Veterinærinstituttet slapp nylig forskning som viser klare og tydelige grep som kan tas for å øke dyrevelferd for et av de største dyreholdene vi har i landet. Oppdrettsnæringen kan eliminere sin største trussel mot dyrevelferden, lakselusen, og løsningen er lukkede anlegg for oppdrett av fisk.
Lakselusen er ikke bare en utfordring for oppdrettsfisken, den sprer seg også til vill laksefisk som svømmer fritt rundt havbruksanleggene. Men når man her tar for seg utfordringen for oppdrettsnæringen, så vet man at laksen blir utsatt for stress-situasjoner rundt avlusning. Det har kommet frem dødstall som er skremmende rundt selve avlusningen. Som for eksempel hos Bolaks i Fusa der nesten 400.000 laks døde, det vil si 1 av 5 laks som svømte i merdene.
I tillegg er resistens et økende problem, et så stort problem at en aktør gikk til det steget å bruke formalin i sin behandling mot lus. Dette i åpne merder, der midlene som blir brukt lekker rett ut i de åpne vannmassene. Verktøykassen er tom, og man vil ikke fylle den med det verktøyet som virker.
Lukkede anlegg blir som oftest nevnt som et tilskudd til næringen, eller som et verktøy for vekst i utsatte områder. Sjelden eller aldri nevnes det at denne næringen trenger å bli omlagt. All drift må foregå i lukkede anlegg, ikke bare den eventuelle veksten.
Dyrevelferd hos oppdrettsfisk bør veie såpass tungt at den fortjener en omlegging. Når man i tillegg vet at lakselus er en av de desidert største truslene mot villfisken, så har man ennå et argument. Vi kan føye til utslipp, mindre rømning hvis man legger anleggene der de ikke kan ligge i dag, spredning av sykdom som PD og AGD og kjemikalier/medikamenter brukt i avlusning renner ikke ut i vårt største fortrinn. Havet.
Fiskeriministeren presenterte trafikklyssystemet. Det går i riktig retning, men er på langt nær godt nok. Man legger der for mye til rette for vekst, når man heller burde fokusere på eliminering av utfordringer.
I Bergens Tidende har man i år kunne lese en rekke beskrivelser av verdiskapning, utfordringer og dystre fremtidsutsikter for havbruksnæringen i Hordaland. Dette ser jeg på som et resultat av en voldsom vekst, der man har blitt tatt på sengen av de utfordringene man har møtt. Mye bra blir gjort, men med dagens størrelse på norsk havbruk må drastiske endringer settes i verk, ikke minst hvis man har grunnlovens miljøparagraf i bakhodet. Ingen har rett til å ta fra fremtidige generasjoner muligheter innen de ressursene naturen har.
Vi har ca 1 100 000 sau i Norge. For å bevare «dyrevelferden» hos dem, har man bestemt seg for å slakte ned en tredjedel av ulven i landet. Dette er et dyr som tar livet av i underkant av 2000 sau i året, mens vi vet at flåtten tar livet av flest sau, gjennom sykdom som kommer av flått, som sjodogg, som dreper 10 prosent av bestanden.
Vi har ca 300 000 000 oppdrettsfisk i landet, i enkelte tilfeller vet vi at lakselus tar livet av 1 av 5 laks under behandling. Lakselusen er oppdrettsnæringens flått, forskjellen er at vi har en løsning på problemet, vi trenger ikke finne en syndebukk som tar kun få individer hvert år.
Vil Fiskeriminister Per Sandberg være den som sikrer dyrevelferden til Norges største dyrehold? Eller vil han holde fremtidig fokus på vekst, og kun se lukkede anlegg som et potensial for nettopp dette?
– Reidar Staalesen