Etter flere år med lengsel etter stor og sterk fisk i tropiske farvann, skulle drømmen endelig bli en realitet. Guttegjengen skulle på tur til Panama for å fiske, hovedsakelig fra kajakk.
Av: Dan André Aarsvold
Vi hadde trålt internett for steder å reise, kjøpt poppere, stickbaits og jigger for tusenvis av kroner, og for hver dag som gikk nærmet vi oss avreise til den ultimate destinasjonen: Wild Coast i Panama!
Dette er kanskje et av de mest artsrike farvannene i verden, og ikke minst et drømmereisemål for mangfoldige sportsfiskere. Stedet hvor stor fisk blir spist av enda større fisk!
Vi reiste med fly fra Oslo til Frankfurt, og så direkte til Panama. Her hadde vi først en liten uke med akklimatisering i Panama City, der vi fikk lagt inn en kjapp fisketur i Panamakanalen. Her fikk vi hovedsakelig fisket etter Peacock Bass, men det dukket også opp en Tiger Fish på undertegnede. Ikke noen monsterfisk å spore, men alt i alt et mye bedre alternativ enn storbyliv og shopping.
Etter et par dager med byliv og tråling av fleste takkel-shopene i byen, begynte bankkontiene å bli slunkne, og det var på tide å komme seg videre til siste stopp på reisen. Campen vi skulle bo på var per definisjon i ødemarken, to timer i ca. 20 knop fra nærmeste by, som da var Pedasi. Den neste uken skulle vi bo på stranden på campen til Pascal Artieda som driver Panama Kayak Adventure. Her bodde vi i Bungalower, tett i tett med Panamas jungel dyre- og insektsliv.
For å nevne noe, klatrende trekrabber, kakerlakker og selvlysende edderkopper. Til tross for at vi bodde i ødemarken, hadde Pascal gjort en god jobb med å få litt strøm på campen med solcellepanel, og innlagt vann fra nærmeste bekk. I kombinasjon med utedo, hadde vi dermed det vi trengte. Til å bo i jungelen var det ganske luksuriøst.
En typisk dag startet med frokost da solen stod opp. Da fikk vi servert egg og bacon, omelett eller andre godsaker disket sammen av vår eminente kokk og guide. Så var det å laste båten med utstyr, vann og mat, og så fisket vi i ca. fire timer, før vi spiste lunsj og hadde siesta på en eller annen øde strand eller øy. Her fikk vi også snorkle og utforske fritt på egenhånd om vi ønsket det.
Deretter fortsatte fisket i fire timer, tilbake til campen, laste av utstyr og spyle dette. Så var det en fantastisk middag laget av sjefen sjøl, enten selvfisket tropefisk, kylling, biff, krabbe og til og med pizza disket han opp med den ene kvelden. Snakk om multitalent av en guide!
Vi ankom campen på ettermiddagen. Da var det en tur ut i båt for å gjøre oss kjent med båten, få et lynkurs i popping og speedjigging. For en start vi fikk. Første fisk i båten var en Cubera Snapper. Ikke noen stor kar, kanskje tre kilo, men likevel en brutal liten krabat som bøyde 3X VMC-krokene.
Etter dette smalt det på en Yellowfin Tuna, etterfulgt av flere råsterke Jack Crevelle. Vi fisket i ca. to timer og hadde ti fisker i båten ganske raskt. Åtte av disse ble satt ut igjen. Tunfisken tok vi til kveldsmat, og vi måtte også ta den ene Crevellen da den blødde fra gjellene. Denne ble gitt til lokalbefolkningen som brukte den til middag. Blodfersk sashimi av selvfisket Yellowfin Tuna er bokstavelig talt det råeste jeg har spist. Fantastisk måltid!
Det var bare å glede seg til de påfølgende dagene. Da skulle vi fiske fra kajakker og forhåpentligvis oppnå målet med sledetur. Kajakkene vi fisket fra var Hobie Outbacks!
Resten av kvelden gikk for øvrig med på å bytte kroker til den groveste typen (4 og 5X-styrke) for å motstå det Stillehavet har å by på.
Etter en noe lang natt i Bungalowen, med mye småkryp, krabber og til og med en maursluker på døren til den ene i reisefølget, var det morgen og første dag med kajakkfiske. Vi kom oss utpå havet, ble kjørt med pangaen til destinasjon nummer en, og fikk kajakkene utpå. Det tok noen timer før vi fikk dreisen på popping fra kajakken, men etter hvert klarte Joachim å kroke å lande den første Jacken på turen, en fisk estimert il ca. 7-8 kilo. Fytti katta for en fight!
Disse fiskene tar først rett ut, fighter knallhardt med mangfoldige utras og når du endelig får de tett inntil kajakken ,får de fullstendig panikk og går rett nedover. En fantastisk sportsfisk, og den fisken vi fikk desidert mest av på turen. Målet om sledetur var allerede nådd for Joachim, og presset lå på oss andre.
Målet var altså en såkalt sledetur med kajakk i de tropiske farvannene, og de ble det til slutt flere av. Drømmeartene var Stor Cubera Snapper, Rooster og Yellowfin Tuna, helst fra kajakk og aller helst av det grove kaliberet. Etter at dagen var omme hadde vi alle heldigvis fått fisk, men vi oppdaget at fisket var mye mer labert i dag enn første dagen da vi fisket fra båt. Vi merket også på fysikken at denne fort kunne vært både fem og seks hakk bedre enn det den i realiteten var. Åtte timer i kajakk med popping og speedjigging krever sin mann, spesielt om man skal fiske effektivt.
Etter hvert som dagene gikk, ble artslistene utvidet og vi kunne notere oss Barracuda, Jack Crevelle, Pompano, Rainbow Runner, Yellowfin Tuna, Cubera Snapper, Bonito, Garfish, Blue og diverse andre bunnfisk. Mye spennende. En av turens desiderte høydepunkter for undertegnede var når en Greybar Grunt bet på. Vi visste ikke hva det var da, og hverken guiden eller lokalbefolkningen hadde sett denne før, så å være den første på campen som fikk en slik – og da på toppen av alt fra kajakk – var spennende for undertegnede.
Etter hvert fikk jeg sendt inn bilder til Sport Fishing Magazine, og den ble tatt med der i en spalte som går på å få identifisert sjeldne fangster.
En ting var det fantastiske fisket på stedet. En annen ting var den fantastiske naturen, og da kanskje spesielt det marine miljøet. Daglig kunne vi se hvalhai, havskilpadder og skater som rett og slett fløy over vannet, virkelig et majestetisk syn som dessverre var nesten umulig å fange på kamera. Rett og slett rå opplevelser.
Hvalhai filmet fra kajakken under vann:
Den dagen på campen som skulle bli den største og beste, var vi derimot ikke i kajakkene. Da var vi i båt, et godt stykke offshore, og det var da den kanskje villeste episoden i min sportsfiskerkarriere inntraff.
Målet var black marlin, og det skulle vise seg å bli fast fisk opptil flere ganger. Vi begynte fisket rolig med litt fiske etter bonito. Jeg fikk en liten en på ca. 1,5 kilo som var perfekt size til levende agn. Vi slapp den på haspelutstyr, og etter en gode 20 minutter smalt det til i stangen som det aldri før har gjort. Jeg fikk fristilt spolen slik at vi var sikre på at fisken ble kroket, og nå gikk det fort unna.
Jeg er sikker på at det forsvant 150 meter line fra haspelsnella i løpet av et par minutter. Og da skjedde det. Vi så en gigantisk Black Marlin hoppe opp bak båten, og med ca. 50 meter line igjen på snella, brøt det ut full panikk, og jeg må bare prøve å gjøre mitt beste i forhold til å gi fisken litt motstand. Dessverre gikk det som det måtte gå, og fisken slet av fortommen. Fisken ble estimert til ca. 200 pund – et flott eksemplar.
Etter en stund får vi kommet oss til hektene igjen, og vi rigger om til litt tyngre utstyr som er mer relevant i forhold til Marlin. Vi fisker opp en passelig agnfisk på 4-5 kilo, og sender denne ned i dypet. Etter 10 minutter smeller det på igjen, og jeg er sikker på at førsteutraset er på 400-500 meter. Thor Larsen, som var mannen som hadde vunnet loddtrekningen, ble utmattet i løpet av de fem første minuttene, og det kan jeg godt forstå. Stanga sto i full fleks i fem minutter, og vi måtte alle hjelpe til så han ikke skulle ryke på havet.
Etter det var det Joachim som tok over stafettpinnen. Fisken var en del roligere nå, og han kjørte den vel 10-15 minutters tid før han måtte gi seg, og jeg endelig skulle få ta over. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hold på, men kan si med sikkerhet at jeg også var utslitt etter 5-10 minutter.
Vi klarte likevel å få fisken opp til overflaten og ta i fortommen. Fisken var dermed offisielt landet, og vi kunne slippe jubelen løs. Når det er sagt så måtte vi fighte med den i 90 minutter til etterpå for å få den rolig nok til å frigjøre kroken. Rett og slett et eventyr fiskemessig!
Marlin-fighten i levende bilder:
Du kan lese mer om Dan André Aarsvold sine fiskerier på bloggen hans eller på Facebook-siden Mannenoghavet.