02De fleste har sikkert tatt en kikk gjennom et par polaroidbriller på et eller annet tidspunkt, og at disse bedrer sikten ned i vann nokså dramatisk, hersker det ingen som helst tvil om. Men hvordan fungerer egentlig det hele?
Av: Endre Hopland
Å bruke solbriller når en fisker har flere fordeler enn den rene beskyttelsen mot sollys. Alle som har fått en fiskekrok i kroppen vet nemlig at dette er rimelig kjipt. Tenk da bare hvor lite moro det er å få den samme kroken plantet i øyeeplet. Et par gode solbriller hindrer i stor grad dette. Nå er det selvsagt ikke i øyetregionen krokene skal være, men likevel ender de opp her nå og da. Når dette slår til, stiller du naturlig nok langt bedre med solbriller enn uten.
Det er likevel ikke krokskrekk som gjør at så mange fiskere er utstyrt med solbriller, selv når det ikke er sol ute. De bruker nemlig såkalte polaroidbriller, og det er slett ikke uten grunn. Disse fantastiske brillene hjelper deg nemlig å se både bunn og eventuell fisk mye bedre enn det du klarer til vanlig. Hvordan er dette mulig, lurer du kanskje på? Vi gir deg svaret.
Lys og bølger
Lys er som kjent bølger, og bølger svinger. Det vi oppfatter som lys er i realiteten svigninger i et elektrisk/magnetisk felt. Disse svingningene brer seg utover med lyshastigheten. Enkelt forklart er består det aller meste av lyset som treffer oss av lysbølger, og disse svinger i alle retninger.
Dette lyset omtales som upolarisert. Dersom lyset som treffer oss derimot bare har en bestemt svingeretning, noe som også skjer, omtales det som polarisert.
Polarisert lys kan lages på flere måter, men den enkleste av disse er å bruke et såkalt polarisasjonsfilter, som da altså er det glassene i polaroidbriller er laget av. Solbrilleglassene er satt sammen av lange, tynne krystaller som alle peker samme vei.
Disse krystallene absorberer alle lysbølger som svinger i samme retning som krystallene. Bølger som svinger andre veier slipper derimot igjennom. Dette vil i praksis si at dersom du bruker polaroidbriller, vil du bare oppfatte de lysstrålene som ikke følger samme retning som krystallene i brilleglassene.
Refleksjoner
Polariasjonsfilter for menneskelig bruk er i dag fabrikkproduksjoner, men det finnes faktisk slike filter ute i naturen, også. I omfattende skala. Vannflater omtales nemlig som naturens eget polarisasjonsfilter. Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jostein Riiser Kristiansen, skriver følgende om fenomenet på nettstedet Kollokvium:
– Når lys kommer inn på skrå mot en vannflate, vil noe av lyset reflekteres, mens resten av lyset passerer ned i vannet, der det for eksempel lyser opp en rekordørret. Hvis du som fisker kikker på skrå ned mot vannet på utkikk etter monsterruggen, vil du derfor se en blanding av fisken under vannet og forstyrrende refleksjoner av busker og kratt som befinner seg over vannet. Det viser seg at lysbølger som svinger parallellt med vannflaten vil reflekteres i større grad enn lys som svinger i motsatt retning. Når lyset fra busker, kratt og storørret treffer øyet ditt, vil altså busk- og kratt-lyset svinge parallelt med vannflaten, mens ørretlyset svinger i motsatt retning. Dersom fiskeren har polaroidbriller der de lange krystallene ligger på tvers, altså parallelt med vannet, vil derfor brillene filtrere bort busker og kratt, og ørreten vil tre klarere frem.
Polaroidbriller kommer i mange forskjellige modeller og prisklasser, og hva en velger å legge i et par må selvsagt være opp til den enkelte fisker. Men at slike briller fungerer, og ofte gir deg fordeler når du er på jakt etter fisk på grunt vann, det er det liten tvil om. Noe å ønske seg til jul, kanskje?