Lysingbestanden har hatt en markant oppblomstring langs kysten vår det siste tiåret, og lokalt finner vi stadig nye plasser som huser den råeste predatoren i våre farvann.
Hvis jeg skal gjøre en helhetsvurdering blant de norske fiskene, havner lysingen helt på toppen av kulhetsskalaen. Med svær kjeft med hundrevis av sylspisse tenner, strømlinjeformet sølvkropp dekket av store drageskjell, latterlig matlyst, enorm fightervilje og magiske egenskaper på middagsbordet, er det noe skikkelig unorsk over hele fisken. Legg til det faktum at lysingen vokser seg stor og brutal, og kan være verdens kjipeste og mest småspiste fiskeart når den bare vil, og du har med en komplett sportsfisk å gjøre.
De siste årene har vi leitet mye etter lysingen lokalt, og den dukker altså opp på stadig nye plasser. Denne uken var jeg utpå et par timer for å teste en ny stang (mer om denne testen kommer senere), og ikke minst et nytt område vi har snakket om å prøve en stund.
Det blåste godt der ute, men to fornuftige drift fikk jeg gjort før jeg kjørte inn i fjorden, igjen. Disse gav akkurat det svaret vi på forhånd hadde håpet på.
Lysingen vandrer mye opp og ned i vannsøylen, og finnes på mange forskjellige dyp. Dagens første hugg kom på en hel makrell, fisket langs bunnen på 90 meter. Dette kjentes ut som en bra fisk fra begynnelsen av, og det var det, også. Opp fra dypet kom etter hvert en fin lysing sigende, og selv om kondisen ikke var helt på topp, var fisken likevel langt ifra tynn. Vekten viste også gode seks kilo , og vi var i gang.
Tandemriggen ble egnet opp med en ny hel makrell, og fem minutter senere var det fisk på gang igjen. Denne gangen var det en lysing i firekilosklassen som hadde tatt, og mistanken om at dette faktisk kunne være en lysingplass var i aller høyeste grad bekreftet.
Det andre og siste driftet gjorde inntrykket av plassen enda bedre. Først hugg det en fisk som gav god motstand, og som i land ble veid til 7060 gram. Den samme agnfisken ble sendt ned igjen, og ikkke lenge etter lå en lysing støypt i samme form i stampen. Denne ble veid til 7120 gram. Begge fiskene var i topp kondisjon, med breie rygger og store vommer. Det er liten tvil om at de spiser godt her hos oss.
Med rundt 25 kilo lysing i stampen etter en god times fiske, gav jeg meg etter fisk nummer fire. Jeg hadde fått svaret jeg håpte på, og massevis av flott matfisk på kjøpet. Ting kunne absolutt vært verre…