I fjor var familiene Finstad/Nygaard og Hognes en uke i Femundsmarka. I år var det duket for en ny tur, og denne gangen var det fjellområdene rundt Kvikne som skulle utforskes.
Av: Gudmund Nygaard, Fishspot
Turfølget var eksakt det samme som forrige år, fire voksne, fire barn i alderen 6 til 9 år og en hund. Selv om det var pakket med mye mat, så var det beregnet at et par av måltidene skulle bestå av selvfisket fisk. Turen staret ved Litl-Innsjøen i øsende regnvær. Så snart følget kom fram var det bare å slå opp tarpen for å unngå at alt ble gjennomvått. Regnvær så imidlertid ikke ut til å ødelegge noe av humøret til turdeltakerne.
Så var det ut i «arbeid» for å skaffe mat. Her forsøker Sindre å friste fjellørretene på Kvikne med slukfiske.
Utpå kvelden ble det litt lettere vær. Vetle hadde på fisk, men den kjørte seg litt fast i sivkanten og forsvant.
Dagen etter ble været enda bedre slik at både folk, telt og klær fikk tørket seg.
Vetle startet dagen med en kort fisketur.
Men det ble ikke allverden til fangst, faktisk ingenting.
Dagen etter trasket turfølget seg videre innover i fjellheimen. I bakgrunnen ser vi Litl-Innsjøen.
Første del av etappen gikk på vei. Dette gjorde at vi kunne holde et godt tempo.
Siden det hadde kommet en god del regn var en del bekker blitt ganske store. Men i fellesskap ble bekkekryssing artige opplevelser for både små og store.
På en fjellknaus underveis mente de unge turdeltakerne at her mangler det en varde. Dermed var byggeprosessen i gang.
Og her er varden ferdig og vi kunne fortsette vandringen.
Så ble det mer kryssing av elv. Her er det elva Orkla som forseres.
Her fant følget en flott leirplass ved elvebredden.
Og endelig var det noen som lykkes i å fange fisk. Signe fikk flere pene bekkeørreter på spinner.
Så gikk ferden videre innover i fjellet. Den med kortest bein har lengst å gå…
Men det synes ikke Sindre er noe stort problem.
Vi traff denne lille rakkeren underveis. Han hadde ikke lært seg å fly ordentlig enda så vi får håpe han rekker å lære det før han ender opp som mat for noen andre.
Skal en være selvberget en uke på fjellet må alle bidra og bære sekk, også hunden.
Det er godt å ta seg en hvil når en er kommet frem.
I forhold til planen var følget fortsatt ikke sikret nok mat i form av fisk. Dermed måtte det «arbeides» videre.
Både store og små må bidra, men det må understrekes at dette så alle på som meget lystbetont arbeid.
Og endelig ble det resultater. Her ser vi Vetle med et par flotte fjelløretter.
Og her Christian med fangst. Nå skulle det endelig bli fiskesuppe til kvelds.
Ingenting er som nybakt brød, dette var en av forberedelsene til kveldens måltid.
Her trekkes fersk fjellørret.
Fersk fiskesuppe, nybakt brød med tilhørende drikke smaker fortreffelig. For ordens skyld ble det ikke servert denne type drikke til alle turdeltakerne.
De aller fleste syntes at suppa smakte godt, men Sindre var litt i tvil om det var det beste han hadde smakt.
Etter en bedre middag blir det selvfølgelig servert dessert. De som ikke fikk servert øl til middagen fikk som kompensasjon fem marshmallows hver til dessert.
Etter dessert var det klart for kortspill. Ved nærmere ettertanke er det mulig å ta med seg en litt mindre kortstokk både med hensyn til vekt og volum.
Nok en innholdsrik og flott dag i fjellet er over. Da er det godt å kunne krype ned i den gode varme soveposen.
Turdeltakerne fra familien Hognes: Ingebjørg, Chrisitan, Signe (9 år) og Vårin (7 år).
Turdeltakerne fra familien Finstad/Nygaard: Gudmund, Eli, Tina (irsksetter), Vetle (9 år) og Sindre (6 år).
Tro det eller ei, men en snau uke på fjellet går altfor fort. Rundt bålet de siste kveldene ble neste års planer for nye tur diskutert. At turen neste sommer skal vare minimum en uke var alle enige om.
Kort oppsummering av turen:
Som sagt en snau uke går veldig fort. Det er litt planlegging og pakking når en skal være selvberget i mange dager med så mange deltakere. Dette gjelder både mat, klær og utstyr. For å få med alt som trengs for en vellykket tur må alle bære egen sekk. Barna bar sin egen sovepose og egne klær. En ting som var suksess i fjor var at alle barna fikk utdelt sin egen «godteri-rasjon» når turen startet. Så måtte de på egenhånd velge hvordan og når de skulle fortære dette. Ved å gjøre det slik blir det ikke noe mas om godteri og sjokolade, for de har jo fått alt sammen. Denne turen startet med regn, og vi hadde jevlig med regn underveis. Under disse forholdene var tarpen helt uvurdelig. Under tarpen var det plass til alle for bespisning og opphold mens det regnet på utsiden. Det gjør at det er mye enklere å holde diverse utstyr tørt. Videre slipper en å dra med seg halvbløte klær og bløtt utstyr inn i teltet. Dette gjør det mye lettere å holde alt inne i teltet tørt (for det er viktig at det er tørt og trivelig der en skal sove).
Når det gjelder selve fisket så virket det som om det var noe tregt, men det er jo en del av spenninga med selve fisket. En vet aldri på forhånd om det blir få, mange, små eller store fisker. Det får en først svar på når en er ute på fisketur. Fiske er en utrolig engasjerende og fin aktivitet for både små og store, og det er noe en kan gjøre sammen. For de som ønsker å ta med seg barn og unge på fisketur så ta gjerne en titt på «Fiske for barn» på Fishspot. Her finner en fiskeplasser som egner seg spesielt godt for å ta med seg barn på fisketur.