I oktober og november er Lars-Ivar Dale på sjøen flere ganger hver uke. De ti hummerteinene hans står nemlig ute hele sesongen, og de leverer varene. Bli med på jakt etter havets kardinal.
Av: Endre Hopland
Det dunker taktfast fra motorrommet i det den store, åpne snekken til Skjergardsheimen tøffer utover i sundet. Sjøluften er frisk og salt, men det er eimen fra spannet med hummeragn som i størst grad sniker seg opp i bihulene. Makrell, taggmakrell og berggylte har lagt og godgjort seg siden i sommer, og hadde det ikke vært for noen never salt i agnstampen, hadde alt innholdet vært flytende. Hummeren foretrekker råttent agn, og Lars-Ivar Dale disker opp med livretten. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når kongen av de norske skalldyrene skal til pers.
Syv av ti teiner var i båten tidligere i uken, før de ble satt ut igjen. Mye vind gjorde at de tre ytterste måtte bli stående. Lars-Ivar føler seg nokså sikker på at det blir hummer i dag. Det har det nemlig blitt på alle turene tidligere i år, med unntak av den siste. Han har hatt med seg både barnehageunger, skoleungdom og asylsøkere på tur, og opplevelsene har vært mange og store.
I løpet av de fem sesongene Lars-Ivar har fisket etter hummer her lengst ute i havgapet i Øygarden, har han funnet mange gode teineplasser. Han har også lært seg at riktig lokasjon er viktig. Riktig lokasjon, riktig dybde og riktig agn. Ingenting overlatt til tilfeldighetene. Som nevnt.
Hummeren er fredet mesteparten av året, men kan fiskes med teiner på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane fra 1. oktober til 30. november. Nord for Sogn og Fjordane kan den fiskes fra 1. oktober til 31. desember, men i Øygarden er det altså oktober og november som gjelder. Hummer med utvendig rogn kan en derimot ikke fiske. Denne er totalfredet hele året. Lars-Ivar får mange av nevnte sort i løpet av en sesong, og de går selvsagt alltid tilbake, igjen. Det samme gjør de største eksemplarene av rognløs hummer.
– Jeg har tatt med meg noen store hjem tidligere år, men det har vært skuffende greier som mat. Lite kjøtt og ofte veldig mye vann i skallet. Nå setter jeg alltid de største tilbake igjen, og tar heller mellomhummeren som mat. De store er uansett veldig viktige for reproduksjonen, da større eksemplarer produserer utrolig mye rogn, sier han til Hooked.
Etter et kvarters gange mellom holmer og skvalpeskjær, er vi fremme ved den første bøyen. Lars-Ivar har troen på en god start, for denne teinen står på en skikkelig godplass 35 meter under kjølen. Et par minutter senere viser det seg at hummerfiskeren vet hva han snakker om. I tillegg til fire krabber, er det nemlig to hummere i teinen. Begge er over minstemålet på 25 centimeter, men den minste har utvendig rogn, og får derfor friheten tilbake. Den største blir med oss videre.
Lars-Ivar gliser i skjegget, tydelig fornøyd med det første halet. Dessverre holder ikke statistikken seg så veldig lenge. De fire neste teinene leverer noen fine krabber, men ingen flere svarte. I det teine nummer seks blir halt om bord, er derimot gliset tilbake, igjen. Sammen med et halvt dusin krabber, sitter nemlig en finfin hummer i fangstkammeret. Denne har ingen synlig rogn, og er dermed dagens andre keeper.
– Jeg får rundt 30 keepere i løpet av en sesong, og vanligvis litt flere som settes tilbake igjen. De første ukene av sesongen er det veldig mange som fisker med teiner her ute, men ting roer seg utover i november. Inntrykket mitt er at folk holder seg til regelverket. Jeg har i alle fall ingen grunn til å mistenke noe annet, sier Lars-Ivar, som er daglig leder for den tradisjonsrike fiskeutstyrsbutikken Campelen på Bryggen og deltidslærer for leirskolen Skjergardsheimen i Øygarden.
Selv begynte han å fiske hummer etter å ha fått en del eksemplarer i krabbeteinene han satte sammen med leirskoleelevene. De to første sesongene fisket han med syv-åtte teiner, men de siste tre har han kjørt med ti, som er det meste personer som driver fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert kan bruke etter hummer. Dette har altså gitt gode resultater og mange gode middager.
– For meg er hummerfiske moro og fascinerende, i tillegg til å gi mye god mat. Jeg har fisket en del etter krabbe tidligere, men hummer er mye mer utfordrende og krever mer forberedelser i form av langtidslagring av agn og utforsking av plasser. Det er artigere, forteller han.
Dagens fire siste teiner, som inkluderer de tre som ikke var i båten under forrige haling, byr på tre krabber, en sjøstjerne og en dvergulke i ildrød gytedrakt. Lars-Ivar er litt overrasket over at det ikke er hummer i noen av de teinene som har stått lengst, men slik er det bare av og til. Hummeren skal ikke være enkel å fange.
Tre hummere, der to er keepere, er likevel ikke mye å klage på. En kasse med krabbe, som skal på koking om bare noen timer, er for øvrig en meget positiv og velsmakende bonus. Normalt sett foretrekker krabben ferskere agn enn hummeren, men mat er som kjent mat, spesielt i havet, så en kan aldri helgardere seg mot bifangst.
Etter at samtlige ti teiner er tilbake i sjøen igjen, vender Lars-Ivar baugen mot båthavnen. Han er fornøyd med halet, fornøyd med at det meldte regnværet har holdt seg unna og jevnt over fornøyd med tilværelsen. Det er fremdeles tre uker igjen av sesongen, og alt ligger til rette for at årsgjennomsnittet på rundt 30 keepere skal slå til også i år. Slikt blir det mang et festmåltid av. Og som vi alle vet: Ingenting smaker bedre enn selvfanget…
Har du lyst til å prøve deg på hummerfiske. Alt du trenger å vite om lover og regler der du bor, finner du på Fiskeridirektoratet sine nettsider.