På Sklinnabanken er kveitene så fulle av miljøgifter at de er farlig å spise uansett størrelse Men det er lov å kaste de i sjøen igjen uansett tilstand.
Av: Endre Hopland
For halvannen uke siden gjorde Fiskeridirektoratet som kjent endringer i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. Med umiddelbar virkning ble det bestemt at all kveite på 200 centimeter eller lengre skal settes tilbake igjen. Om fisken er død eller levende spiller ingen rolle. Denne bestemmelsen gjelder for hele landet.
Les også: – Kveiter som behandles bra tåler gjenutsetting godt (Hooked+)
Samtidig ble det innført forbud mot kveitefiske i Norges økonomiske sone innenfor et avgrenset område av Sklinnabanken, som går langs Namdalskysten og et stykke sørover på Helgeland. Det er fremdeles lov å fiske i området, men da etter andre arter enn kveite.
Bakgrunnen for at maksmålet på 200 centimeter ble innført i hele landet, er at store og gamle kveiter har mye miljøgifter i seg, og derfor ikke er anbefalt som menneskemat. Hos mindre, og da altså yngre kveiter, er ikke dette sett på som et problem. Unntaket er kveiter fra den nevnte Sklinnabanken. Her er nemlig den mindre fisken full av miljøgifter også, noe Mattilsynet ikke har noen god forklaring på.
– Det er et merkelig område Sklinnabanken, og vi spekulerer veldig i hva det kan være som gjør at selv de små kveitene herifra har et så høyt innhold av miljøgifteret. Det er noe som er spesielt der, det må det bare være. Et såpass begrenset område med så tydelige forskjeller ser vi sjelden, men vi har ingen kunnskap som i dag sier at det må være sånn eller sånn, sier seniorrådgiver i Seksjon for fisk og sjømat hos Mattilsynet, Harald Nordås, ifølge NRK.
Det er ingen statshemmelighet at Haltenbanken og Sklinnabanken tidligere ble benyttet som dumpingplass, blant annet for for plastindustriavfall. Ifølge NRK var det også her den svenske bedriften Fosfat bolaget AB sendte flere tusen tonn klorerte alifatiske hydrokarboner over bord inntil de ble fersket i mai 1970.
Les også: – Vi er alle fang og slipp-fiskere
Hvorfor kveitene på Sklinnabanken er så fulle av miljøgifter er det altså ingen som vet med sikkerhet, men en trenger ikke akkurat være født på en helligdag for å skjønne at massedumping av giftig avfall antagelig spiller en rolle i ligningen, til tross for at det er lenge siden dumpingen skjedde.
Mattilsynet vil nå prøve å finne ut mer om hvor giften kommer fra, men inntil videre er det altså forbudt å fiske kveite i området, uavhengig av fiskens størrelse. I resten av landet må som nevnt all fisk over 200 centimeter settes tilbake igjen, død eller levende.
Fra et forvaltningsperspektiv er dette i utgangspunktet strålende nyheter. Store kveiter er nemlig store av en grunn, og genene til slike fisker ønsker en selvsagt å videreføre. Nå er det på ingen måte denne tankegangen som ligger til grunn for de nye maksmålreglene, men det spiller egentlig ikke så stor rolle. Det viktigste er at de store kveitene settes tilbake igjen.
Les også: Nå skal turistfiskereglene i Norge strammes kraftig inn
At fiskene skal tilbake igjen uansett tilstand er derimot en mindre smart formulering. Det er selvsagt skrevet på denne måten for å unngå at folk skal kunne spekulere i «uungåelig» bifangst eller påberope seg at stor fisk allerede var død da den ble landet, og akkurat dette er det selvsagt mening i. Men medaljen har som kjent alltid en bakside.
At en kveite som inneholder for mye miljøgifter til å bli menneskemat skal dumpes i sjøen, blir omtrent så bakvendtland som en får det. Er fisken i fin form og svømmer av sted vil det i de fleste tilfeller neppe være et problem, men dersom den allerede er død, serverer vi jo i klartekst andre sjødyr fiskekjøtt vi selv ikke tør spise.
Havets åtseletere tåler dette fint, men det er på det reine at vi her også gir ris til egen ræv. Miljøgiftene fra storkveitene forsvinner nemlig ikke selv om de er ute av syne. Tvert imot blir de sendt i sirkulasjon igjen gjennom andre, som igjen fort kan bli menneskemat eller føde for fisk og skalldyr som blir menneskemat. Noen som sa ond sirkel?
Les også: Nå skal alle kveiter over to meter settes tilbake igjen
Det er utvilosmt noen utfordringer knyttet til den nye maksmålregelen, men direktoratet skal likevel ha skryt for å ta grep, uavhengig av bakgrunn. Så håper vi de nye reglene blir respektert i fremtiden, selv om det nok vil ta tid før de får fotfeste. Senest i går annonserte en anerkjent, norsk sjømatforhandler at de hadde tilbud på flotte stykker av en 160 kilo tung kveite. Ifølge Mattilsynet inneholder altså en slik fisk så mye miljøgifter at den burde vært håndtert som spesialavfall. Da er 299 kroner kiloen stivt…