Norsk strøm er big business, og det hele går på bekostning av elvene våre og dyrelivet disse huser. Som vanlig trumfer storkapitalen naturen.
Av: Endre Hopland
Vi har for lengst gjort oss avhengige av strøm her i landet, og i Norge er det vann- og kullkraft som forsyner de aller fleste av våre mer enn 4,1 millioner bygninger med lys, varme og underholdning på årlig basis. Slik vil nok de aller fleste nordmenn ha det også i fremtiden, og det er på det reine at en del elver og fosser må temmes og legges i rør for at denne velstanden skal kunne opprettholdes.
Det mange likevel ikke tenker over er at de norske kraftprodusentene ikke nøyer seg med å produsere strøm for egne innbyggere. Det er nemlig gode penger å tjene på strøm på det internasjonale markedet, og som vanlig er det naturen som blir skadelidende når de rike skimter profitt i horisonten og får nye dollartegn i øynene.
Hooked har fått tilgang til en rykende fersk rappport fra Multiconsult, og denne forteller i klare ord hva som faktisk skjer med de vassdragene som blir bygd ut for kraftproduksjon. Såkalt effektkjøring gjør mest skade.
Effektkjøring er i klartekst en type vannkraftverkdrift som medfører at kraftverket startes og stoppes ofte og hurtig, noe som igjen fører til hyppige endringer i vannføring, vannstand, vanntemperatur og vannkjemiske forhold sammenlignet med normaltilstanden. Hensikten med dette er i hovedsak stabilisering av strømnettet med et mål om økt inntjening ved produksjon og salg av strøm i perioder med høy etterspørsel og gunstig pris.
Les også: Her får lakseyngelen sitt første møte med Loneelva (Hooked+)
Multiconsult konkluderer bastant med at effektkjøring har store negative konsekvenser for elvene der dette praktiseres.
– Felles for alle regulerte vassdrag er at effektkjøring gir betydelige negative miljøkonsekvenser for vannmiljøet. Viktige økologiske konsekvenser for vannmiljøet som følge av effektkjøring er stranding av ungfisk, insekter og bunndyr i forbindelse med raske vannføringsreduksjoner. Dette kan medføre reduserte bestander og dermed også biologisk produksjon i vassdragene, heter det i rapporten.
Økt energibruk og endringer i kraftmarkedet, spesielt etter Energiloven av 1990, har drevet frem en økt forekomst av effektkjøring i norske kraftverk. Med økende elektrifisering i samfunnet og kobling mot markeder med høy volatilitet og lav andel fornybar energi, vil trolig driften av vannkraftverkene også i fremtiden i større grad bli styrt av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen.
– Effektkjøring kan også gi negativ effekt på livsvilkårene til bever og oter, mens bunndyr- og fiskespisende fugler kan oppnå økt næringstilgang. Det er forsket mye på konsekvenser og avbøtende tiltak i laksevassdrag, mens kunnskapsmangelen er betydelig for innlandsfisk og akvatiske økosystemer i innlandet, heter det i rapporten.
Samfunnets forbruk av elektrisitet varierer som kjent mye i løpet av et år, og det er derfor behov for at kraftproduksjonen til enhver tid balanserer strømforbruket.
– Samtidig er det gunstig for den enkelte produsent å selge kraft i perioder der etterspørselen er stor og prisen gunstig. Kraftmarkedet er også i endring, blant annet som følge av økt elektrifisering i samfunnet generelt og økende eksport av strøm til andre land, heter det i rapporten.
Les også: – Vi krever større hensyn til laksen ved kraftrevisjoner
Det er gjennomført en rekke studier av miljøeffektene av effektkjøring både i Norge og internasjonalt. Noe av det mest omfattende og nyeste som er gjort i Norge er utført av Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN), et forskningssenter for miljødesign av fornybar energiproduksjon hvor SINTEF Energi, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er hovedforskningspartnere.
– Vannkraftbransjen er en viktig bidragsyter i dette forskningssenteret, og CEDREN har gjennomført to prosjekter hvor effektkjøring særlig har vært et sentralt forskningstema. Disse er EnviPEAK (Environmental impacts of hydropeaking) og HydroPEAK (Hydropower development for peaking and load balancing). Med bakgrunn i disse prosjektene har CEDREN gitt ut boken Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri (2016), heter det i rapporten.
I all hovedsak dreier denne forskningen seg om laksefisk, og da spesielt anadrom laksefisk. Dette skyldes naturlig nok den økonomiske og rekreasjonsmessige verdien som er knyttet til laks, ørret og til dels sjørøye. I tillegg til disse fiskeartene finnes det 30 andre fiskearter som lever i innlandsvassdragene våre. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for disse artene er svært mangelfullt, til tross for at mange av innlandsvassdragene er regulert til kraftformål. Det er også slik at effektkjøring er en like aktuell driftsform for disse kraftverkene som for kystvassdragene, der den anadrome laksefisken finnes.
– Med økende elektrifisering i samfunnet og kobling mot markeder med høy volatilitet og lav andel fornybar energi, vil effektbehovet i kraftmarkedet bare øke og driften av vannkraftverk i større grad styres av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen. Miljøutfordringene knyttet til balansekraft og økt effektkjøring vil variere fra prosjekt til prosjekt, og kunnskapen omkring miljømessige effekter i regulerte vassdrag er begrenset. Spesielt i innlandet, der det ikke er laks, heter det i rapporten.
Multiconsult peker også på at negative konsekvenser av effektkjøring kan reduseres dersom det iverksettes tilstrekkelig gode avbøtende tiltak, og understreker også at miljøvirkningene av effektkjøring vil avhenge av kraftverkets plassering- og artsmangfoldet i vassdraget.
– Kunnskap om miljøkonsekvenser for laksefisk og insektfauna i anadrome elvesystemer vurderes som relativt god. Vannkraftbransjen har i stor grad bidratt til fremskaffelsen av denne kunnskapen, og deltatt aktivt i gjennomføringen av programmene, heter det.
Les også: Så lenge det er storørret er det håp, eller?
For laks og ørret vil effektkjøring altså kunne medføre stranding, tørrlegging og dødelighet, spesielt i unge livsstadier fra rogn til smolt. Effektkjøring reduserer også forekomsten av stabilt isdekke, noe som har negative konsekvenser for fiskenes overlevelse gjennom vinteren. Effektkjøring kan ellers medføre endrede temperaturforhold i vassdragene, noe som kan gi en negativ innvirkning på fiskens energiforbruk, vekstforhold og mattilgang.
– Mangel på stabilt isdekke synes å være av større betydning i nordlige vassdrag enn sørlige her til lands, og samlet sett har effektkjøring størst negativ effekt på overlevelsen til laksefisk i tidlige livsstadier. Slik dødelighet kan i noen tilfeller kompenseres ved redusert konkurranse om mat og plass hos de gjenlevende fiskeungene, og dermed også økt overlevelse i eldre livsstadier. Det vurderes likevel at effektkjøring vil gi negative effekter på bestandsnivå, konkluderer Multiconsult.
Effektkjøring om vinteren gir ellers sterkere bestandsreduksjoner enn effektkjøring sommertid. Stranding, tørrlegging og dødelighet hos vannlevende insekter og bunndyr som har nøkkelfunksjoner i økosystemene er også en alvorlig konsekvens av effektkjøring. isse dyregruppene har begrenset bevegelighet, og er derfor ekstra utsatt. Redusert mengde av disse artene vil naturlig nok gi negative ringvirkninger i form av lavere produksjon av fisk.
Les også: Det tas mindre enn halvparten så mye laks nå som for 30 år siden
Mandag 11. september går millioner av nordmenn til valgurnene. Det er selvsagt mange hensyn å ta når en skal avgi sin stemme, men dersom forvaltningen av de norske elvene betyr noe for deg, kan det være greit å merke seg hvilke partier som har åpnet for at kraftselskapene skal få bygge sine egne kabler til det utenlandske høyprismarkedet.
Det var Høyre, FRP, Venstre og KRF som endret Energiloven slik at produksjon av egne kabler ble åpnet for de norske kraftselskapene, og en trenger ikke være fødd på en helligdag for å skjønne at livet i de norske elvene vil lide mer og mer jo flere slike kabler som bygges.
Hooked skal selvsagt ikke legge føringer for hvordan folk skal stemme ved valget på mandag, men glem nå ikke naturen vår. Uten den kan vi egentlig bare pakke sammen og dra til helvete hele gjengen…