. Jammen hadde han rett. Femtrådet tangbrosme. Jeg kan, etter grundig instruksjon, notere meg for en ny art denne vinterkvelden.
16-åringen jeg har med meg kan sine ting. Han har nemlig tatt 100 forskjellige fiskearter. På stang. I Norge. Disse fangstene har et vidt spenn – fra Norges minste ferskvannsfisk, nipigget stingsild, på 1,1 gram og leirkutling på 0,6 gram til havets dronning, kveite, på 47 kilo.
Les også: Andreas (17) har fått 100 arter på stang i Norge
Det sier seg selv at fisket til Sigurd spenner over et stort spekter når det gjelder hvor og hvordan det fiskes. Og det fiskes selvsagt hele året – og på den tiden av døgnet som måtte gjelde for den aktuelle arten det jaktes på. Eller targetarten, som det heter i fagmiljøet. Joda, det finnes flere i Norge som driver med dette såkalte artsfisket. Den som til nå har det høyeste tallet er Audun Fremmerlid Skjølberg med 129 arter – et svimlende høyt tall som i stor grad avslører hva fritiden hans har gått med til.
Selv om man i teorien kan fiske 300 arter i Norge, er nok et liv i snaueste laget for å oppnå et slikt resultat. Sigurd har altså, som 16-åring, 100 arter på samvittigheten.
Selv om jeg begynte å telle arter i 1990, må jeg nok innrømme at jeg var en godt voksen mann før jeg hadde det antallet som denne ungdommen nå kan skilte med. Jeg leder fortsatt, men han tar hele veien innpå meg – selv om vi stort sett fisker sammen. Fisking er blitt hans store interesse her i livet – og store deler av tilgjengelig tid går med til dette – og da gjerne etter arter han ikke tidligere har fått.
Joda – parallelt med fiskinga har jo Sigurd, i likhet med de fleste på hans alder, prøvd seg på fotballbanen. Da han for et par år siden gav seg, var det ikke fordi at interessen hadde dabbet av.
– Det tar for mye fisketid, som han sa.
Og slik er jo livet – man må prioritere. Det kan vi vel alle skrive under på – uansett hvilken interesse man måtte ønske å dyrke.
Sigurd fattet interesse for artsmangfoldet i havet allerede før skolealder – og har systematisk fisket etter sære arter få andre har hørt om. Interessen har på ingen måte avtatt med årene – den er heller utvidet til å gjelde filming, fotografering og skriverier som vi kan finne på nett i diverse fora og andre sosiale medier. Her deler han sine opplevelser og andre tips på en slik innlevende måte at vi fort forstår at fisking er det som står denne ungdommens hjerte nærmest.
Selv for en artsjeger er ikke størrelsen ubetydelig – og man vil jo gjerne ha et størst mulig eksemplar av de enkelte artene. Men med de minste artene er man gjerne fornøyd om man bare får dem. «Dette var gøy. La oss aldri gjøre det igjen».
På ferskvannsfronten er hjemfylket Rogaland ganske kjedelig – og Sigurd var ikke gamle karen før han ble kjent med artsmangfoldet på Østlandets sørlige deler. Her ble han kjent med fiske etter brasme, flire, mort, suter og hork – for å nevne noen.
Årlige turer til Finnmark har selvsagt også resultert i arter som kan være vanskelige å komme på talefot med rundt hjembyen Egersund – som for eksempel uer, kveite, steinbit og gapeflyndre. På Finnmarksvidda har han blant myriader av mygg landet abbor og gjedde.
Fra tid til annen forekommer det ulovlige utsetninger av fisk i ferskvann – enten i form av direkte utsettinger eller at sportsfiskere fra Europa fisker med levende fisk som agn. Å bruke levende fisk som agn er forøvrig ulovlig i Norge. Slike utsettinger kan fort resultere i at man med tid og stunder får en reproduserende bestand av en ny fiskeart i vannet.
Dette er selvsagt sterkt uønsket – men artsfiskeren vil før eller siden finne frem til dette vannet for å gjøre et iherdig forsøk. Lykkes han, vil jungeltelegrafen gå fort. Hemmeligholdelse er sjelden artsfiskerens sterkeste side.
Les også: Har fått 100 arter i Norge – to år på rad
Visste du for eksempel at det finnes karpe og grundling ved Farsund? At man kan fiske etter den sky og spennende karussen i Løkavann ved Haugesund? Eller at dyktige sportsfiskere kan fiske gullfisk på nærmere kiloen ved Kristiansand?
Men en ting er å vite hvor en art befinner seg – den skal likefullt fiskes. Noen arter kan være latterlig enkle å få, mens andre krever betydelig større innsats å lure. Det gjelder å sette seg inn i fiskens biologi. Når er den aktiv? Hvor stor krok bør brukes og hvilket agn bør prøves? Og ikke minst – hvordan skal dette presenteres?
De fleste nordmenn forbinder sportsfiske med slukfiske. Men ønsker man å fange mange forskjellige fisk er det fiske med ulike naturlige agn som gjelder. Dette kan rigges til på et utall måter – alt skreddersydd etter arten man er ute etter. Det blir gjerne noen timer ved kjøkkenbordet der slike «tackler» blir knyttet og sirlig lagt i en egen «tacklemappe» slik at det blir lett å rigge seg til når man endelig kommer seg ut på fisketur.
Så kan man lure på om sekstenåringen ikke snart går lei av det evige fisket. Lite tyder på det – og grunnene til det er mange. Sigurd liker friluftslivet sportsfisket fører med seg. Han liker utfordringen og spenningen ved å fiske etter nye arter – eller forsøke å få et større eksemplar av arter han har fra før.
Han deltar også i et par landsdekkende konkurranser som går over hele året. Her må det jo også fiskes om det skal bli poeng. Og – selvsagt – det ER gøy å fiske sin egen middag. Sin unge alder til tross har Sigurd hatt mange flotte fiskeopplevelser med fiskestanga i hånden – og fremtiden vil ganske sikkert gi han flere.
– Vi må på land for å veie og ta bilde.
Jeg er helt enig i det. Fast prosedyre. Vi vasser i land og finner frem det som trengs. En vekt med 0,01 grams nøyaktighet og kamera med blits. Etter en kjapp veie- og fotoseanse slippes fisken ut igjen. Vi har det gøy og vi fikk gjort det vi kom for. Men samtidig kjenner jeg at jeg er glad for at ingen har valgt å legge kveldsturen sin forbi denne bukta i kveld.