Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.
Av Erik Grimsøen, Team Colibri
Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden.
Laksen skal leveres ut med en «Food Truck» til skoler så elevene kan spise den «sunne» laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.
At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?
Litt om godeste Mads og hans bedrifter:
Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak seg har han flere konkurser og tvangsoppløsninger, så om ikke alarmklokkene ringer nok kan kanskje denne listen få de i gang:
- Fjord og Hotelskip AS, tvangsoppløst
- Muster AS, konkurs
- Lusterrutene AS, Konkurs
- Lavprisfergene AS, konkurs
- Fjordrutene AS, tvangsoppløst
- Hotel, Hybel og Studentskip AS, tvangsoppløst
- Norwegian Fjord Steamers, nedlagt
- Oslofjordrutene Ltd, nedlagt
- Travel Hotel AS, nedlagt
Informasjonen er offentlig og tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Det offentlige selskapsregisteret på nett går ikke lengre tilbake enn til 2000, så hva som ligger i mannens kjølvann før dette er uvisst. Men historikken fra 2003 og til i dag er ikke oppløftende. Via hans egne nettsider kan man lese den ene solskinnshistorien etter den andre, om verdens minste cruisebåt og bussruter i Afrika for å nevne noe. Mads omtaler seg selv som en med: «…grundig erfaring fra forretningslivet…. ballast av praktisk og teoretisk økonomisk kunnskap».
At mannen har ballast og erfaring må jeg si meg enig i, listen med konkurser og tvangsoppløsninger viser tydelig at han har lang erfaring med ting som går dårlig. Nettsiden hans viser solskinn og godt vær, historikken i offentlige register viser noe helt annet. Kommer det til å gå bra denne gangen?
Undertegnede skulle nå fortsette med en kikk på selskapet som oppgis å skulle gjennomføre dette, Fjord Visjon Lax, men dette selskapet eksisterer ikke i Brønnøysund. Det er umulig å verifisere om Mads har med seg flere (og forhåpentligvis mer kompetente) på laget eller hva egenkapitalen er. De eneste stedene Fjord Visjon Lax finnes er i diverse artikler hvor Mads sine planer omtales. Derimot finnes selskapet Norwegian Fjord Visjon Ltd hvor nettopp Mads er eier og hvor virksomheten har vært drift av båten Fjord Visjon (kjent fra DENNE NRK-serien). Regnskapstall for selskapet er ikke offentlige da dette er et NUF, men båten har vært forsøkt solgt.
I saken i Moss Avis av 30.12.16 siteres Mads. Nå vil det ikke være første gang noen feilsiteres, noe man må ha i bakhodet her. Dessverre er artikkelen lagt bak en betalingsmur, men undertegnede har lest den og her gjengis noen av sitatene:
«Avfallet vil bli hentet ut av merdene…»
«Forholdene i vannet rundt Horten gjør at lusen ikke vil feste seg på fisken…»
«..strømmene i Oslofjorden er dobbelt så sterke som i nord. Noe som gjør at eventuelt avfall ikke blir liggende på bunnen.»
At avfall skal hentes ut av merdene er bra, men dette forutsetter lukkede merder. Da stusser jeg på de to neste uttalelsene, for i en lukket merd er ikke lus et problem (uavhengig av «vannforhold») og det blir ikke avfall under merdene. Påstanden om at strømmen i Oslofjorden er dobbelt så sterk som noe annet sted er så tåpelig at det må dreie seg om en feilsitering, så den skal vi la ligge.
Men det fremstår som underlig at man i en prosess som har nådd punktet for avlevert søknad ikke har bestemt seg for hva slags merder som skal brukes? På den ene siden snakkes det om forhold forbundet med lukkede merder, og på den andre siden snakkes det om forhold forbundet med åpne merder.
Samtidig finnes det ingen offentlig informasjon om hvordan stillehavsøstersen skal sankes inn, eller hvordan den skal gjøres om til egnet fiskefor. Østersen vokser tett på fjell og stein, så undertegnede er undrende til hvordan denne skal sankes inn i industriell skala uten skade på øvrig bunn, tang og tare.
Det som derimot kommer frem er at Mads mener «Biologien tar hevn om du gjør noe galt…». Da er det litt pussig at han også siteres på at fosforutslipp i sjøen ikke er noe problem fordi «sånn sett skulle det ikke vært noe fisk i sjøen da.» At Mads ikke forstår at fosfor produsert av naturlige fiskebestander balanseres av naturen, mens fosfor fra 1.000.000 fisk på et område på 200X800 meter får konsekvenser, kan tyde på at hans kunnskaper om biologi bør suppleres.
Lokal verdiskapning
Mads er tydeligvis opptatt av lokal verdiskapning, og det er beundringsverdig. Videreforedling later det til at Mads skal gjøre lokalt, OG verdiene skal bli igjen i lokalmiljøet. «…profitten blir liggende igjen i lokalområdet» siteres Mads på. Hvordan profitten skal bli igjen lokalt sier han ingenting om. Profitt, eller utbytte eller fortjeneste om du vil, er normalt noe som går til selskapets eiere.
Siden selskapet (Fjord Visjon Lax) ikke eksisterer, og det derfor ikke er mulig å si noe om hverken eiere eller struktur for fordeling av utbytte, er det ikke mulig å verifisere denne opplysningen. Det kan selvfølgelig tenkes at Mads ønsker å drifte dette via en stiftelse hvor overskuddet nettopp distribueres lokalt. Det kjedelige med stiftelser eller andre organisasjonsformer som hindrer at eierne får utbytte, er at de nødvendigvis ikke er særlig attraktive investeringsobjekter.
Skyter du inn penger i et prosjekt, ønsker du nødvendigvis å få tilbake investeringen din, pluss en fornuftig avkastning. Hvordan Mads skal finansiere noe som ikke gir tilbake penger til investorene, sier han ingenting om.
Hva jeg frykter
Hvorfor er jeg så skeptisk her? Bør ikke en gründer med gode ideer få prøve seg, og er det ikke bare rettferdig at også Oslofjorden får sitt oppdrettsanlegg?
For å begynne med det siste, så må jeg si meg enig med at når man først skal ha oppdrettsanlegg, og dersom Oslofjorden som lokasjon skulle være egnet, så er det naturlig at også Oslofjorden bidrar med arealer for dette. Selv om det går ut over et anseelig antall mennesker, inkludert undertegnede.
Gründere er viktige, gode ideer og alternativ tenkning er viktig. Men det er også viktig å holde hodet kaldt, analysere eventuelle konsekvenser og vurdere risiko. Med den svært begrensede kunnskapen vi har om Mads og hans ideer per i dag, fremstår risikoen her som abnorm.
Konsekvensene av et oppdrettsanlegg basert på åpne merder med 1.000.000 laks i 5-kilosklassen rett i innløpet til Norges beste sjøørretfiske er lite hyggelige. Lakselus eksploderer med vanntemperatur, og med et anlegg smekk fult av lus der deler av vannstrømmen inn til Oslofjorden går, kan dette påvirke sjøørretstammene i hele Oslofjorden. Her legges det ned tusenvis av dugnadstimer og betydelige beløp hvert år i utsettinger og kultivering, en innsats som fort kan bli pulverisert.
Oslofjorden har slitt med vekslende vannkvalitet, men det siste 20-30 årene har det vært en betydelig og godt merkbar forbedring. Da fremstår det som korttenkt å legge et flytende produksjonsanlegg for kloakk der. Jeg etterlyser mer informasjon om teknologien man ønsker å benytte,
Selv om anlegget viser seg å være basert på lukket teknologi, vil det være en fare for forurensning. Området rundt øya fryser til med ujevne mellomrom, og de delene av anlegget som skal ligge ute om vinteren må tåle tilfrysningen og ikke minst isgangen. Is i saltvann er i bevegelse, og kreftene kan bli svært store. Jeg etterlyser mer informasjon om hvordan man skal sikre anlegget, samt hvilke planer man har for opprydning dersom isen skulle ødelegge anlegget.
Med Mads noe brokete historikk innen business, må risiko for fallitt tas med. Hvilke garantier gis for opprydning etter en eventuell konkurs? Jeg etterlyser igjen mer informasjon.
Oppsummert:
Mads er sikkert en hyggelig fyr og har opplagt mange gode ideer. Men avisartiklene etterlater et inntrykk av at han ikke vet hva han skal drive med eller hvordan det skal gjennomføres. Hans historikk innen næringslivet tyder på at det er slik han pleier å gjøre det, kjøre på uten videre forståelse for bedriftsøkonomiske realiteter.
Legg til at Oslofjorden er Norges største put and take-vann for ørret, og den viktigste arenaen for båtliv generelt og sportsfiske spesielt i Norge, og hele prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt.
I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
(Innlegget ble først postet på Team Colibri sin egen blogg.)