For halvannen uke siden ble Julian Henriksen norgesmester i isfiske for yngre juniorer, men allerede helgen etter var han ute på Mjøsa-isen igjen. Her forteller han om en ørrettur utenom det vanlige.
Klokka var satt på 05.20 denne søndagen. Det er ikke ofte jeg står opp så tidlig en søndag, men når det står fisking på programmet er det aldri noe problem. Etter at jeg vant NM i isfiske for junior, fikk jeg lyst til å fiske på et par gode plasser ved Biri vi ikke kunne fiske på forrige helg, siden NM lag hadde fisket der på lørdag.
Vi hadde en plan om å forsøke oss etter ørrete. Dette er ikke lett siden Mjøsa er stor, men trua hadde vi mens vi satt i bilen og spilte ørretdisco. Vi var fremme på isen klokka 07.15, og det er ikke ille det. Akebrettet var fullpakket med isborr, pilkekasser, varm drikke og mat – elgkarbonader som senere skulle grilles.
Snøret var i vannet rett før klokk 08.00. Det var tregt bett på abboren, men vi landet to stykk i løpet av første timen. Grove, flotte fisker.
Vi hadde rigget to stenger til utsett med krøkle som agn. Krøkle er den agnfisken ørreten beiter mest på. Ved siden av utsett, hadde vi rigget stang med balansepilk, og en meter over denne en «dropshot». Vi fisket på 20 meters dyp. Det vil si: Jeg startet der, og fisker meg oppover i vannet. Plutselig hugg det til på pilken min ca. 10 meter under isen.
Jeg skrek til fattern om at jeg trengte hjelp. Jeg har aldri kjent en fisk som dro sååå hardt. Etter 10 minutter opp og ned, kunne fattern endelig ta tak i fisken . Jaaaa! En stor, fin ørret på 2 kilo. Det er PB for meg på isen på ørret.
Jeg er veldig opptatt av C/R, da jeg får en god følelse inni meg når jeg ser fisken svømme videre i det fri. Denne ørreten hadde dessverre slukt skikkelig, og kroken hadde satt seg inne i gjellene slik at den blødde. Derfor måtte vi drepe den. Blir en bra middag en dag.
Vi plukket en og annen abbor, men det var tregt. Plutselig var det en fisk som tok knallhardt på pilken min igjen, og denne gikk enda verre. Det viste seg at det var nok en ørret, men denne satt i halen. Ca. 1.8 kilo. Fisken var uskadet, så vi satte den tilbake.
Fattern bare ristet på hodet over at jeg hadde fanget to ørretter på balansepilk. Etter tre timers fiske skrek det i utsett-stanga til fattern, også. Vi løp til, og der satt det nok en ørret. Dette var PB på isen for hans del, så han var kjempeglad.
Klokka hadde blitt 12.30, og det var tid for lunch og grilling av elgkarbonader. Dette smakte utrolig godt i det fine fiskeværet. Abboren var treg resten av dagen også, og vi måtte borre, borre og borre. Vi plukket til sammen syv abbor og en stor sik før vi gav oss. Strålende fornøyde vendte vi nesa hjemover. Denne dagen vil vi ikke glemme så lett.
– Julian
(Denne saken ble først publisert hos vår gode samarbeidspartner Pikewallis)