Familiene Hognes og Finstad/Nygaard har på ny vært på tur i den norske fjellheimen, og denne gangen er det vakre Snåsa som har fått besøk.
Av: Gudmund Nygaard, Fishspot/Alle foto: Fishspot
Ny sommer og nye eventyr planlagt. Det har gått ganske nøyaktig ett år siden forrige gang «flokken» var på tur, og denne gangen er det fjellene i Snåsa som skal besøkes. Vi vet at Snåsa har store villmarksområder fulle av gode ørretvann, og dette må undersøkes nærmere.
Turfølget består som tidligere av Vetle Nygaard(10), Eli Finstad, Vårin Hognes (8), Christian Hognes, Sindre Nygaard (7), Ingebjørg Hognes, Signe Hognes (11), Neadalens Tina (10) og Gudmund Nygaard (bak kamera).
Her er hele turfølget klare for oppstart. Ca. halvparten av har fått med seg at dabbing er populært.
Så var det bare å starte og gå. De første kilometerene gikk langs vei. Ungene er blitt et år eldre, og det medfører et større ansvar for å bære eget turutstyr som sovepose, drikkeflaske og ekstra klær. Alle hadde godt tilpassede sekker på mellom 30-40 liter.
Første kvelden ble det servert en enkel men velsmakende middag som falt i god smak.
Noen mente at ekte «villmarkinger» alltid tar morgenbad. Den eneste som mente det, var den som gjennomførte det.
Definisjonen på et bad (ifølge «villmarkingen») er at hele kroppen må under.
Her studeres dagens rute. Ungene er blitt ivrige til å følge med på kartet både i forkant og underveis.
Klart for avgang for dagens etappe. Det tar sin tid å pakke ned hele leiren når alt skal ryddes sammen og stappes ned i sekken.
Modellen med rasjonering av godteri har vært en suksess på alle våre turer. Ungene får utdelt tre poser med rasjoner for 2–3 dager. De får utlevert alle posene, så de må selv planlegge hvordan og når dette fortæres. Videre foregår det en del bytting og forhandlinger. Fem biler er lik en KitKat, to kjærlighet på pinne er lik en mini Snickers osv.
Det første som må rigges opp når vi ankommer ny leirplass er fiskestenger. Da har ungene også noe å gjøre mens vi rigger opp telt.
Etter noen få kast kunne Vetle posere stolt med denne flotte ørreten.
Her fant vi en veldig fin leirplass på en kolle.
Neste stopp var Gaundalen Fjellgård hvor vi lunsjet.
Lunsjen bestod blant annet av kortreist ørret.
Rett før vi skulle gå videre kom det et par kraftige «tordensmeller» og det var lett å se hvilket vær som var på vei. Kanskje vi skulle vente litt med å gå videre…
Vi var så heldige at vi fikk lov å innta hytta på gårdstunet på Gaudalen som venteværelse. «En god vandrer hviler når han kan og går når han må».
Vi fant flere rypekull underveis. Det kunne se ut som om det var ganske mange kyllinger i hvert kull men det var ganske stor forskjell på hvor store kyllingene var.
Det tar ikke lang tid fra vi stopper til alle ungene er i full gang med fiske.
Her var det mange fisk å se, og spenningen var til å ta og føle på. Det frodige og grønne fjellandskapet er et vakkert særpreg i Snåsafjellene.
Det tok heller ikke lang tid før Sindre hadde fast fisk på kroken.
Fornøyd fisker med flott ørretfangst.
På dette vannet fikk alle barne flere fisker hver. Her ser vi Vetle med en av de fiskene han fikk.
Tina er en svært rutinert turdeltaker og stortrives på tur, enten vi går eller er i leir.
Forberedelser til dagens middag. Her bakes og stekes det brød.
Her er hovedretten på plass i panna.
Her har «oppvaskmaskina» gjort jobben etter herremåltidet.
Her har Eli fast fisk av grei størrelse på kroken, men denne fisken glapp.
Tja, går det an å få det så mye bedre?
Vi hadde mye bra fiske underveis på turen og fisken var av prima kvalitet.
Tina sovnet midt i kapitelet hun holdt på å lese.
Dette ser ut som en en reklame for telt, men et romslig og vanntett telt er en fordel på en ukestur.
Oppe på fjellet møttes to «kalveflokker», usikker på hvem som syntes hvem som var rarest.
På fjellet fantes også akebakker som måtte testes.
Heggsjøen som var denne dagens mål.
Vi har blitt avhengig av tarpen som vi bærer med oss. Den er suveren både i forhold til regnvær og vind da det er plass til alle under den. Den kan også brukes som seil for å lage skygge.
Kveldsutsikt over Heggsjøen fra leirplassen.
For noen fristet det med bading i det varme sommerværet.
Andre bikka seg under en busk med en god bok.
På kvelden var det fint å slappe av ved bålet.
Bekkekryssing er en nødvendighet. Det går som regel helt fint, men vi hadde en deltaker med et skikkelig mageplask på denne turen.
Etter en fantastisk uke i Snåsafjellene er vi tvunget til å sette kursen hjemover. En uke går så alt for fort, neste år har vi allerede bestemt at vi skal legge på et par dager ekstra.
Kort oppsummering fra en uke i Snåsafjellet:
En uke går som sagt altfor fort, men det er jo et tegn på at vi har hatt det veldig bra. Det gjaldt for alle i turfølget. Nå var vi veldig heldige med været, men vi hadde nok klart oss bra uansett.
Vi opplevde tidvis et veldig godt fiske. Alle ungene fikk mange fisker i løpet av uka. Vi så også fisk som var atskillig større enn de vi fikk. Noen av disse igjen var fisk på over 2 kilo!
For en østerdøl som er vant til hvite fjell dekket av reinlav, var det fascinerende og flott med grønne fjell. Det gav turen en ekstra dimensjon. En annen ting som også var litt uvant var at det var en del myrlendt terreng. På Østlandet er det gjerne myr der det er flatt, i Trøndelag har de også myr i oppoverbakke. Dette er ikke noe problem, men krever godt fottøy, samt at noe terreng blir litt tyngre å forflytte seg i.
På turen traff vi noen andre fjellvandrere på Gaundalen, ut over dette så vi ikke andre folk på hele uka. Vi fikk «villmarksfølelsen» fra dag en og den hadde vi hele uka igjennom.
Snåsa kan uten tvil by store områder som i stor grad fremstår som «urørte» perler. Fiskemulighetene er fantastiske med ørret av prima kvalitet i nesten alle vann, tjern og vassdrag. Her finnes fiske for alle, enten du er 7 år og er suverent fornøyd med en ørret på 3 hekto, eller om du er over 40 og er på jakt etter fisk på 3 kilo.
Vi har egentlig som mål å besøke et nytt område for hvert år, men vi ble ikke ferdige med Snåsa i år. Neste års tur er allerede planlagt og mye skal til om det ikke blir fjellene i Snåsa to år på rad.