Balansepilken er en type agn enkelte aldri blir fortrolige med, selv om det med jevne mellomrom dukker opp artikler som handler om hvordan en fisker abbor med nettopp balansepilk. Dette er en slik en.
Av: Iver Maudal
La det være sagt: Vil du ha masse fisk uansett størrelse og liker at det napper så ofte som mulig, bruker du heller pimpel eller mormysjka. Balansepilken er derimot lagd for å sortere ut den større abboren, fra halvkiloen og oppover, gjerne over kiloen også. Men vær forberedt på mye dødtid. Det kan gå lang tid mellom hvert napp. Det skal sies at denne redskapen også kan brukes til større ørret og røye, men det får andre fortelle om.
Råd om utstyr hører med, og jeg gjentar det andre har skrevet før: Til større abbor kan balansepilker på 5-7 cm brukes. Farger er også et tema, og det kan være greit å være utstyrt med pilker i både byttefiskfarger (sølv/blå eller med mørke tverrstriper) og «fantasifarger» (har du noen gang sett ei fluoriserende rød laue?).
Når det gjelder annet utstyr, glem de letteste pilkestikkene og den tynneste sena. Pilkestikka bør være av den litt kraftigere typen, med ordentlig håndtak, stor spole og stiv klinge. Sena bør være 0.20-0.25 mm. Under fiske med balansepilk kan mindre gjedder bli en hyppig bifangst, og derfor liker mange å bruke fortom på de dagene gjedda viser seg å være sulten. Tjukkere fluorkarbon (0.30-0.40 mm) eller tynn, myk stålfortom er antakelig best. Isboret bør være minst 150 mm i diameter, for kilosabbor har pukkelrygg.
Det viktigste å tenke på hvis du vil ha stor abbor, er rett sted og rett tid. Når det gjelder rett sted, kan det være enkelt. Velg et vann der abboren har nok av byttefisk å gumle på, og der det jevnlig tas større abbor. Rett tid er vanskeligere. Ingen som lever på land kan forutsi når og hvor abboren er i spisehumør. Ikke Snåsamannen engang.
Morgen og ettermiddag kan være bra, men dette er ingen absolutt regel. Du må rett og slett være der når det skjer. Det er lettere sagt enn gjort, for abbor spiser neppe sju dager i uka om vinteren, og ikke alltid når du har tid til å fiske. Kanskje spiser den torsdag formiddag mens du er på jobb. Når abboren ikke spiser, må du forberede deg på blanking, eventuelt bytter du til pimpel og trøstefisker noen mindre eksemplarer. Kanskje får du stor fisk på den redskapen også. Min største abbor er tatt på pimpel, nemlig.
Det er opplest og vedtatt at snøfri is og høytrykk er det beste. Likevel bør du ikke legge for mye vekt på dette. Ting blir aldri perfekt, og du finner alltid noe som tilsier at en heller burde blitt hjemme, som vindretning og månefase. Når var det både snøfri is og høytrykk sist du hadde mulighet til å fiske? Da er det bedre å dra ut når du kan og vil.
Så står du en morgen og skuer utover det rette vannet. Forhåpentligvis uten snø på isen, og på en dag meteorologene har greid å få tak i noe høytrykk. Hvor holder abboren til? Noen holdepunkter når det gjelder plasser kan leserne få: Å sette seg i sivkanten har sjelden noe for seg. 4-8 meters dybde er vanligvis gangbart, og det innebærer gjerne at du må fiske lengre fra land. Frittliggende grunner og dypkanter er kjente oppholdssteder for stor abbor.
Vel framme borer du et hull, og snart sirkler balansepilken ned mot bunnen. Vel nede kan den godt dunkes mot bunnen et par ganger. Dette kan lokke fisk. Sveiv opp så pilken går klar av bunnen, og gjør noen lokkedrag. Ta gjerne litt mer i enn du ville gjort under fiske med pimpel. Lokkedragene får pilken til å bevege seg ut til sida, og så pendle tilbake til utgangspunktet. Husk noen sekunders pause mellom hvert lokkedrag. En annen teknikk er å gjøre en serie med mindre napp. Da hopper pilken rundt i sirkel.
Å fiske seg oppover i vannet er vanlig, og klokt når storabbor er målet. De kan svømme høyt i vannet, også om vinteren. Derfor bør du fiske gjennom alle vannlag. Begynn rett over bunnen. Sveiv så opp en meter og fisk noen minutter der. Sveiv opp en meter til og la balansepilken drive rytmisk sportsgymnastikk igjen.
Fortsett slik til pilken befinner seg rett under iskanten. Det var akkurat der den sto, 600-grammeren i det lille skogstjernet, som gjorde at jeg innså at fiske med balansepilk faktisk har noe for seg. Jeg kan fortsatt se for meg øyeblikket der abboren sluker den lille gule og røde fristelsen med skarpe kroker.
Er det lite aktivitet under isen, kan isfiske etter stor abbor være like begivenhetsrikt som sakte-TV. Husk da at fiske etter stor abbor er en tidkrevende prosess. Ikke gi opp om én tur ikke gir annet resultat enn frisk luft. Hver eneste fisketur øker sjansen for å komme i kontakt med den store. Og veien fram til målet kan være opplevelsesrik.