I helgen gikk den tradisjonsrike Langesundfestivalen av stabelen igjen, og på samme måte som i fjor stilte Team Trutta Campelen med lag. Det gikk nokså bra, forholdene tatt i betraktning.
I fjor debuterte Martin, Torbjørn og jeg som lag med en 29. plass i konkurransen, noe som var helt greit med tanke på at vestlendingene ankom Langesund fredag klokken 23.30, og det ikke ble tid til noen form for testfiske. I løpet av de to konkurransedagene fikk vi likevel logget noen plasser som leverte bra fisk, og disse tok vi med oss videre til årets festival. Det skulle komme godt med.
Kristian, som på kort varsel stilte som stand-in for en ferierende Torbjørn, var førstereis i festivalsammenheng, men debutanten klarte seg meget bra. Etter å ha blitt innkvartert hos Roger, og gjennomført noen timer med karpeblanking og soving, var vi klare for første fiskedag. Det var for vindfull til å kunne fiske fornuftig utaskjærs lørdagen, men det finnes mye tellende fisk innaskjærs også, så vi gav oss dagen i kast med optimisme.
Vi begynte med et kjapt pass ute i Dypingen, der dønningene var store, men strømmen helt grei. I løpet av kort tid fikk vi fin brungylt og bra lusuer, i tillegg til småtorsk, småsei, makrell og sypike. Effektivt og bra fiske kan vi like, men det skulle ikke vedvare. De neste timene skulle nemlig bli elendige. Jakten på flyndrer, knurr og annen sandbunnlevende fisk gikk rett og slett dårlig. Vi fikk noen minieksemplarer av knurr, sandflyndre og hvitting, samt lyr under minstemålet og svartkutling, som ikke er tellende i konkurransen. Det var rett og slett litt stang ut.
Heldigvis kom det en opptur da vi fant sild og ganske stor sypike godt i le for vinden. De store sildestimene glimret med sitt fravær, men et lite utslag på loddet på 90 meters dyp var nok til at vi sendte ned hekler, og to fisker på 200 gram pluss ble med opp igjen. Fin og viktig poengfisk.
I Langesundfestivalen er det størst mulig eksemplar av så mange forskjellige arter som mulig det handler om, så når en plass ikke leverer gjelder det å komme seg videre til den neste. For vårt vedkommende gikk turen inn i Eidangerfjorden. Her skjer det vanligvis ikke så mye om sommeren, men vi fikk faktisk lurt opp en fin sandflyndre og noen hundre hvitting, der en av dem så vidt snek seg over minstemålet. Som en ekstra bonus nappet også Martin opp en minilysing, en art som ikke tas for ofte under festivalen.
Vi avsluttet dagen med gyltefiske, og fikk med oss en brukbar blåstål og en liten berggylte. Til sammen veide vi inn tolv godkjente arter etter første fiskedag, noe som er helt greit med tanke på at vi ikke kom oss utaskjærs. Den samlede poengsummen plasserte oss på nedre halvdel av resultatlisten etter halvtid, men med en hel fiskedag igjen, og varsel om pent vær, hadde vi troen på at her kunne det klatres.
Søndag morgen durte vi rett til havs, og områdene vi fisket bra på i fjor leverte også i år. I fjor ble det lange, svarthå, torsk og ikke minst en flott brosme på knappe ti kilo, en fisk som gav teamet og Martin plakett for størst eksemplar av arten under festivalen. I år var torsken og brosmen fraværende, men til gjengjeld var svarthåen på hugget. Vi fikk sikkert nærmere 20 stykker, inkludert en bra fisk som klokket inn til 610 gram etter å ha fødd seks unger med plommesekk. Disse gikk selvsagt i sjøen, igjen.
Utenom svarthåen traff vi også på to fine blåkjeft på opptil gode 1,1 kilo, samt to langer med en bra poengfisk på gode syv kilo på topp. Dette brukte vi noen timer på, og før vi visste ordet av det begynte vi å få dårlig tid. Derfor ble kursen satt mot Jomfruland og de mange gruntvannsartene som lever her.
Passet utenfor Tårnbukta ble intensivt, men nokså effektivt. En finfin rødknurr havnet på dekk omtrent med det samme, og snart fikk den selskap av en litt større knurr og en litt større hvitting enn fra dagen i forveien. En fin bonus i form av en rødspette ble det også, men signaturarten fjesing glimret med sitt fravær. Like før vi måtte gi gass innover mot Langesund igjen nappet omsider Martin opp et lite eksemplar, og vi kunne si oss fornøyd med dagens fiske.
Vel i land registrerte vi at mange hadde fisket godt, og som ventet var det de svenske superbåtene som kapret topplassene. Vi endte til slutt på 18 godkjente arter og i underkant av 800 poeng. Dette gav oss en 21. plass, og sendte oss opp på øvre halvdel av resultatlisten med meget god margin. Slikt er moro for et ferskt lag, selv et med en skipper som har vært med i Langesundfestivalen siden det var kult med walkman.
Under premieutdelingen viste det seg ellers at vi hadde to plate-fisker i båten. Martin fikk plakett for sin minilysing, det eneste innveide eksemplaret i årets konkurranse, mens Kristian fikk plakett for sin svarthå. Øvre halvdel og to plater kan vi like. Neste år går vi for topp-15. En stor takk til karene i Trutta som arrangerer denne artige fiskefestivalen. Alltid et høydepunkt på seinsommeren.
Bilder fra fisket vårt, innveiingen og premieutdelingen:
