Etter at stamfisket i Loneelva er unnagjort, og skjellprøvene analysert, får laksen som har genetikken i orden kyndig hjelp til å føre slekten videre. Bli med inn i det aller helligste, der nytt liv skapes.
Av: Endre Hopland
Det er bitende kaldt på Osterøy denne novemberkvelden, men inne i klekkeriet, like ved Loneelvas bredder, er stemningen brennhet. I alle fall for den gyteklare laksen som har gått i store kar her inne de siste ukene. I kveld er ventetiden over.
Dugnadsgjengen i Lonevåg Sportsfiskarlag holder på med de siste forberedelsene før strykingen. Fiskeribiolog Hans Aase, som er innkalt for anledningen, blander bedøvelsesmiddel i en stamp med vann. Her skal all fisk innom før selve strykingen. Middelet sløver laksen helt ned, slik at den blir lett å håndtere. Det må til, for behandlingen den har i vente er nokså røff.
– Vi har fanget i overkant av 30 laks nå i høst. Skjellprøvene viser at det blant disse var en feilvandret Vosso-laks og to oppdrettsfisker. Disse stryker vi ikke. Resten av laksen er Lone-fisk, og det er genene til disse vi vil videreføre, sier Edvard Mikkelsen, klekkeribestyrer i Loneelva og styreformann i elveutvalget.
Les også: Laksefiske med lykt og håv (Hooked+)
Strykingen er en omfattende jobb, og det er syv mann i arbeid denne kvelden. Noen fanger fisk med håv, noen leser og noterer taggnummer, noen står for den fysiske strykingen og noen assisterer den utgytte fisken når den henter seg inn igjen i vann fritt for bedøvelse. Det hele er en laginnsats, og alle på laget vet akkurat hva de skal gjøre. Dette har de vært med på mange ganger tidligere.
Loneelva er åpen for tradisjonelt fiske fra 15. juni til 15. september. I ukene etter 15. september, fisker og fanger ildsjelene i sportsfiskerlaget og elveeierlaget opp så mye laks som mulig, fisk som føres levende til klekkeriet. Stamfisket skjer stort sett med fluestang, men sent på året blir det også en tur eller to med hodelykt og håv.
Laksestammen i Loneelva har helt spesielle gener, og disse er det selvsagt viktig å bevare. En del fisk gyter for egen maskin på elven, men siden en aldri kan helgardere seg mot ytre farer som silosaft, tørke, oksygenmangel og lignende, spiller klekkeriet en vesentlig rolle i fiskeforvaltningen. Den menneskelige assistansen garanterer nemlig at fremtidens laks får livets rett.
Det er klekkeribestyrer Mikkelsen som står for selve strykejobben, mens tidligere bestyrer, Dagfinn Revheim, har jobben med å fange opp rogn og melke i en plastbolle. Det går to hunnfisker på hver hann, og straks rogn og melke er på plass i bollen, tilsettes det litt vann før det røres forsiktig. Deretter plasseres rognen i separate kar.
Les også: Norgesmesteren drømmer om verdenstoppen (Hooked+)
– Her skal rognen ligge helt i ro i 14 dager, og det er først etter dette at jobben begynner. Da er jeg innom daglig og plukker ut ubefruktede rognkorn med pinsett. Slik holder det på helt til rognen klekker en eller annen gang i løpet av januar eller februar, sier Mikkelsen til Hooked.
Denne kvelden strykes all fisken som er klarert av Veterinærinstituttet i Trondheim. Noen få lakser som er tatt etter siste forsendelse av skjellprøver må finne seg i å vente på prøveresultatene før de får være med på leken. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det kommer til laksen i Loneelva.
Etter noen timer med dugnad i klekkeriet, er det befruktet rogn i en rekke av karene. All stamfisken som har vært i aksjon denne kvelden har kviknet fint til, igjen. Ifølge fiskeribiolog Aase vil fisken, som nå er innhulet i buken, se fin ut igjen i løpet av et par uker.
– Dødeligheten blant stamfisken er veldig lav, og fisken settes tilbake i elven igjen etter stryking. De aller fleste fiskene overlever, og mange kommer tilbake igjen for å gyte på ny. Vi har en rekke eksempler på både tredje- og fjerdegangsgytere her i elven, forteller veteranen Revheim.
I kulden utenfor klekkeriet ligger derimot en laks som aldri kommer til å gyte igjen. De slitte finnene indikerte oppdrettsfisk fra starten av, og skjellprøven verifiserte mistanken. Fisken møtte sitt endelikt ved Loneelvas bredde, og slapp rognen sin i frossent gress post-mortem. Mye heller her enn i elvegrusen.
Grovjobben på klekkeriet er gjort for denne gang, men fremdeles gjenstår det flere måneder med finarbeid. Lakseyngelen har vanligvis brukt opp plommesekken sin i midten av april, og det er da yngelen blir fraktet til elven. 30 000-80 000 minilaks settes ut i Loneelva hver vår, og i gjennomsnitt overlever bare en prosent av disse. Hooked kommer til å være flue på veggen også når yngelen skal settes, så følg med videre…