De siste årene har Cindy Anita Arnesen og Kent Skaje brukt flere dager av sommerferien på jakt etter kveite i Trøndelag. I år var det en helt annen art enn kveite som reddet turen nordover.
Av: Kent Skaje, Pikewallis
Kveitejakten har etter hvert slitt litt på selvtilliten. Det er langt mellom fiskene, og det er som regel lite strøm eller drift i sjøen om sommeren, noe som i seg selv gjør at fisket er ekstremt kilent og vanskelig.
Av gammel vane setter jeg på en diger kveitejigg fra Storm denne fiskedagen. Cindy klarer å bryte mønsteret, og setter på en Svenskepilk med en rød gummimakk som opphenger. Vi har lagt oss til ved en frittliggende grunntopp litt ute i havet, og dybder fra 20 til 130 meter gjør at det kan stå alt fra kveite til storsei og torsk her. Dette området formelig koker av småsei og makrell, så her må vel noen av havets større predatorer være på plass?
Denne dagen har vi et vanvittig driv på båten. Det ligger godt i overkant av en knop, som for årstiden er veldig bra. Etter at vi har fått justert driftet vårt slik at vi driver greit langs kanten på grunntoppen, hugger det på pilken til Cindy.
Vi skjønner raskt at dette må være en art vi ikke har vært borti før. Den oppfører seg rett og slett merkelig. Den gjør tunge rusninger mot bunn som en kveite, med kraftige hoderistinger, men den kommer også oppover som en kule…
Resten av historien, og gode 13 minutter med film, leser du hos vår datterside Pikewallis.