At fang og slipp fungerer finnes det drøssevis av eksempler på, men at det samme eksemplaret av dypvannsfisken blåkjeft blir fanget tre ganger i løpet av bare tre uker, er likevel nokså spesielt.
Av: Endre Hopland
En kan mene mye om fang og slipp, men at matvett i veldig mange tilfeller trumfer et stikk i kjeften og en kjapp tur ut av det våte element, viser seg gang på gang å stemme for mange fiskeslag. Vanligvis dreier de fleste tilfeller av beviselige gjenfangster seg om fisker som lever på grunt vann, men det finnes unntak. Det er nemlig ikke alle dypvannsfisker som har svømmeblære, og dermed sprenges når de utsettes for trykkforskjell.
For en del år siden ble det tatt en spisskate på rundt 600 meters dyp i Trøndelag. Denne ble merket på Løgnin-isen noen år tidligere, før den ble satt tilbake igjen og la ut på vandring. Mange av skatene som har blitt merket på Løgnin har blitt fisket både to, tre og fire ganger, men også her er det stort sett snakk om gruntvannsfangster.
Skatene, som altså er bruksfisker uten svømmeblære, tåler dette godt dersom ting gjøres riktig. Det samme gjør blåkjeften, tiltross for at den faktisk er en del av uer-familien, og på ingen måte noen bruskfisk. Det lønner seg utvilsomt å ikke ha svømmeblære dersom en har tenkt å bite på en krok.
Blåkjeften er en utmerket matfisk, men i og med at den tåler trykkforskjellen fra bunnen til overflaten så godt, er det mange som velger å sette den stilige fisken med det unorske utseendet Blant disse er Christer W. Gjøvaag fra Trondheim. På sensommeren resulterte fang og slipp-praksisen hans i en fiskehistorie av de sjeldne.
Tre helger på rad fikk han nemlig den samme blåkjeften, på det samme stedet i Trondheimsfjorden. Fisken tok på rundt 120 meters dyp, og svømte altså ned igjen til godplassen sin etter veiing og fotografering hver gang.
Blåkjeften har individuelle og lett gjenkjennelige tegninger på kroppen, og bildene av Gjøvåg sine tre fangster er ikke til å ta feil av. Fang og slipp fungerer utvilsomt!
Du kan lese mer om den spesielle historien på bloggen til Rapala Pro-guide Kjell C. Rambech.